Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Eldre er sterkere enn tidligere

Dagens 80-åringer er like sterke som forrige generasjons 75-åringer – 80 er det nye 75, slår en ny studie fast. Vi er sterkere, men er helsen bedre?

Over 5500 eldre kvinner og menn i Tromsøundersøkelsen er testet i gripestyrke – et objektivt mål på styrke og aldring. Personer i samme alder ble sammenlignet på tre forskjellige tidspunkter med totalt 21 års mellomrom som tilsvarende en generasjon.

Studien er ledet av Folkehelseinstituttet, i samarbeid med forskere fra Universitetet i Tromsø, OsloMet og University College London.

Blitt sterkere i klypa

Gripestyrke i de nye generasjonene eldre, både for menn og kvinner og «yngre eldre» og «eldre eldre» er bedre, ifølge de nye resultatene som er publisert i The Journals of Gerontology.

– På en generasjon ser det ut til at 80-åringer har bedret sin gripestyrke, og har samme gripestyrke som 75-åringer født en generasjon tidligere, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

 

Gripestyrke.2e.JPG

 

Gripestyrke = aldringsmarkør

I tillegg til å måle styrke og aldring er gripestyrke upåvirket av normer og holdninger knyttet til aldring, slik som selvrapporterte mål kan være. Forskergruppen har tidligere funnet en sterk sammenheng mellom gripestyrke og dødelighet i Tromsø. Dette er også vist gjennom en rekke andre studier, og gripestyrke har derfor blitt foreslått som en biomarkør for aldring. WHO har definert det som et mål på «intrinsic capacity», eller indre fysiske ressurser.

Hvorfor har vi sterkere grep nå?

Mer utdanning og økt høyde, er begge to viktige faktorer, som i de nyere generasjonene eldre forklarer over halvparten av denne bedringen i styrke. Redusert røyking og økt fysisk aktivitetsnivå forklarte lite.

– Dette tyder på at forhold i oppvekst og unge år er viktig for fysisk fungering når man blir eldre, mener Heine.

Eldre er sterkere og lever lenger, men har de bedre helse?

– Vi lever lenger enn tidligere, men det er uvisst hvorvidt vi lever disse ekstra årene med god helse og funksjon. Resultatene er mangelfulle og sprikende, og i stor grad avhengig av «helse-målet» man bruker, understreker seniorforskeren.

-Det kan se ut som at sykdommer inntrer ved samme alder som tidligere, men at vi dermed lever lenger med sykdommen. Resultater fra Trøndelag tyder på en bedring i selvrapportert helse og funksjon. Tilsvarende er funnet i andre studier, blant annet i Sverige og Danmark, understreker Heine.

– Hvordan vurderer du disse resultatene i lys av debatten om hvorvidt økt forventet levealder er forbundet med flere funksjonsfriske leveår?

– Denne studien er relevant i så måte, siden den ser på forholdsvis unge eldre og eldre personer i dag, og fordi den har brukt gripestyrke som er et objektivt innblikk på aldring. Det er få trendstudier på objektive aldringsmarkører, og de som fins er gjort på de aller eldste – de som er født tidlig på 1900-tallet. Dette er problematisk gitt de store endringene de siste tiårene på nøkkelfaktorer som er knyttet til aldring og fysisk kapasitet, slik som utdanning, røyking og overvekt, svarer Bjørn Heine Strand.

Referanse

Bjørn Heine Strand, Astrid Bergland, Lone Jørgensen, Henrik Schirmer, Nina Emaus, Rachel Cooper; Do More Recent Born Generations of Older Adults Have Stronger Grip? A Comparison of Three Cohorts of 66- to 84-Year-Olds in the Tromsø Study, The Journals of Gerontology: Series A, , gly234, https://doi.org/10.1093/gerona/gly234