Psykiske lidelser har i stor grad felles genetiske sårbarhetsfaktorer
Forskningsfunn
|Publisert
De samme genetiske faktorene øker i stor grad sårbarheten for ulike typer psykiske lidelser. Dagens diagnostiske kategorier fanger ikke opp denne likheten. Det viser en studie Folkehelseinstituttet har bidratt til.
Psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse går ofte igjen i familier, og tidligere studier har vist at dette hovedsakelig skyldes genetiske faktorer. I et nytt, stort, internasjonalt samarbeid, har forskere fra en rekke land undersøkt sammenhengen mellom de genetiske sårbarhetsfaktorene for vanlige psykiske lidelser, og for nevrologiske sykdommer som Parkinson, Alzheimer og multippel sklerose. Datamaterialet er vesentlig større enn ved tidligere studier.
Forskergruppen fant at psykiske lidelser hadde mange felles genetiske sårbarhetsfaktorer (mønster av DNA-kombinasjoner), mens nevrologiske sykdommer ser ut til å ha genetiske risikofaktorer som er mer spesifikke for hver enkelt lidelse.
Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science*, er den hittil mest omfattende undersøkelsen av hvordan genetisk variasjon henger sammen med sykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen. Resultatene viser at psykiske lidelser ser ut til å ha viktige likhetspunkter når det gjelder genetisk sårbarhet, som ikke fanges opp av vårt nåværende diagnosesystem.
Stor forskergruppe og stor datakilde
Studien ble ledet av Broad instituttet ved Harvard universitetet og Massachusetts Institute of Technology i Boston. Forskergruppen besto av over 500 medlemmer fra over 600 institusjoner fra en rekke land. Data fra alle disse kildene ble lagt sammen for å undersøke det genetiske grunnlaget for 25 psykiske og nevrologiske lidelser. Fordi hver av de genetiske faktorene bare bidrar til en veldig liten del av risikoen for å utvikle en lidelse, trengs det svært store utvalg for å kunne få frem resultatene i studien. Dette hadde ikke vært mulig uten et omfattende samarbeid.
Genetiske data fra 265 218 pasienter og 784 643 kontroller ble brukt. I tillegg undersøkte man sammenhengen mellom hjernelidelser og blant annet personlighet, utdannelse og fysiske mål (f. eks. høyde, vekt og hjerte- og karsykdom) hos nesten 1,2 millioner personer.
– Dette er en viktig studie som øker vår forståelse av de underliggende biologiske mekanismene ved psykiske og nevrologiske lidelser. Det er fantastisk at hundrevis av forskere fra ulike institusjoner over hele verden har klart å dele så enorme mengder data. Uten det hadde ikke en slik studie vært mulig å gjennomføre, sier Ted Reichborn-Kjennerud, direktør ved avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet.
I tillegg til Folkehelseinstituttet har også andre norske institusjoner deltatt, blant andre Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Felles genetiske faktorer for lidelser som ADHD og bipolar lidelse
Resultatene viser at det i stor grad er de samme genetiske faktorene som øker sårbarheten for ulike typer psykiske lidelser. Særlig er det felles genetiske risikofaktorer for ADHD, bipolar lidelse, alvorlig depresjon og schizofreni. Dataene viser også en stor grad av overlapp i genetisk risiko for anoreksi og tvangslidelse, samt for tvangslidelse og Tourettes syndrom.
I motsetning til dette har nevrologiske lidelser som Parkinson, Alzheimer og multippel sklerose i stor grad genetiske sårbarhetsfaktorer som er unike for hver enkelt lidelse. Migrene er et unntak. Genetiske risikofaktorer for denne lidelsen var korrelert med genetisk risiko for ADHD, alvorlig depresjon og Tourettes.
Den store graden av felles genetisk risiko for de psykiske lidelsene er ikke i overenstemmelse med vårt nåværende diagnostiske system, som inneholder klart avgrensede diagnostiske kategorier (for eksempel schizofreni eller alvorlig depresjon). De biologiske mekanismene i hjernen som er underliggende for psykiske lidelser ser i stor grad ut til å være felles. Videre utforskning av disse overlappende genetiske sammenhengene kan hjelpe til å fornye psykiatrisk klassifikasjon og bidra til bedre forebygging og behandling.
Forskerne i studien var overrasket over å finne at genetiske faktorer som var forbundet med økt risiko for anoreksi, autisme, bipolar lidelse og tvangslidelse, også var assosiert med god kognitiv funksjon i barndommen og høy utdannelse. Nevrologiske sykdommer, spesielt Alzheimer og hjerneslag, var derimot forbundet med lavere kognitiv funksjon og kortere utdannelse. Mer forskning og enda større utvalg må til for å forstå årsaken til disse sammenhengene.
For videre å utforske mønstrene som er funnet, planlegger forskergruppen å undersøke flere trekk og flere genetiske varianter. Målet er å avdekke årsaksmekanismene som er underliggende for disse lidelsene og som knytter dem sammen.
Dataene som er brukt i denne studien er gjort tilgjengelig for andre forskere.
Referanse
*The Brainstorm Consortium. Analysis of shared heritability in common disorders of the brain. Science 360, eaap8757 (2018)
