Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Trygt med fast føde fra fire måneders alder

Dersom barnet ammes, har det ingen betydning om barnet starter med fast føde fra fire eller seks måneders alder. Sykdomsrisikoen er like liten, viser studier fra Folkehelseinstituttet.

illustrasjonsbilde av baby
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forskere ved Folkehelseinstituttet har i fire studier undersøkt om det er sammenheng mellom amming og risikoen for infeksjoner, astma, cøliaki og diabetes hos barnet. De har også undersøkt om det er sammenheng mellom slike sykdommer og tidspunktet for når barnet starter med fast føde.

Resultatene fra studiene viser at for barn som ammes, er det like trygt å starte med fast føde fra fire som fra seks måneders alder. Her er resultatene:

Amming og infeksjoner:

  • Amming beskytter mot infeksjoner de første seks levemånedene, spesielt gjelder dette for mage-tarminfeksjoner.
  • Etter seks måneders alder, fant forskerne ingen forskjell i sykehusinnleggelse for infeksjoner mellom barn som ammes og de som ikke ammes.

Amming, tetthet i brystet og astma:

  • Episoder med tetthet i brystet før tre års alder er sjeldnere hos barn som ammes lengre enn seks måneder.
  • Amming har ikke betydning for om barnet har astma eller ikke i skolealder.

Amming, cøliaki og diabetes:

  • For cøliaki og type 1 diabetes, spiller ikke varighet av amming noen rolle.

Fast føde:

  • Barn som ammes har samme risiko for infeksjoner, cøliaki og type 1 diabetes enten de starter med fast føde ved fire eller seks måneders alder.

Fullamming i fire eller seks måneder?

Resultatene fra disse studiene bekrefter funn fra tidligere forskning, og viser at det er lavere risiko for infeksjoner blant barn som får morsmelk sammenlignet med dem som ikke får morsmelk. Morsmelkens unike innhold gir beskyttelse mot infeksjoner før barnets eget immunsystem er fullt utviklet.

Men forskerne fant ingen støtte for at fullamming ut over fire måneders alder var forbundet med ytterligere redusert risiko for sykehusinnleggelse på grunn av infeksjon. I aldersgruppen 0–18 måneder ble 7,3 prosent av barn som var fullammet i fire måneder, innlagt på sykehus for infeksjoner, sammenlignet med 7,7 prosent blant dem som var fullammet i seks måneder eller mer.

Forskerne fant heller ingen forskjell i risikoen for astma i sjuårsalderen hos barn som ble fullammet fram til fire måneders alder sammenlignet med barn som ble fullammet i seks måneder. Heller ikke perioder med tetthet i brystet (hvesing) før tre års alder varierte med hvor lenge fullammingen varte. Hvor lenge ammingen varte hadde ingen betydning for risikoen for astma ved sjuårsalder.

‒ Disse funnene utgjør en liten, men viktig del av det totale kunnskapsgrunnlaget som bekrefter at amming er viktig for barnet de første månedene. Samtidig tyder våre funn og andre nyere studier på at fullamming i fire eller seks måneder er likeverdig, sier Ketil Størdal, som er en av forskerne i disse studiene.

‒ Vi har tillit til at helsesøstre og leger informerer godt og balansert om morsmelk og ernæring, og tror at norske mødre kan gjøre fornuftige og informerte valg om hvor lenge fullamming bør vare.

Retningslinjer om amming

I 2001 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en anbefaling om at spedbarn bør fullammes i seks måneder, og at ammingen bør fortsette ved siden av fast føde i inntil 24 måneder. Norske retningslinjer fra samme år anbefaler også fullamming i seks måneder, og at barn bør få morsmelk i minst 12 måneder. Reviderte retningslinjer fra 2016 ble i hovedsak uendret, men med mange forbehold omkring tilleggsmat fra fire måneders alder.

Helsedirektoratets undersøkelser om spedbarnsernæring (Spedkost) fra 1999, 2006 og 2013 viser at andelen mødre som fullammer ved 5,5 måneders alder har økt noe, fra 12 prosent til 17 prosent. Andelen som fortsatt ammer når barnet er 12 måneder har gått litt ned fra 2007 til 2013, og ligger nå på omkring 35 prosent.

Om studiene

I disse studiene har forskerne studert sammenhengen mellom varighet av amming og et knippe sykdommer hos barn som de mener er relevante i denne sammenhengen: Infeksjoner, astma, cøliaki og type 1 diabetes.

I studiene ble fullamming definert som ernæring med morsmelk uten tillegg av fast føde eller drikke, med unntak av vann og vitaminer.

Studiene er gjort av forskere fra Folkehelseinstituttet som arbeider med Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Metode

Forskerne har brukt data fra MoBa med detaljert informasjon om amming og andre faktorer som kan virke inn på sykdom. Så har de koblet dette med andre registre for å få mest mulig komplett informasjon om sykdommer.

De har registrert infeksjoner gjennom spørreskjema fra MoBa (ca. 73 000 barn), astma gjennom hvilke barn som bruker astmamedisiner (ca. 41 000 barn), cøliaki gjennom Norsk pasientregister (og spørreskjema fra MoBa) og type 1 diabetes gjennom Barnediabetesregisteret, og gjennom hvilke barn som har fått utskrevet insulin. For type 1 diabetes, har de også samarbeidet med den danske studien som er parallell med MoBa (ca. 500 barn med diabetes av totalt ca. 155 000 deltakere).

I tråd med tidligere forskning

Funnene passer godt med nyere studier som er av samme type og kvalitet som MoBa.

Mer enn 100 000 barn er med i MoBa. Rekrutteringen til denne undersøkelsen fra 1999 til 2008 gav en viss sosial skjevhet i utvalget, men andelen som følger norske anbefalinger om amming sammenfaller med kostholdsundersøkelsen Spedkost.

Mange tidligere studier har svake data om sammenhengen mellom spedbarnsernæring og sykdom. Dette skyldes blant annet at informasjon er blitt hentet inn etter at barnet har fått en sykdom, noe som ofte blir unøyaktig både på grunn av lang tid mellom hendelsene og fordi svarene kan bli påvirket av at barnet har fått en diagnose. I MoBa er det samlet inn data fortløpende, noe som gir mer pålitelige funn. Det høye antallet deltakere i MoBa er også en stor fordel.

Referanser

Sammenstilling av disse fire studiene i Tidsskriftet for Den norske legeforening, utgave 9, 2018: Helseeffekter av amming

Størdal K, Lundeby KM, Brantsæter AL et al. Breast-feeding and Infant Hospitalization for Infections: Large Cohort and Sibling Analysis. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2017; 65: 225 - 31.

Lund-Blix NA, Dydensborg Sander S, Størdal K et al. Infant Feeding and Risk of Type 1 Diabetes in Two Large Scandinavian Birth Cohorts. Diabetes Care 2017; 40: 920 - 7.

Lossius AK, Magnus MC, Lunde J et al. Prospective Cohort Study of Breastfeeding and the Risk of Childhood Asthma. J Pediatr 2018; 195: 182 - 189.e2.

Størdal K, White RA, Eggesbø M. Early feeding and risk of celiac disease in a prospective birth cohort. Pediatrics 2013; 132: e1202 - 9.