Forståelse av de genetiske faktorene som spiller en rolle for nevropsykologisk utvikling
Formålet med prosjektet er å øke kunnskap om hvilken rolle genetiske faktorer spiller for hjerneutvikling og nevroutviklingstilstander som autisme, ADHD og intellektuell funksjonsnedsettelse. Økt kunnskap om genetiske faktorer kan på sikt bidra til mer presise diagnoser, tidligere oppdagelse av behov for tilrettelegging og støtte, mer persontilpasset tilrettelegging og støtte, og forebygging av sekundære vansker med fysisk eller psykisk helse.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.01.2012 - 30.12.2028 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Alexandra Havdahl, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Laurie Hannigan, Folkehelseinstituttet
- Varun Warrier, University of Cambridge - Branch: Downing College
- Helga Ask, Folkehelseinstituttet
- Morgan Morgan, Folkehelseinstituttet
- Daniela Bragantini, Lovisenberg Diakonale Sykehus
- Laura Elizabeth Hegemann, Lovisenberg Diakonale Sykehus
- Hilary Martin, Wellcome Trust Sanger Institute
- Astanand Jugessur, Folkehelseinstituttet
- Kristin Tomren, Folkehelseinstituttet
- Stian Barbo Valand, Folkehelseinstituttet
- Matthew Hurles, Wellcome Trust Sanger Institute
- Mahmoud Koko, Wellcome Trust Sanger Institute
- Daniel Malawsky, Wellcome Trust Sanger Institute
- Olivia Wootton, Wellcome Trust Sanger Institute
- Qinqin Huang, Wellcome Trust Sanger Institute
- Petr Danecek, Wellcome Trust Sanger Institute
- Sarah Lindsay, Wellcome Trust Sanger Institute
- Rana Ghamarri, Wellcome Trust Sanger Institute
- Knut Jørgen Bjuland, Forskningsavdelingen
Sammendrag
Dette er et forskningsprosjekt basert på data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), gjennomført i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Wellcome Sanger Institute. Ved å kombinere genetiske analyser med data om helse og miljø- og samfunnsfaktorer vil prosjektet skaffe til veie ny, pålitelig kunnskap om hvilken rolle genetiske faktorer spiller for nevroutvikling og nevroutviklingstilstander. Dette kan på sikt føre til bedre forståelse, støtte og helse- og omsorgstjenester – til nytte for både enkeltpersoner, familier, helsevesen og samfunnet.
Genetisk kunnskap har vist at menneskelig fungering ligger på et spekter, og at forskjeller i oppmerksomhet, sosial fungering, læringsstil, sensorisk sensitivitet og så videre er delvis biologisk forankret. Kunnskap om typiske profiler av utfordringer og styrker ved ulike genetiske profiler kan være viktig for å utvikle bedre tilpassede tjenester og retningslinjer for støtte og tilrettelegging. I prosjektet vil vi øke kunnskap om blant annet:
Samtidige helsetilstander
En betydelig andel av personer med nevroutviklingstilstander opplever samtidige psykiske og fysiske helsetilstander, slik som epilepsi eller angst, og disse tilstandene kan påvirke funksjon og velvære i større grad enn nevroutviklingstilstanden i seg selv. Derfor behøves mer kunnskap om hvilke genetiske og miljømessige faktorer som påvirker psykisk og fysisk helse i kontekst av nevroutviklingstilstander. Ved å øke kunnskap om genetiske profiler som gir høyere sannsynlighet for samtidige helseutfordringer slik som epilepsi, diabetes, angst eller psykose, kan prosjektet bidra til bedre forebygging, tidlig oppdagelse og hjelp.
Perinatale faktorer og tidlig sårbarhet
I prosjektet vil vi undersøke hvordan genetiske varianter knyttet til perinatale faktorer, som prematur fødsel, intrauterin veksthemming og svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, henger sammen med barns nevroutvikling, psykiske plager og fysiske helseutfall over tid. Slik kunnskap er viktig for å skille mellom genetiske og miljømessige effekter av perinatale faktorer, identifisere barn med støttebehov, og gi grunnlag for mer målrettet oppfølging i svangerskaps-, barne- og skolehelsetjenester.
Relative styrker og utfordringer
Det er behov for kunnskap om hvordan genetiske profiler knyttet til nevroutviklingstilstander kan komme til uttrykk i relative styrker og unike egenskaper. Nevroutviklingstilstander som autisme og ADHD er forbundet med egenskaper som kan bidra positivt til individers liv, deres familier og samfunnet som helhet, ikke bare utfordringer. Til tross for dette fokuserer de fleste genetiske forskningsstudier isolert på vansker og funksjonshindringer. Å identifisere relative styrker og læringsstiler knyttet til genetikken til nevroutviklingstilstander kan gi verdifull innsikt. Dette kan hjelpe nevrodivergente personer, deres familier, helsepersonell og lærere å gjenkjenne og styrke individualiteten, og gi muligheter og støttesystemer som øker trivsel og livskvalitet.
Kjønnsforskjeller
For nevroutviklingstilstander er det stor kjønnsforskjell i sannsynligheten for diagnose. En del av forklaringen kan være at diagnosekriteriene og/eller helsepersonell er mindre innrettet for å gjenkjenne tegn hos jenter og kvinner. Dette kan ha store konsekvenser for tilgang til tjenester. Å utforske forskjeller i hvordan genetisk predisposisjon kommer til uttrykk hos gutter og jenter – både når det gjelder utfordringer og styrker – kan bidra til å forklare årsakene til den diagnostiske ubalansen og bidra til forbedringer i tidlig diagnose og tilgang til tjenester.
Kontekstuelle faktorer
Prosjektet undersøker hvordan genetiske faktorer virker sammen med forhold i omgivelsene (kontekstuelle faktorer). Genetiske varianter påvirker nevrobiologiske systemer og hjerneutvikling, men hvordan dette slår ut i funksjon og velvære avhenger av miljøet barnet vokser opp i. Forskning fra MoBa viser for eksempel at barn med høy genetisk predisposisjon for ADHD i gjennomsnitt strever mer med lesing og regning enn andre barn, men at dette varierer mellom skoler. Det tyder på at noen skoler er bedre tilrettelagt for barn med slik sårbarhet enn andre. Ved å kombinere genetiske data med detaljerte opplysninger om oppvekst-, barnehage- og skolekontekster, tar prosjektet sikte på å identifisere hvilke miljø- og samfunnsfaktorer som spesielt fremmer trivsel, læring og fungering hos nevrodivergente barn. Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle mer målrettede og strukturelle tiltak i barnehage, skole og helsetjenester for barn med ulike nevroutviklingsprofiler.
Overordnede formål
- Identifisere genetiske faktorer som predisponerer for nevroutviklingstilstander, og hvordan disse henger sammen med styrker og utfordringer, og med fysiske og psykiske helsetilstander
- Utforske om kjønn påvirker hvordan genetiske predisposisjoner for nevroutviklingstilstander kommer til uttrykk i utvikling og atferd
- Identifisere kontekstuelle faktorer som påvirker sammenheng mellom genetisk predisposisjon og utfall som livstilfredshet og helse
Hvem er deltakere i forskningsprosjektet og hvordan brukes data?
Prosjektet bruker allerede innsamlede data og biologisk materiale fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), koblet med data fra Medisinsk Fødselsregister og Norsk Pasientregister. Spørreskjemadata fra MoBa inkluderer informasjon om svangerskap, nevroutviklingstrekk og helse, MFR-data inkluderer kjønn registrert ved fødsel, svangerskaps- og fødselsutfall, og NPR-data inkluderer diagnoser for nevroutviklingstilstander. Prosjektet bruker genomiske data fra MoBa Genetics, som inkluderer data fra genotypeanalyser av genetiske varianter som er vanlig forekommende i befolkningen, eksomsekvensering av DNA (sekvensere de 1-2% av genomet som koder for proteiner) av sjeldnere genetiske variante, og metyleringsanalyser av metyleringsmarkører på DNA som påvirker genaktivitet ved å «skru av» gener uten å endre selve DNA-sekvensen. Informasjon om MoBa og deltagelse finnes her: Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).
Prosjektet har strenge personvern- og sikkerhetstiltak. Prosjektet er godkjent av REK etter helseforskningsloven, og følger gjeldende personvernregelverk. Vi behandler bare de opplysningene som er nødvendige for å besvare de konkrete forskningsspørsmålene, og detaljnivået vurderes fortløpende og i samråd med datakildene. Prosjektets forskere får kun tilgang til et avidentifisert datasett innenfor den sikrede dataplattformen Tjenester for Sensitive Data (TSD) som oppfyller strenge krav til personvern og tilgang. Hver forsker godkjennes først av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.
Prosjektet har høyt fokus på medvirkning i forskning og gjennomføres i samarbeid med medforskere og med jevnlige innspillsmøter med representanter fra Autismeforeningen, ADHD Norge, Mental Helse og Mental Helse Ung.
Behandlingsgrunnlag
Folkehelseinstituttet (FHI) og Wellcome Sanger Institute (WSI) samarbeider om dette forskningsprosjekte. Wellcome Sanger Institute (WSI) er et veldedig finansiert forskningsinstitutt i Storbritannia (UK) som har særskilt ekspertise på genetisk forskning. Behandlingsgrunnlaget for FHI er EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation; GDPR) artikkel 6(1)(e) (utførelse av forskningsoppgave i allmennhetens interesse) og artikkel 9(2)(j) for vitenskapelige forskningsformål, med sterke personverntiltak («egnede garantier»), samt personopplysningsloven § 8 og 9. Behandlingsgrunnlaget for WSI er UK GDPR artikkel 6(1)(f) (berettiget interesse), der den berettigede interessen er det samme forskningsformålet i allmennhetens interesse som FHI, og i tillegg UK GDPR artikkel 9(2)(j) for vitenskapelige forskningsformål med sterke personverntiltak («egnede garantier»).