Få varsel ved oppdateringer av «Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin

Vaksinasjonsveilederen

Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Anbefalinger om vaksine og immunglobulin mot rabies.

Anbefalinger om vaksine og immunglobulin mot rabies.

Innhold på denne siden

Sykdommen rabies

Rabies (hundegalskap) forårsakes av viruset Rabies lyssavirus (RABV) i slekten Lyssavirus i familien Rhabdoviridae. Sykdommen forekommer primært hos pattedyr og kan smitte fra dyr til mennesker. Den er svært alvorlig og har dødelig utgang. Sykdommen forekommer i alle verdensdeler med unntak av Antarktis.

Rabiesvaksine

Rabiesvaksine er godkjent for personer i alle aldre, både som pre- og posteksponeringprofylakse.

Rabiesvaksinen som brukes i Norge består av inaktivert (ikke-levende), frysetørret rabiesvirus, dyrket på humane diploide celler (embryonale fibroblaster), kyllingfosterceller eller i kultur fra apenyreceller. I andre land kan tilgjengelige rabiesvaksiner være dyrket på andre cellekulturer. De moderne cellekulturvaksinene består av ganske like virusstammer og har samme effekt og gir lite bivirkninger [1]. De ulike rabiesvaksinene kan brukes om hverandre, både til pre- og posteksponeringsprofylakse.

Rabiesvaksine har ATC-kode J07BG0 og SYSVAK-kode RAB01. Fullstendig preparatomtale (SPC) for rabiesvaksine med markedsføringstillatelse i Norge finnes ved legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.  

Indikasjoner for rabiesvaksine

Pre- og posteksposisjonell profylakse mot rabies hos personer i alle aldre.

Vaksineanbefalingene fra FHI er i tråd med WHOs anbefalinger [1]. Merk at anbefalingene kan avvike fra preparatomtalen. Vaksineanbefalingene avhenger av eksponeringsrisiko (tabell 3) (ved preeksponeringsprofylakse), eksponeringsgrad (tabell 4) (ved posteksponeringsprofylakse), immunstatus og tidligere vaksinasjon. Dette er beskrevet under avsnittet "Anbefalt regime og injeksjonsteknikk". Tabell 1 oppsummerer hvem pre- og posteksponeringsvaksinasjon mot rabies kan være aktuelt for.

Tabell 1: Rabiesvaksine kan være aktuelt for følgende grupper

Preeksponering

  • Laboratoriepersonell som risikerer å håndtere prøvemateriale fra rabiessmittede pattedyr/ mennesker.
  • Personer som i sitt arbeid har hyppig/langvarig/nær kontakt med importerte pattedyr.
  • Personer som hyppig håndterer og kommer i nær kontakt med flaggermus. Dette gjelder for hele verden – også i Norge.
  • Personer som skal besøke huler med høy tetthet av flaggermus.
  • Besøkende og fastboende på Svalbard som kan komme i direkte kontakt med ville pattedyr.
  • Personer med risiko for kontakt med rabide pattedyr under arbeid eller studier i utlandet (for eksempel veterinærer, zoologer og jegere).
  • Barn som skal bo eller reise i rabiesendemiske områder. (De kan komme i kontakt med smitteførende dyr uten at foreldrene får kjennskap til det.)
  • Personer som skal bo eller reise i rabiesendemiske områder hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig. Dette gjelder spesielt ved lengre opphold.
  • Personell som i jobbsammenheng er stasjonert i rabiesendemiske områder.
  • Personer med økt risiko for dyrebitt i rabiesendemiske områder (f.eks. ved apesafari, klapping og kosing med dyr, sykkelturer, fjellturer etc.). 
  • Helsepersonell som kommer i nær kontakt med rabiespasienter.
  • Personer i en husholdning der hund, katt eller ilder fra Ukraina oppholder seg, og dyret mangler gyldige papirer på gjennomført rabiesvaksine eller rabiestiter, og ikke har gjennomgått anbefalt karantene ved ankomst til Norge, og personen ikke kan holde avstand til det aktuelle dyret. Regler for innføring av kjæledyr fra Ukraina (Mattilsynet).

Posteksponering

  • Bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud av potensielt smitteførende pattedyr i områder der rabies forekommer.
  • Bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud ved kontakt med flaggermus hvor som helst i verden, også i Norge.
  • Bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud av hund, katt eller ilder innført fra Ukraina, og som mangler gyldige papirer på gjennomført rabiesvaksine eller rabiestiter og som heller ikke har gjennomgått anbefalt karantene ved ankomst til Norge. Regler for innføring av kjæledyr fra Ukraina (Mattilsynet).
  • I enkelte tilfeller helsearbeidere eller andre som har hatt svært nær kontakt med en mistenkt eller bekreftet rabiessyk person.

Kontraindikasjoner mot rabiesvaksine

Tabell 2: Kontraindikasjoner mot rabiesvaksine

Preeksponering

  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap.
  • Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap.
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.

 

Posteksponering

  • Ingen. Preparatet gis fordi personen antas å være smittet med et dødelig virus.

Rabiesvaksine til gravide og ammende

Preeksponeringsvaksinasjon av gravide bør bare utføres etter en nøye nytte-/risikovurdering [2]. I 1. trimester frarådes preeksponeringsvaksinasjon hvis utsettelse vurderes som forsvarlig. Gravide responderer godt på rabiesvaksine [3].

Ved indikasjon for posteksponeringsprofylakse, er ikke graviditet eller amming en kontraindikasjon.

Bivirkninger av rabiesvaksine

  • Rødhet, hevelse og smerte på stikkstedet i opptil 2 døgn etter vaksinasjon (opptil 1 av 10 vaksinerte)
  • Feber, hodepine, muskelsmerter, kvalme og brekninger (opptil 1 av 10 vaksinerte)
  • Allergiske reaksjoner (oftest milde)
  • Serumsykeliknende reaksjoner er rapportert (sjelden og nesten bare ved revaksinasjon)

Se for øvrig preparatomtalen.

Humant rabiesimmunglobulin (HRIG)

Humant rabiesimmunglobulin er produsert av plasma fra blodgivere som er immunisert med rabiesvaksine. HRIG infiltreres i og rundt sår og gir passiv immunisering ved å nøytralisere rabiesvirus som kan være deponert i vevet, inntil immunsystemet svarer på vaksinen og selv produserer nøytraliserende antistoffer. Rabiesviruset befinner seg i såret og langs nervebanene, og går ikke over i blodbanen. Det anbefales derfor ikke injeksjon av HRIG andre steder enn rundt sår [1].

HRIG bør gis så snart som mulig etter eksponering og kan gis de første 7 dagene etter første vaksinasjon. Senere har det ingen tilleggseffekt fordi pasienten da utvikler aktiv immunrespons på rabiesvaksinen og selv produserer antistoffer [7]. Det finnes lite/ ingen dokumentasjon på at HRIG har effekt gitt senere enn ett år etter eksponering.

Indikasjoner for HRIG

Posteksponeringsprofylakse mot rabies for personer i alle aldre. HRIG er aktuelt for:

  • uvaksinerte personer, avhengig av eksponeringsgrad.
  • vaksinerte og uvaksinerte immunsvekkede personer, avhengig av eksponeringsgrad.

Kontraindikasjoner mot HRIG

Ingen. Preparatet gis fordi personen antas å være smittet med et dødelig virus.

Graviditet og amming og HRIG

  • Graviditet utgjør ingen kontraindikasjon mot HRIG.
  • Amming utgjør ingen kontraindikasjon mot HRIG.

Bivirkninger av HRIG

  • Smerter på stikkstedet.
  • Feber og uvelhet (sjelden).

Anbefalt regime og injeksjonsteknikk

Det gjelder ulike anbefalinger avhengig av om indikasjonen er pre- eller posteksponeringsprofylakse. Anbefalingene er derfor delt opp i egne avsnitt. Anbefalingene er i tråd med WHOs råd fra 2018 [1].

Anbefalt regime og injeksjonsteknikk for preeksponeringsprofylakse (PrEP)

Vaksinasjonsregimet og dosestørrelse er lik for alle aldersgrupper.

Grunnvaksinering:

  • Immunfriske: to doser med et intervall på minst 7 dager.
  • Immunsvekkede: tre doser med et intervall på minst 7 dager mellom første og andre dose, og helst 3 uker eller mer mellom andre og tredje dose.

Vaksinen anbefales satt intramuskulært. Dosering er lik for alle. Vaksinen settes i deltoidregionen.  Hos barn under 1-2 år settes vaksinen anterolateralt i låret. Vaksinen skal ikke settes i glutealregionen (kan gi dårligere antistoffrespons).

Intrakutan injeksjon kan benyttes, men er ikke anbefalt. Da benyttes fraksjonert dose, og dosestørrelsen er 0,1 ml. Vaksinene settes med samme intervaller som ved intramuskulær injeksjon. Intrakutan injeksjon gir tilfredsstillende antistoffrespons, men lavere antistofftiter enn når vaksinen gis intramuskulært. Dersom fraksjonert dose settes for dypt, dvs. subkutant fremfor intrakutant, kan det medføre at man ikke oppnår tilfredsstillende vaksinerespons. Intrakutan vaksinasjon bør derfor kun utføres av vaksinatører som har erfaring med teknikken.

Samtidig bruk av klorokin reduserer også vaksineeffekten og kan medføre at man ikke oppnår tilfredsstillende vaksinerespons [3].

Anbrutt hetteglass/sprøyte må brukes samme dag.

Enkelte grupper kan ha behov for antistoffmåling og ev. boosterdose, avhengig av eksponeringsrisiko, se tabell 3. Ved intrakutan vaksinasjon anbefales antistoffmåling 1–2 måneder etter siste dose uavhengig av eksponeringsrisiko.

Tabell 3. Anbefalt rabies preeksponeringsprofylakse

Eksponerings-risiko

Hva innebærer risikoen (med eksempler)

Anbefalt
vaksinasjonsregime

1

Høyere risiko

Vedvarende risiko for eksponering for rabiesvirus.

Forskere som jobber med rabiesvirus i laboratorium.

Grunnvaksinering.

Serologisk testing hver 6. måned, intervallene kan senere forlenges etter individuell vurdering.

Boostervaksinering hvis antistoffnivå er under 0,5 IU/ml.

2

Noe risiko

Tilfeldig eksponering der rabies forekommer noe hyppigere.

Arbeidstakere i BSL3-laboratorier hvor rabiesmistenkte pattedyr/mennesker obduseres (patologer, ingeniører, forskere, rengjøringspersonell).

Jegere og fangstfolk på Svalbard.

Enkelte veterinærer eller andre som hyppig håndterer pattedyr som kan ha høy risiko for å være smittet med rabies (f.eks. veterinærer som jobber på karantenestasjoner).

Grunnvaksinering.

Ved hyppig eksponering kan man vurdere serologisk testing hvert 2. år. Intervallet kan forlenges etter individuell vurdering og basert på risiko for og hyppighet av eksponering.

Boostervaksinering hvis antistoffnivå er under 0,5 IU/ml.

3

Lav risiko

Tilfeldig eksponering.

Veterinærer og andre som regelmessig håndterer pattedyr i områder hvor rabies sjelden forekommer.

Ved lengre opphold i rabiesendemiske områder med begrenset tilgang til medisinsk hjelp.

Grunnvaksinering.

Ingen rutinemessig serologi eller boostervaksinering.

Anbefalt regime og injeksjonsteknikk for posteksponeringsprofylakse (PEP)

Mulig eksponering for rabiessmitte skal håndteres straks [1;5;6]. Både vaksine og HRIG skal vurderes. Det finnes ulike regimer. For å beslutte hvilket regime som skal benyttes, må man avklare tidligere vaksinasjonsstatus, immunstatus og eksponeringsgrad (se tabell 4). Umiddelbar rengjøring av sår med såpe og rennende vann skal alltid gjennomføres.

Det er ikke nødvendig å igangsette posteksponeringsprofylakse mot rabies etter bitt av hund eller andre pattedyr i områder hvor rabies ikke er rapportert de senere årene.

Tabell 4: Eksponeringsgrad etter type kontakt

Eksponeringsgrad

Type kontakt

  

Landpattedyr

Flaggermus

I

Ingen eksponering

Berøring eller mating av dyr.

Kontakt med spytt på intakt hud (f.eks. slikking på hel hud).

Ingen fysisk kontakt med flaggermus.

Berøring av flaggermus med klær, sko, hansker eller annen beskyttelse som hindrer kontakt med spytt.

II

Eksponering 

Overfladiske bitt som ikke trenger gjennom huden, mindre klor eller risp uten blødning.

Spytt/slikking på hud med overfladisk skade.

Usikker kontakt med spytt.

Håndtering av flaggermus uten beskyttelsesutstyr 
(f.eks hansker).  

Flaggermus som for eksempel blir viklet inn i håret, men uten at man har kjennskap til bitt. 

III

Alvorlig eksponering 

Dype bitt eller klor som går gjennom huden og gir blødning.

Eksponering for spytt via slikking på slimhinne eller på skadet hud.

Alle typer bitt, også overfladiske bitt og klor fra flaggermus.

Eksponering for spytt, urin eller ekskrementer direkte på slimhinne.  

Sovet i samme rom som en flaggermus og hvor bitt ikke kan utelukkes.

Posteksponeringsvaksine

Posteksponeringsvaksine skal settes intramuskulært. Dosering er lik for alle. Vaksinen settes i deltoidregionen. Hos barn under 1-2 år settes vaksinen anterolateralt i låret. Vaksinen skal ikke settes i glutealregionen (kan gi dårligere antistoffrespons).

Korrekt utført posteksponeringsvaksinasjon som begynner samme døgn som eksponeringen skjer, gir full beskyttelse mot sykdommen [5;6]. Forsinket start av posteksponeringsprofylakse kan medføre manglende effekt. Rabies kan ha svært lang inkubasjonstid, og det kan derfor være aktuelt å starte posteksponeringsvaksinasjon selv om det er gått måneder og år etter eksponering. Ulike typer rabiesvaksine kan brukes om hverandre.

Immunglobulin (HRIG)

Dosering av HRIG avhenger av mengden som lar seg injisere i og rundt såret, men er begrenset oppad til maks 20 IU/kg.

HRIG finnes for øyeblikket i to ulike styrker; 150 IU/ml og 300 IU/ml, men FHI vil snart kun ha 300 IU/ml tilgjengelig.

HRIG skal infiltreres i og rundt sår. Det vil dermed ikke være mulig å injisere maksdose direkte i skadestedet ved sår/skade på for eksempel fingre eller ører, blant annet på grunn av risiko for compartmentsyndrom. Gjenværende HRIG, som ikke kan injiseres i og rundt såret, kan eventuelt injiseres i nærliggende muskulatur. Injeksjon andre steder på kroppen anbefales ikke da det sannsynligvis ikke har effekt.

Dersom infiltrasjon direkte i skade ikke er mulig, for eksempel i øye eller ved annen slimhinneeksponering, anbefales det å injisere HRIG i en muskel så nær det eksponerte området som mulig. Ved multiple bitt skal HRIG infiltreres i og rundt alle sår. Hvis tilstrekkelig infiltrasjon rundt sårene ikke kan oppnås med den aktuelle dosen på grunn av for lavt volum, kan HRIG fortynnes med saltvann for å oppnå effektiv infiltrasjon rundt sårene [5;6;8;9;10]. Eventuelle suturer må settes løst, og først etter at HRIG er infiltrert i og rundt sår.

Tiltak etter mulig rabieseksponering

  • Umiddelbar (helst innen få minutter) og langvarig (minst 15 min) rengjøring av bittsår og klor er viktig. Bruk såpe og rennende vann.
  • Desinfeksjonsmiddel og såpe må ikke brukes samtidig – de kan inaktivere hverandre.
  • Avklar hvilken eksponeringsgrad bittet eller skaden defineres innunder.
  • Behandling med vaksine og eventuelt HRIG må påbegynnes så fort som mulig, helst umiddelbart.
  • HRIG er særlig viktig ved skader som gir kort inkubasjonstid (hode, hals og overekstremiteter).
  • Det anbefales, om mulig, å sette HRIG samtidig som første vaksinedose.
  • Hvis HRIG ikke er umiddelbart tilgjengelig, anbefales det likevel å starte vaksinasjon umiddelbart. HRIG kan gis så snart som mulig de første 7 dagene etter første vaksinedose.
  • Graviditet og alder er ikke kontraindikasjoner mot posteksponeringsvaksine og HRIG.
  • Det er viktig å skaffe mest mulig informasjon om det aktuelle dyret, og ved mistanke om rabiessyke dyr i Norge skal Mattilsynet varsles umiddelbart (Mattilsynet – Rabies).
  • Rabiessmittede hunder og katter dør få dager etter utvikling av symptomer. Dersom den mistenkt rabide hunden eller katten ikke har vist symptomer på rabies innen 10 dager etter bitt/klor, kan videre vaksinasjon avbrytes.
  • Sårbehandling og posteksponeringsprofylakse må ikke forsinkes av at det mistenkt rabide dyret skal observeres, eller i påvente av laboratoriediagnose.

 

Tabell 5 viser konkret regime for posteksponeringsprofylakse avhengig av eksponeringsgrad, immunstatus og vaksinasjonsstatus. Ved usikkerhet om eksponeringsgrad II eller III, bør det vurderes som eksponeringsgrad III. Ved tvil om en person er immunsupprimert, følg regimet for immunsupprimerte.

Tabell 5: Posteksponeringsprofylakse

Vaksinasjonsstatus

Eksponeringsgrad I

Eksponeringsgrad II

Eksponeringsgrad III
Uvaksinerte

Rengjøring av området.

Umiddelbar rengjøring av sår*.

Umiddelbar rengjøring av sår*.
 

Ingen ytterligere posteksponerings-profylakse.

Immunfriske:

Totalt fire vaksinedoser: En dose dag 0, 3, 7 og siste dose mellom dag 14-28.

HRIG ikke indisert.

 

Immunsupprimerte:

Totalt fem vaksinedoser. En dose dag 0, 3, 7, 14 og siste dose mellom dag 28-30.

HRIG indisert.

Immunfriske:

Totalt fire vaksinedoser: En dose dag 0, 3, 7 og siste dose mellom dag 14-28.

HRIG indisert.

 

Immunsupprimerte:

Totalt fem vaksinedoser. En dose dag 0, 3, 7, 14 og siste dose mellom dag 28-30.

HRIG indisert.

Tidligere grunnvaksinerte

Rengjøring av området.

Umiddelbar rengjøring av sår*.

Umiddelbar rengjøring av sår*.
 

Ingen ytterligere posteksponerings-profylakse.

Immunfriske:

Totalt to vaksinedoser: En dose dag 0 og 3.

HRIG ikke indisert.

 

Immunsupprimerte:

Totalt fem vaksinedoser: En dose dag 0, 3, 7, 14 og siste dose mellom dag 28-30.

HRIG indisert.

Immunfriske:

Totalt to vaksinedoser: En dose dag 0 og 3.

HRIG ikke indisert.

 

Immunsupprimerte:

Totalt fem vaksinedoser: En dose dag 0, 3, 7, 14 og siste dose mellom dag 28-30.

HRIG indisert.

*Rengjøring av sår i minst 15 minutter med såpe og vann. Såpe og desinfeksjonsmiddel skal ikke kombineres, de kan inaktivere hverandre.

Hvis pasienten har gjennomgått komplett PEP for mindre enn 3 måneder siden, er det kun nødvendig med sårbehandling; ingen vaksine eller HRIG er da nødvendig. Ved gjennomgått PEP for mer enn 3 måneder siden, bør PEP-regimet gjennomføres som for tidligere grunnvaksinerte.

Råd ved påbegynt posteksponeringsprofylakse i utlandet

Det finnes ulike regimer for posteksponeringsprofylakse mot rabies. Alle består av flere vaksinedoser med ulik injeksjonsteknikk, antall og intervaller (se tabell 6). Anbefaling for bruk av HRIG er den samme, uavhengig av regime. Mange steder i verden er ikke HRIG tilgjengelig.

Dersom posteksponeringsprofylakse er påbegynt i utlandet etter annet regime enn det som er anbefalt i Norge, og skal fullføres i Norge, bør man konvertere til det norske regimet hvis mulig. Dette kan ev. drøftes med FHI ved behov.

Tabell 6 viser ulike regimer for posteksponeringsprofylakse som er godkjent av WHO, og som benyttes i enkelte land. Merk at injeksjonsteknikk også varierer. Norge og de fleste vestlige land benytter Essen 4 doser og Essen 5 doser, som er de anbefalte regimene.

Tabell 6. Regimer for posteksponeringsprofylakse (PEP) godkjent av WHO for tidligere uvaksinerte og som brukes internasjonalt

PEP Regime

Injeksjons-
teknikk

Antall injeksjoner pr
lege/-klinikk besøk

Antall besøk

Lege/-klinikk besøk på dag

Varighet (dager)

Essen 4 doser

i.m.

1-1-1-1

4

0, 3, 7, 14-28

14-28

Essen 5 doser

(Immunsupprimerte)

i.m.

1-1-1-1-1

5

0, 3, 7, 14, 28-30

30

IPC

i.d.

2-2-2

3

0, 3, 7

7

Zagreb

i.m.

2-1-1

3

0, 7, 21

21

Oppdatert TRC

i.d.

2-2-2-2

4

0, 3, 7, 28

28

PEP: posteksponeringsprofylakse; i.m.: intramuskulær injeksjon; i.d.: intradermal injeksjon; TRC: Thai Red Cross; IPC: Institut Pasteur Cambodia.

Varighet av beskyttelse og behov for boosterdoser

Preeksponeringsprofylakse

Etter preeksponeringsprofylakse har man delvis beskyttelse mot sykdom i mange år [4], men ved eventuell smitteeksponering må man følge opp med tilleggsdoser, se Tabell 5: Posteksponeringsprofylakse.

Det er ikke indikasjon for kontroll av antistoffnivå eller boosterdose for personer i eksponeringskategori 3 (tabell 1) etter fullført grunnvaksinering. Antistoffmåling anbefales for personer som tilhører eksponeringskategori 1 og 2, henholdsvis hver 6. måned og hvert 2. år. Boosterdose anbefales kun for personer som kan bli eksponert for rabiesvirus uten at det oppdages (for eksempel i laboratorium der man jobber med rabiesvirus) og der antistofftiteret er under 0,5 IU/ml (tabell 1). Ved stabilt antistofftiter over tid, kan intervallene for antistoffundersøkelse og boosterdose forlenges etter individuell vurdering. 

Posteksponeringsprofylakse

Det er ikke indikasjon for kontroll av antistofftiter for immunkompetente personer som har gjennomgått posteksponeringsprofylakse. Antistoffmåling kan vurderes i enkelte tilfeller der den eksponerte er alvorlig immunsupprimert, og man er usikker på om personen har tilstrekkelig immunrespons. Prøven tas da 2-4 uker etter siste (femte) dose. Antistoffmåling kan også vurderes hos personer der det har vært avvik i posteksponeringsregimet, og man er usikker på om de har tilstrekkelig immunrespons. Dette bør i så fall drøftes med Folkehelseinstituttet.

Antistoffundersøkelser utføres ved Folkhälsomyndigheten i Sverige.

Bestilling og utlevering av rabiesvaksine og humant rabiesimmunglobulin

Rabiesvaksine og HRIG til posteksponeringsprofylakse dekkes av Folketrygden etter bestemmelsene i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr § 4, punkt 3, og utleveres på blå resept fra apotek eller Folkehelseinstituttet. Det er ingen refusjonsordning for rabiesvaksine gitt som preeksponeringsprofylakse.

Fra 1. mars 2023 kan apotek ekspedere vaksiner, immunglobuliner og sera på blå resept, inkl. posteksponeringsprofylakse. Hvis preparatet er tilgjengelig på lokalt apotek, kan dette være det raskeste alternativet. Lege bør imidlertid ikke forskrive posteksponeringsprofylakse fra apotek uten å forsikre seg om at preparatet er tilgjengelig lokalt. Hvis preparatet ikke er tilgjengelig lokalt, kan det rekvireres fra Folkehelseinstituttet:  

  • I Folkehelseinstituttet åpningstid: Ring 21 07 70 00, si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med farmasøyt ved avdeling for vaksine, eller
  • Utenfor Folkehelseinstituttets åpningstid: Ring smittevernvakta for helsepersonell på 21 07 63 48.

Les mer her: Bestilling av vaksiner, immunglobulin og sera/antitoksin i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).

Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI).

Referanser

  1. WHO position paper. Rabies vaccines. Weekly epidemiological record. 2018;16 (93): 201-20.
  2. Chutivongse S, Wilde H, Benjavongkulchai M, Chomchey P, Punthawong S. Postexposure rabies vaccination during pregnancy: effect on 202 women and their infants. ClinInfectDis. 1995;20(4):818-20.
  3. Briggs DJ. The immunological basis for immunization. Rabies. wwwwhoint [Internet]. 2011 5/2/2013. Available from: http://whqlibdoc.who.int/publications/2011/9789241501088_eng.pdf
    http://www.who.int/immunization/documents/immunological_basis_series/en/index.html.
  4. Kositprapa C, Limsuwun K, Wilde H, Jaijaroensup W, Saikasem A, Khawplod P, et al. Immune response to simulated postexposure rabies booster vaccinations in volunteers who received preexposure vaccinations. ClinInfectDis. 1997;25(3):614-6.
  5. Wilde H, Choomkasien P, Hemachudha T, Supich C, Chutivongse S. Failure of rabies postexposure treatment in Thailand. Vaccine. 1989;7(1):49-52.
  6. Wilde H, Sirikawin S, Sabcharoen A, Kingnate D, Tantawichien T, Harischandra PA, et al. Failure of postexposure treatment of rabies in children. ClinInfectDis. 1996;22(2):228-32.
  7. Khawplod P, Wilde H, Chomchey P, Benjavongkulchai M, Yenmuang W, Chaiyabutr N, et al. What is an acceptable delay in rabies immune globulin administration when vaccine alone had been given previously? Vaccine. 1996;14(5):389-91.
  8. Chomchay P, Khawplod P, Wilde H. Neutralizing antibodies to rabies following injection of rabies immune globulin into gluteal fat or deltoid muscle. JTravelMed. 2000;7(4):187-8.
  9. Wilde H, Khawplot P, Benjavongkulchai M, Sitprija V. Method of administration of rabies immune globulin. Vaccine. 1994;12(12):1150-1.

Historikk

01.03.2023: fra 1.3.2023 kan vaksiner og immunglobuliner rekvireres fra apotek (endring i blåreseptforskriften)

24.02.2023: Omfattende strukturelle endringer. Presiseringer av faglig innhold. Anbefalingene er uendret.

  • 21.08.22: Presisering rundt behov for serologisk testing i tabell 1.
  • 15.03.22: Oppdatering av hvem preeksponeringsvaksinasjon er aktuelt for og indikasjon for posteksponeringsprofylakse i forbindelse med at ukrainske flyktninger kommer med sine kjæledyr til Norge.
  • 17.06.2019: Oppdatert med presiseringer vedrørende bruk av humant rabiesimmunglobulin (HRIG). Ny anbefaling: HRIG skal kun infiltreres direkte i såret. Ytterligere administrering intramuskulært andre steder på kroppen av HRIG, slik det tidligere var anbefalt, anbefales ikke lenger. Ellers mindre justeringer av teksten.
  • 06.02.2019: Hele kapittelet er revidert i tråd med WHOs oppdaterte råd om rabiesvaksinering fra 2018. Anbefalt regime for preeksponeringsvaksinasjon består for immunfriske av to doser med et intervall på minst 7 dager. For posteksponeringssituasjoner er det definert tre ulike eksponeringskategorier, med tilhørende behandlingsanbefalinger. Essen 4 doser anbefales (mot tidligere Essen 5 doser) til posteksponeringsbehandling av immunfriske.
  • 22.02.2018: Oppdaterte anbefalinger for posteksponeringsregime. Femte dose med rabiesvaksine anbefales nå gitt ved dag 28-30 (mot tidligere dag 28). Dette for bedre harmonisering med WHO og produktomtale som anbefaler femte dose gitt på dag 30.
  • 06.04.2017: Hele kapittelet er revidert. Blant annet er listen over målgrupper for rabiesvaksine er utvidet og det er utarbeidet egne tabeller for pre- og posteksponeringsvaksinasjon.
  • 10.11.2014: Antistoffundersøkelser utføres nå ved Folkhälsomyndigheten i Sverige (tidligere ved Smittskyddsinstitutet). Lenke oppdatert.