Småbarn med utviklingsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting
Forskningsfunn
|Publisert
Risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting øker i takt med hvor mange vansker barnet har. Det viser en studie av over 41 000 femåringer i Den norske mor og barn-undersøkelsen.
Resultatene fra studien viser at:
- 1 av 12 (8 %) barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker er utsatt for gjentatte krenkelser og erting, mot 1 av 36 (2,8 %) småbarn uten slike vansker.
- Barn med fem eller flere vansker har 17 ganger høyere risiko for å utsettes for erting og krenkelser sammenlignet med barn uten vansker.
Vanskene forskerne inkluderte var autistiske trekk, emosjonelle vansker, atferdsvansker, generelle lærevansker, oppmerksomhetsvansker og impulsiv atferd, motoriske vansker, språkvansker og og/eller hørsels- og synsvansker. Alle typer vansker øker risikoen for å utsettes for gjentatte krenkelser og erting.
Autistiske barn mest utsatt
Aller mest sårbare er barn med autistiske trekk, etterfulgt av barn med emosjonelle vansker og atferdsvansker. Barn med autistiske trekk har 13 ganger større risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting enn barn uten slike vansker. Minst utsatt er barn som har vansker med syn og hørsel. Men også disse barna har dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting.
– Mange barn med utviklingsvansker, emosjonelle- og atferdsvansker strever med å tolke sosiale situasjoner, mestrer ikke å henge med i leken, og kan misforstå andre barns intensjoner og motivasjon i samhandlingssituasjoner. Dette kan være en forklaring på at mange av disse barna oftere blir utsatt for erting og krenkelser sammenlignet med barn uten vansker, sier førsteforfatter av studien, Elise Øksendal.
Bekrefter tidligere studier
Denne studien bekrefter tidligere studier som også viste at barn med spesielle behov, barn med emosjonelle vansker eller atferdsvansker fra tidlig alder har en økt risiko for å bli utsatt for mobbing og krenkelser fra andre barn. Få andre studier har undersøkt krenkelser og erting med et så stort spekter av ulike vansker helt ned i fem års alder.
Om studien
Dette er én av verdens største studier av erting og krenkelser blant barn. Undersøkelsen omfatter mer enn 41 000 femåringer som deltok i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Blant disse hadde 18 prosent minst en vanske som ble rapportert av mor. Mor svarte også på om deres barn ble plaget eller mobbet av andre barn. Mødre som sa at deres barn ble mobbet eller plaget noen ganger eller ofte, ble inkludert i gruppen av barn som opplevde erting og krenkelser.
«Mobbing» kan forstås som gjentatte negative handlinger som utøves mot et barn som er fysisk eller psykisk svakere enn den eller de som utøver krenkelsene. I denne studien inngikk barn som opplevet å bli plaget av andre barn «noen ganger» eller «ofte». Derfor bruker vi betegnelsen «gjentatte krenkelser og erting» fremfor «mobbing».
Omfang og analysemetode
Forskerne undersøkte om krenkelser og erting økte med antall vansker uavhengig av hvilke vansker barnet hadde. Analysemetode var logistisk regresjon, justert for kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. Informasjon om sosioøkonomisk status ble gitt av mor under graviditet. Informasjon om barnets kjønn er hentet fra Medisinsk fødselsregister.
Kunnskap for barnehagelærere
Gjentatte tidlige krenkelser og erting kan ødelegge en god barndom og gi psykiske vansker senere i livet. Barn som er sårbare for å bli utsatt for erting og krenkelser i ung alder bør få særlig oppmerksomhet når det gjelder tidlig inkludering i lek og utvikling av vennskap. Forebygging og håndtering av erting og krenkelser bør begynne allerede i barnehagen. Barnehager bør ha egne strategier for å oppdage og håndtere erting og krenkelser. Spesielt bør foreldre og barnehageansatte være oppmerksomme på barn med utviklingsvansker, emosjonelle- og atferdsvansker. Mange av disse barna kan streve med både kommunikasjon, og forståelse av sosiale situasjoner. Slik kan de ha enda mer vansker enn andre småbarn med å fortelle om vonde opplevelser til voksne.
Kontakt
Studien er et samarbeid mellom forskere ved Folkehelseinstituttet, Statped og Universitetet i Oslo.
Kontaktpersonen er forsker Elise Øksendal. Hun er doktorgradsstipendiat ved avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet og seniorrådgiver i Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste)
Referanse
