Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Innledning

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Utbruddsveileder.png


Hovedpunkter

  • Veilederen beskriver metodene og ansvarsfordelingen ved oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra matvarer, drikkevarer, drikkevann eller dyr.
  • Effektive rutiner for å oppdage og oppklare utbrudd er nødvendig både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, fordi næringsmidler i økende grad omsettes på et internasjonalt marked.
  • Den viktigste hensikten med oppklaringsarbeidet er å forhindre at flere blir syke ved å stanse eller begrense det utbruddet som pågår, og samtidig legge grunnlaget for å forebygge sykdom i fremtiden ved å avsløre årsaken, slik at de forhold som gjorde utbruddet mulig, kan korrigeres.
  • Det er ikke nok å finne smittekilden, vi må avsløre årsaken til at maten ble kontaminert.
  • Oppklaring av utbrudd bidrar til økt kunnskap om forekomst, årsaksforhold og risikofaktorer for sykdommene, slik at de ansvarlige for smittevernet og Mattilsynet kan foreta prioriteringer og fatte beslutninger på bakgrunn av denne kunnskapen.
  • Oppklaringsarbeidet kan også bidra til grunnleggende kunnskap om sykdommen og smittestoffet som forårsaket utbruddet.

Videoen beskriver prinsippene for oppklaring av utbrudd.

Næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser - definisjoner

Smittsomme sykdommer
Med smittsom sykdom menes her:

  • Infeksjoner: Forårsaket av patogene mikrober (bakterier, virus, encellede parasitter eller sopp)
  • Mikrobielle intoksikasjoner: Forårsaket av toksiner produsert av bakterier, muggsopp eller alger
  • Infestasjoner: Forårsaket av flercellede parasitter (blant annet rundmark, bendelmark og ikter)
  • Prionsykdommer: Forårsaket av prioner (f.eks. kugalskap).

I denne veilederen vil fellesbetegnelsen smittestoff bli brukt om mikrober, parasitter og prioner. Betegnelsen agens omfatter i tillegg også mikrobielle toksiner.

Næringsmiddelbårne sykdommer
Med næringsmiddelbårne sykdommer menes her smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker fra matvarer, drikkevarer og drikkevann (næringsmidler).

Zoonoser
Zoonoser er smittsomme sykdommer som under normale forhold kan smitte fra andre virveldyr til mennesker (men ikke alltid omvendt) ved:

  • direkte kontakt med dyrene, deres avføring, urin eller sekreter,
  • indirekte via vehikler (mat- og drikkevarer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, andre dyreprodukter, gjenstander og vann) eller
  • indirekte via vektorer (insekter og flått).

Mange næringsmiddelbårne zoonoser kan smitte på flere måter: ved konsum av matvarer, gjennom drikkevann og ved kontakt med smittebærende dyr eller personer. På langt nær alle zoonoser gir sykdom hos dyr, men dyrene kan likevel være smittebærere som kan overføre smittestoffet til andre dyr eller mennesker.

Årsaken til at næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser behandles under ett er:

  • Mange smittsomme sykdommer hos mennesker skyldes smittestoff som er overført fra dyr, enten gjennom kontakt med dyrene, eller indirekte via næringsmidler, andre vehikler eller vektorer.
  • De fleste smittestoff som er årsak til næringsmiddelbårne sykdommer, har et reservoar blant dyr, og sykdommene kan følgelig klassifiseres som zoonoser.
  • For de fleste zoonoser av betydning i vårt land er næringsmidler vanligste smittekilde, selv om mange av dem også kan smitte på andre måter.
  • Mattilsynet, som er helsevesenets viktigste samarbeidspartner i denne sammenheng, har forvaltningsansvar for både dyr, mat og vann gjennom hele produksjons- og distribusjonskjeden (kapittel 2).
  • Når et utbrudd oppdages, vet man sjelden i utgangspunktet om smitten stammer fra næringsmidler, dyr eller andre kilder. Alle muligheter må derfor holdes åpne. I mange utbrudd av mat- eller vannbåren sykdom er husdyr den opprinnelige kilden til smittestoffet.
  • Oppklaring av utbrudd følger de samme prinsippene, uansett hvilken kilde smitten stammer fra.

Prinsippene som beskrives i denne veilederen, kan også anvendes ved oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes andre smittekilder enn næringsmidler og dyr, eller som er forårsaket av kjemiske fremmedstoffer.

Et internasjonalt problem

Smittsomme sykdommer som overføres fra næringsmidler og dyr, er blant de vanligste årsakene til sykdom og død på verdensbasis, ikke minst i utviklingslandene. I løpet av de siste 50 årene har denne typen sykdommer fått fornyet aktualitet som et alvorlig og økende helseproblem også i den industrialiserte del av verden.

Den viktigste årsaken er økt forekomst av sykdomsfremkallende mikrober i næringsmidler, husdyr og dyrefôr. Dette er hovedsakelig en konsekvens av forandringer i husdyrhold, næringsmiddelproduksjon og handelsmønstre som skjøt fart etter verdenskrigen, og som fremmer spredning, vekst og overlevelse av patogener. En annen viktig årsak er økt reiseaktivitet og migrasjon. Samtidig har enkelte smittestoffer fått nye kombinasjoner av virulens- og resistensegenskaper som gjør dem farligere.

I flere vestlige land har økningen av enkelte viktige sykdommer som salmonellose nå stagnert eller er i tilbakegang, men forekomsten er fremdeles høy. Andre sykdommer som campylobacteriose og EHEC-infeksjoner øker fortsatt. Noen vil hevde at maten aldri har vært tryggere i vår del av verden. Det investeres milliarder i mattrygghet, og det er stor oppmerksomhet rundt matsmitte.

Sammenlignet med de fleste andre land har Norge lite sykdom forårsaket av matvarer. Men, vår gunstige status vil ikke vedvare dersom vil slapper av på arbeidet som vedlikeholder den.  Infeksjonene kan ikke bekjempes en gang for alle.

Uansett er konsekvensene større enn før, dersom det skjer en hygienesvikt, fordi matvarer i økende grad omsettes på et internasjonalt marked. Et sykdomsutbrudd kan derfor få større omfang enn tidligere, fordi mange land står i fare for å bli rammet. Effektive rutiner for å oppdage og oppklare utbrudd er følgelig nødvendig både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

For å kunne møte denne utfordringen er det nødvendig å:

  • Overvåke omfanget av slike sykdommer i befolkningen
  • Overvåke forekomsten av smittestoffer i næringskjedens ulike ledd
  • Bedre vår evne til å oppdage og oppklare sykdomsutbrudd ved å etablere forpliktende rutiner og beredskapsplaner
  • Etablere effektive nasjonale og internasjonale kommunikasjons- og varslingslinjer
  • Identifisere smittekilder og risikofaktorer
  • Avgjøre hvilke tiltak som er effektive
  • Iverksette disse tiltakene for å forebygge og kontrollere sykdommene
  • Utføre risikovurderinger som grunnlag for risikohåndtering
  • Gi informasjon til befolkningen og virksomheter/bransje (risikokommunikasjon)

Hva er hensikten med å oppklare utbrudd?

Oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer er et viktig bidrag til forebyggende helsearbeid. Hensikten er å forhindre at flere blir syke ved å:

  • Stanse eller begrense det utbruddet som pågår. Men selv om utbruddet er avsluttet, kan det likevel være nødvendig å starte etterforskning for å finne årsaken, slik at vi kan hindre at det gjentar seg.
  • Legge grunnlaget for å forebygge fremtidige sykdomstilfeller ved å avsløre de forhold som forårsaket utbruddet, slik at disse kan korrigeres. Det er ikke nok å finne smittekilden; vi må identifisere årsaken til at maten ble kontaminert.
  • Bidra til økt kunnskap om forekomst, årsaksforhold og risikofaktorer for sykdommene, slik at de ansvarlige for smittevernet og Mattilsynet kan foreta prioriteringer og fatte beslutninger på bakgrunn av denne kunnskapen.
  • Trekke generelle konklusjoner og avsløre utviklingstendenser som kan være retningsgivende for forebyggende tiltak.
  • Oppnå erfaring med oppklaring av utbrudd og skjerpe beredskapen for dette arbeidet.

Oppklaringsarbeidet kan bidra til grunnleggende kunnskap om sykdommen og smittestoffet som forårsaket utbruddet:

  • Ved utbrudd kan sykdommens kliniske ytringsformer kartlegges med større nøyaktighet enn ellers, fordi utbruddsoppklaringen kan gjøre det mulig å komme i kontakt med pasienter som på grunn av milde symptomer, ellers ikke ville oppsøkt lege.
  • Hvis smittekilden blir identifisert og smittestoffet kvantifisert, gir dette opplysninger om infeksjonsdosen, av og til også om overlevelsesevnen til smittestoffet.
  • Utbrudd der smitten kan spores til ett enkelt måltid (punktkildeutbrudd, avsnitt 8.3) konsumert av en begrenset gruppe personer, er en sjelden anledning til å bestemme inkubasjonstid og angrepsrate. I slike utbrudd kan det også være mulig å beregne andelen asymptomatiske bærere blant personer som har vært eksponert for smittekilden.