Bruk av medikamenter og senere sykelighet og dødelighet
Vi vil studere virkninger og bivirkninger av legemidler i den generelle norske befolkningen og sammenholde legemiddelbruk med diagnoser i spesialisthelsetjenesten og retningslinjer for bruk.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.02.2010 - 31.01.2026 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Vidar Hjellvik, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Vidar Hjellvik, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Zoltan Thinsz, Karolinska Institutet
- Peter Vestergaard, Aalborg Universitet
- Morten Andersen, Karolinska Institutet
- Matti Siivola, Helsingin yliopisto / Helsingfors universitet
- Mark C.H. De Groot, Universiteit Utrecht
- Marjanka K. Schmidt, Nederlands Kanker Instituut - Antoni van Leeuwenhoek Ziekenhuis
- Jari Haukka, Helsingin yliopisto / Helsingfors universitet
- Anna But, Helsingin yliopisto / Helsingfors universitet
- Per Minor Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
- Tone Bjørge, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
- Sara Ghaderi, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
- Anders Engeland, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Lars Jøran Kjerpeseth, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Marte Handal, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Svetlana Ondrasova Skurtveit, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Ingeborg Hartz, Avd Forskning, Sykehuset Innlandet HF
- Eva Skovlund, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Jon Marius Grasto Wickmann, Avdeling for helseundersøkelser, Folkehelseinstituttet
- Øystein Karlstad, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Randi Marie Selmer, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Kari Furu, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Inger Johanne Landsjøåsen Bakken, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
- Helena Niemi Eide, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Mariam Anjum, Vestre Viken HF
- Inger Ariansen, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
Sammendrag
Formålet med studien er:
• Studere om virkningene av medisinbruk er som forventet i den generelle befolkningen (fase IV studier) ved å koble Reseptregisteret med sykdomsregistre.
• Legemiddelbruk som eksponering: Å gjennomføre koblinger av Reseptregisteret med ulike sykdomsregistre og helseundersøkelser for å oppdage om legemiddelbruk har alvorlige bivirkninger.
• Overvåke bruken av legemidler i den norske befolkning, og relatere bruken til retningslinjene for bruk av det enkelte medikament.
• Legemiddelbruk som proxy for sykdom: Å gjennomføre koblinger av ulike datasett med Reseptregisteret for å forstå årsaker til kroniske sykdommer.
Vi vil studere virkninger og bivirkninger av legemidler i den generelle norske befolkningen og sammenholde legemiddelbruk med diagnoser i spesialisthelsetjenesten og retningslinjer for bruk.
Kliniske utprøvinger av legemidler har begrensninger som fører til at kunnskapen om nye legemidler er begrenset på markedsføringstidspunktet: relativt få personer i et begrenset tidsrom har vært eksponert for legemidlet. Signaler om bivirkninger bør derfor evalueres etter at legemidlene er tatt i vanlig bruk i befolkningen ved hjelp av epidemiologiske studier der systematiske skjevheter forsøkes unngått. Kunnskap om hvordan legemidler brukes i befolkningen er også viktig. Prosjektet vil gi kunnskap om hvordan legemidler brukes i den generelle befolkningen - og om virkninger og bivirkninger - ved å koble Reseptregisteret med Dødsårsaksregisteret, Pasientregisteret, Kreftregisteret, helseundersøkelser (tre fylker, 40-åringsundersøkelsene 1985-1999 og CONOR 1994-2003) og sosioøkonomisk informasjon fra SSB. Følgende konkrete problemstillinger inngår:
a) Bruk av insulin-analogen Lantus og kreftrisiko (avsluttet).
b) Medisinbruk og diagnoser for ADHD.
c) Bruk av psykofarmaka blant barn og unge.
d) Medikamentell forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer.
e) Medisinbruk blant kreftoverlevere.
f) Forskrivning av legemidler for og dødelighet av hjerte- og karsykdom
g) Søvnproblemer, hypnotikabruk og senere ADHD.