Antibiotika tidlig i livet og senere risiko for immunmediert sykdom
Hovedmålet er å studere om miljøfaktorer som påvirker tidlig mikroflora er assosiert med senere risiko for immunmediert sykdom.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.01.2014 - 31.12.2024 (Avsluttet)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Ketil Størdal, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Ketil Størdal, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
- Karl Staffan Mårild, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
- Lars Christian Mørch Stene, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
- Wenche Nystad, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
- German Tapia, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
- Maria Christine Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Sammendrag
De siste tiår har reduksjon i infeksjonssykdommer blant barn i rike land blitt avløst av en økning i immunmedierte sykdommer (astma/allergi, type 1 diabetes, inflammatorisk tarmsykdom og cøliaki). En mulig forklaring på dette er at endret mikrobiologisk eksponering kan modulere senere immunrespons. Etableringen av tidlig tarmflora, som er påvirket av forløsningsmetode, amming og antibiotika, kan være viktig for utvikling av immunitet og toleranse. Kunnskapet om potensielle konsekvenser for sykdom og helse i et livsløp er mangelfull.
Risikoen for inflammatorisk tarmsykdom ser ut til å være økt ved tidlig bruk av antibiotika, og våre data finner en tilsvarende assosiasjon med risiko for cøliaki. Hovedmålet er å studere om miljøfaktorer som påvirker tidlig mikroflora (spesielt antibiotika i svangerskap/første leveår samt forløsning ved keisersnitt) er assosiert med senere risiko for immunmediert sykdom. Primært utvalg er prospektive kohorter, men med replikasjon på befolkningsnivå.