PsychGen -"Genetisk epidemiologistudier med fokus på nevroutvikling og psykisk helse".
Hovedformålet med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om hvordan genetiske og miljømessige faktorer sammen påvirker nevroutvikling og psykisk helse gjennom å benytte store datakilder og genetisk informerte analysemetoder.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.01.2017 - 31.12.2030 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Alexandra Havdahl, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Alexandra Havdahl, PROMENTA
- Meseret Mamo Bazezew, Nic Waals Institutt
- Daniela Bragantini, Lovisenberg Diakonale Sykehus
- Anastasia Izotova, Lovisenberg Diakonale Sykehus
- Helga Ask, Folkehelse og forebygging
- Laurie Hannigan, Nic Waals Institutt
- Elizabeth Claire Corfield, Nic Waals Institutt
- Ragna Bugge Askeland, Folkehelse og forebygging
- Johanne Hagen Pettersen, Senter for presisjonspsykiatri
- Pia Myklebust Johannessen, Folkehelse og forebygging
- Laura Elizabeth Hegemann, Nic Waals Institutt
- Jo Adrian Dahl Askelund, Nic Waals Institutt
- Robyn Wootton, Nic Waals Institutt
- Stian Barbo Valand, Nic Waals Institutt
- Eivind Ystrøm, Folkehelse og forebygging
- Neil Martin Davies, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
- Jean-Baptiste Pingault, University College London
- David evans, The University of Queensland
- Knut Jørgen Bjuland, Forskningsavdelingen
- Martin Scheiene, Forskningsavdelingen
- Hilary Martin, Wellcome Trust Sanger Institute
- Christina Dardani, Forskningsavdelingen
- Samuel Chawner, Cardiff University
- Kristina Aagaard, Københavns Universitet
Sammendrag
Dette er et forskningsprosjekt basert på data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og nasjonale registre. Ved å kombinere genetiske analyser med data om helse og miljø- og samfunnsfaktorer vil prosjektet skaffe til veie ny, pålitelig kunnskap om hvilken rolle genetiske faktorer spiller for nevroutvikling og psykisk helse. Dette kan på sikt føre til bedre forståelse, støtte og helse- og omsorgstjenester – til nytte for både enkeltpersoner, familier, helsevesen og samfunnet.
Prosjektet benytter data fra Den Norske Mor, Far og Barn undersøkelsen (MoBa). MoBa følger flere enn 100 000 barn og deres foreldre fra tidlig i svangerskapet gjennom fødsel, barndom, ungdom og inn i voksen alder. Dataene inkluderer også blodprøver som gir informasjon om genetiske faktorer. Gjennom å kombinere genetiske og spørreskjemadata fra MoBa med data fra nasjonale registre for helse (for eksempel fra primær og spesialisthelsetjenesten) og andre relevante faktorer (for eksempel utdanning), har prosjektet en enestående mulighet til å øke kunnskap om nevroutviklingstilstander og psykiske lidelser.
Nevroutviklingstilstander og psykiske lidelser påvirkes av tusenvis av genetiske varianter som hver for seg har stort sett har svært liten effekt, men som sammen bidrar til å forklare en betydelig del av predisposisjonen. Ved hjelp av data fra store internasjonale samarbeidsprosjekter vil vi identifisere genetiske varianter som er assosiert med ulike tilstander. Vi vil gjøre genomvide assosiasjonsstudier og beregne genetiske skårer som inkluderer både vanlige og sjeldne varianter knyttet til nevroutviklingstilstander og psykiske lidelser slik som ADHD, autisme, schizofreni, spiseforstyrrelser, bipolar lidelse og depresjon. Vi undersøker i hvilke livsfaser fra nyfødt til voksen alder de genetiske predisposisjonene kommer til uttrykk i utviklingstrekk som språk, kommunikasjon, motorikk og oppmerksomhetsregulering, ulike kjennetegn på psykisk og fysisk helse, BMI, personlighetstrekk, skoleprestasjoner og bruk av helsetjenester.
Økt forståelse av samspillet mellom gener og miljøfaktorer står sentralt. Vi vil undersøke hvilke miljøfaktorer som påvirker hvordan genetisk predisposisjon kommer til uttrykk i utviklingsforløp og psykisk helse. Vi bruker også genetisk informerte metoder for å undersøke årsakssammenhenger og hvordan genetiske og miljømessige faktorer relatert til nevroutvikling og psykisk helse overføres innenfor familier. Prosjektet vil også øke kunnskap om årsaker til sammenfall mellom ulike nevroutviklingstilstander, psykiske lidelser og fysiske helsetilstander (multimorbiditet).
Kunnskapen som fremskaffes i prosjektet vil kunne ha viktige implikasjoner for bedre forståelse av nevroutvikling og psykisk helse, og for utvikling av bedre helse- omsorgs- og støttetjenester for å fremme psykisk helse, funksjon, velvære, livstilfredshet og autonomi. Eksempler på hvordan prosjektet kan bidra til fremskritt i kunnskap om nevroutvikling:
Samtidige helsetilstander
En betydelig andel av personer med nevroutviklingstilstander opplever samtidige psykiske og fysiske helsetilstander, slik som epilepsi eller angst, og disse tilstandene kan påvirke funksjon og velvære i større grad enn nevroutviklingstilstanden i seg selv. Derfor behøves mer kunnskap om hvilke genetiske og miljømessige faktorer som påvirker psykisk og fysisk helse i kontekst av nevroutviklingstilstander. Ved å øke kunnskap om genetiske profiler som gir høyere sannsynlighet for samtidige helseutfordringer slik som epilepsi, diabetes, angst eller psykose, kan prosjektet bidra til bedre forebygging, tidlig oppdagelse og hjelp.
Perinatale faktorer og tidlig sårbarhet
I prosjektet vil vi undersøke hvordan genetiske varianter knyttet til perinatale faktorer, som prematur fødsel, intrauterin veksthemming og svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, henger sammen med barns nevroutvikling, psykiske plager og fysiske helseutfall over tid. Slik kunnskap er viktig for å skille mellom genetiske og miljømessige effekter av perinatale faktorer, identifisere barn med støttebehov, og gi grunnlag for mer målrettet oppfølging i svangerskaps-, barne- og skolehelsetjenester.
Relative styrker og utfordringer
Det er behov for kunnskap om hvordan genetiske profiler knyttet til nevroutviklingstilstander kan komme til uttrykk i relative styrker og unike egenskaper. Nevroutviklingstilstander som autisme og ADHD er forbundet med egenskaper som kan bidra positivt til individers liv, deres familier og samfunnet som helhet, ikke bare utfordringer. Til tross for dette fokuserer de fleste genetiske forskningsstudier isolert på vansker og funksjonshindringer. Å identifisere relative styrker og læringsstiler knyttet til genetikken til nevroutviklingstilstander kan gi verdifull innsikt. Dette kan hjelpe nevrodivergente personer, deres familier, helsepersonell og lærere å gjenkjenne og styrke individualiteten, og gi muligheter og støttesystemer som øker trivsel og livskvalitet.
Kjønnsforskjeller
For nevroutviklingstilstander er det stor kjønnsforskjell i sannsynligheten for diagnose. En del av forklaringen kan være at diagnosekriteriene og/eller helsepersonell er mindre innrettet for å gjenkjenne tegn hos jenter og kvinner. Dette kan ha store konsekvenser for tilgang til tjenester. Å utforske forskjeller i hvordan genetisk predisposisjon kommer til uttrykk hos gutter og jenter – både når det gjelder utfordringer og styrker – kan bidra til å forklare årsakene til den diagnostiske ubalansen og bidra til forbedringer i tidlig diagnose og tilgang til tjenester.
Kontekstuelle faktorer
Prosjektet undersøker hvordan genetiske faktorer virker sammen med forhold i omgivelsene (kontekstuelle faktorer). Genetiske varianter påvirker nevrobiologiske systemer og hjerneutvikling, men hvordan dette slår ut i funksjon og velvære avhenger av miljøet barnet vokser opp i. Forskning fra MoBa viser for eksempel at barn med høy genetisk predisposisjon for ADHD i gjennomsnitt strever mer med lesing og regning enn andre barn, men at dette varierer mellom skoler. Det tyder på at noen skoler er bedre tilrettelagt for barn med slik sårbarhet enn andre. Ved å kombinere genetiske data med detaljerte opplysninger om oppvekst-, barnehage- og skolekontekster, tar prosjektet sikte på å identifisere hvilke miljø- og samfunnsfaktorer som spesielt fremmer trivsel, læring og fungering hos nevrodivergente barn. Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle mer målrettede og strukturelle tiltak i barnehage, skole og helsetjenester for barn med ulike nevroutviklingsprofiler.
Data og metode
I dette prosjektet brukes data fra Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa), koblet med data fra ulike nasjonale registre inkludert Medisinsk Fødselsregister og Norsk Pasientregister. Prosjektet bruker genomiske data fra MoBa Genetics, som inkluderer data fra genotypeanalyser av genetiske varianter som er vanlig forekommende i befolkningen, eksomsekvensering av DNA (sekvensere de 1-2% av genomet som koder for proteiner) av sjeldnere genetiske variante, og metyleringsanalyser av metyleringsmarkører på DNA som påvirker genaktivitet ved å «skru av» gener uten å endre selve DNA-sekvensen.
Prosjektets forskere får kun tilgang til et avidentifisert datasett innenfor den sikrede dataplattformen Tjenester for Sensitive Data (TSD) som oppfyller strenge krav til personvern og tilgang. Hver forsker godkjennes først av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.
Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet og gjennomføres i samarbeid med forskere fra andre forskningsinstitusjoner inkludert Lovisenberg Diakonale Sykehus, University College London, Wellcome Sanger Institute, Cardiff University, University of Bristol, Københavns Universitet, University of Queensland og University of North Carolina.
Prosjektet har høyt fokus på medvirkning i forskning og gjennomføres i samarbeid med medforskere og representanter fra Autismeforeningen, ADHD Norge, Mental Helse og Mental Helse Ung.
Informasjon om MoBa og deltagelse finnes her: Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)