Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Hver fjerde ungdom med førstegangsdepresjon behandles med antidepressiva

Bare én av fire 13–17-åringer som får en depresjonsdiagnose for første gang, behandles med antidepressiva. Denne andelen har vært stabil de siste årene.

Lege holder pilleglass
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Økningen i bruk av antidepressiva, særlig blant unge jenter, ser hovedsakelig ut til å skyldes at flere jenter går til lege og blir diagnostisert med depresjon. Det viser en ny studie fra FHI.

– En del medieoppslag har skapt inntrykk av at leger i svært stor grad behandler depresjon hos unge jenter med antidepressiva som eneste behandling. Vår studie viser at dette ikke er tilfelle, sier Marte Handal, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun forteller at de fleste ungdommer ikke får antidepressiva ved første gangs depresjon.

Fastlege henviser nesten alle til spesialist

Nesten alle som fikk depresjonsdiagnose hos fastlege, så ut til å være henvist til spesialist.  Og over 90 prosent har gjentatt kontakt med spesialisthelsetjenesten det første året etter at de fikk sin depresjonsdiagnose, uavhengig av om de ble behandlet med antidepressiva eller ikke.

– Det at flere blir diagnostisert med depresjon kan skyldes at flere ungdommer i befolkningen er deprimert nå enn tidligere, men det kan også ha flere andre forklaringer, sier forskeren.

Hun mener at mer kunnskap om psykisk sykdom, mer åpenhet og mindre stigma, samt at flere unge jenter kontakter lege, kan være noen mulige forklaringer. Tallene i undersøkelsen tyder nemlig på at flere unge jenter hadde vært i kontakt med fastlegen sin uavhengig av årsak de siste årene av studien enn i begynnelsen.

De fleste får ikke behandling med legemidler

Studien viser altså at kun en fjerdedel av dem som får depresjonsdiagnose for første gang, blir behandlet med antidepressiva. Tre fjerdedeler får annen behandling, for eksempel kognitiv terapi.

Denne fordelingen har vært stabil i hele perioden studien pågikk. Økningen i antidepressivabruk kan altså ikke forklares med at det er blitt vanligere å gi ungdom med depresjonsdiagnose legemiddelbehandling.

De som behandles med antidepressiva, er de eldste i ungdomsgruppen, de med alvorligst depresjon og de som har annen psykisk lidelse i tillegg til depresjon.

Flere unge blir diagnostisert med mer alvorlige depresjon

Antallet unge jenter som ble diagnostisert med depresjon for første gang, har nesten doblet seg fra 2010 (ca. 900 jenter) til 2014 (ca. 1700 jenter). Over halvparten av dem som fikk depresjonsdiagnose, hadde moderat eller alvorlig depresjon, og denne andelen hadde økt litt fra 2010 til 2014. Økningen i depresjonsdiagnoser synes altså ikke først og fremst å komme av at ungdommer med mildere depressive plager i større grad oppsøker legen sin.

Om studien

Studien er basert på data fra Reseptregisteret, Norsk Pasientregister og KUHR (data fra primærhelsetjenesten). Studien inneholder avidentifiserte data om hele den norske ungdomsbefolkningen og er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Senter for Rus og avhengighetsforskning (SERAF), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse og Sykehuset Innlandet.

Referanse

Skurtveit S, Bramness JG, Hjellvik V, Hartz I, Nesvåg R, Hauge LJ, Handal M (2018). Increase in diagnosis of depressive disorders contributes to the increase in antidepressant use in adolescents. Acta Psychiatrica Scandinavica (kun sammendraget av den vitenskapelige artikkelen er tilgjengelig for alle, selve artikkelen er bak betalingsmur)