Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

19. Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner - veileder for helsepersonell

Enkelte personer med tarminfeksjoner kan på grunn av arbeidssituasjon eller oppholdssted utgjøre en økt risiko for videre smittespredning. Det er derfor utarbeidet spesifikke faglige råd om oppfølging og kontroll for disse gruppene

Hopp til innhold

Innledning

Alle personer med antatt infeksiøst betinget diaré og/eller oppkast bør holde seg borte fra arbeid, skole eller barnehage inntil symptomfrihet, samt minnes på god håndhygiene.

Enkelte personer med tarminfeksjoner kan på grunn av arbeidssituasjon eller oppholdssted utgjøre en økt risiko for videre smittespredning. Det er derfor utarbeidet spesifikke faglige råd om oppfølging og kontroll for disse gruppene. Personer som kan representere en økt risiko for videre spredning, kan hensiktsmessig plasseres i fire smittefaregrupper (tabell 1).

For personer som ikke tilhører noen smittefaregruppe, er det ikke noe råd om spesiell oppfølging av personen selv, hverken ved infeksjon eller asymptomatisk bærertilstand. Unntak er ved funn av de mest alvorlige agens når familiemedlemmer eller andre nærkontakter tilhører en smittefaregruppe (se avsnitt om infeksjon hos familiemedlem/annen nærkontakt). 

Tabell 1. Smittefaregrupper ved oppfølging av tarminfeksjoner

Gruppe 1: Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming

Gruppe 2: Helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

Gruppe 3: Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager).

Gruppe 4: Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene.   

I det følgende gis det råd om eksklusjonsperioder fra situasjoner med økt risiko for smittespredning, antall kontrollprøver og prøveintervaller. Rådene om oppfølging av pasienter som har fått påvist enteropatogene agens differensieres i henhold til:

  • sykdommens alvorlighetsgrad
  • hvor lett spredning av smittestoffet kan finne sted
  • om utskillerenav den aktuelle tarmpatogene mikroben tilhører en smittefaregruppe eller ikke.

For oppfølging av tilfeller med Shigatoxin (Stx) -produserende E. coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge, se her.

Råd om restriksjoner (eksklusjonsperiode)

Restriksjoner for personer i smittefaregrupper vil vanligvis innebære at vedkommende ekskluderes fra situasjoner med økt risiko for smittespredning. I tabell 2 anføres vurderingen av behovet for, og råd om eventuell varighet av, slik eksklusjon.

Så lenge pasienten har diaré, er spredningspotensialet for smittestoffet stort. Slike pasienter bør derfor uavhengig av hvilket smittestoff som foreligger, vanligvis holdes borte fra arbeidsplasser, barnehager o.a. hvor det foreligger en reell risiko for spredning.

Kravene til hva «symptomfrihet» i realiteten innebærer, må vurderes i hvert enkelte tilfelle.

Tabell 2. Råd om eksklusjonsperiode for personer i smittefaregrupper

Agens

Tilhørende en smittefaregruppe

Andre

S. Typhi
S. Paratyphi
S. dysenteriae 1
Hus-assisert EHEC

Gruppe 1-4: Inntil smittefrihet *

Etter risikovurdering

Shigella spp. (andre enn S. dysenteria 1)
EIEC

 

Guppe. 1-4: Inntil smittefrihet *

 

Inntil symptomfrihet

 

Salmonella serotyper (andre enn tyfoid- og paratyfoid-gruppen)

Vibrio cholerae
Campylobacter spp
Yersinia enterocolitica

Gruppe 1-2: Inntil smittefrihet *

Gruppe 3- 4: 48 timer etter symptom­frihet

Inntil symptomfrihet

Virale agens

Gruppe 1-4: 48 timer etter symptomfrihet

Inntil symptomfrihet

Tarmparasitter (f. eks. Cryptosporidium, E. histolytica, Giardia duodenalis/lamblia)

Gruppe 1-4: 48 timer etter symptomfrihet

Inntil symptomfrihet

Lavvirulente EHEC

EPEC/ETEC
Vibrio spp.(andre enn V.cholerae), Aeromonas spp. Plesiomonas spp.

Gruppe 1-4: 48 timer etter symptomfrihet

Inntil symptomfrihet

* smittefrihet betyr at det foreligger tilstrekkelig antall negative kontrollprøver (se tabell 3)

Råd om restriksjoner for personer i smittefaregruppe når husholdningsmedlemmer har tarminfeksjon

Personer i smittefaregruppe 1 og 2 (yrkesrelaterte smittefaregrupper) som har et husholdningsmedlem med påvist infeksjon med S. Typhi, S. Paratyphi, Shigella dysenteriae 1 eller HUS-assosiert EHEC bør omplasseres i sin arbeidssituasjon så lenge husholdningsmedlemmet har diaré. Deretter bør personen i smittefaregruppen ha 1 negativ prøve før vedkommende vender tilbake til sitt vanlig arbeid. Ved positiv prøve følges personen opp med samme restriksjoner som en pasient med påvist infeksjon.

For HUS-assosiert EHEC-infeksjon bør dette også gjelde smittefaregruppe 3 (barn i barnehage), dvs. at barn som har et husholdningsmedlem som har fått påvist HUS-assosiert EHEC-infeksjon, bør holdes borte fra barnehagen så lenge husholdningsmedlemmet har diaré og det foreligger 1 negativ avføringsprøve hos barnehagebarnet. Ved positiv prøve følges barnet opp med samme restriksjoner som en pasient med påvist infeksjon.

En husholdning regnes som en gruppe av familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter som spiser sammen og deler samme toalett. Det kan være aktuelt å utvide dette til også å gjelde andre personer som tilbringer mye tid sammen med den som har fått tarminfeksjon, for eksempel besteforeldre, barnepasser, kjæreste ol.

For dem som ikke tilhører noen smittefaregruppe og hvor det påvises infeksjon hos en nærkontakt, anses det som unødvendig å dokumentere smittefrihet.

For infeksjoner med andre smittestoff enn de fire som er nevnt over, er det ingen spesielle tiltak for familiemedlemmer som tilhører en smittefaregruppe.

Kontrollprøver for dokumentasjon av smittefrihet

Når det hos en person som tilhører en smittefaregruppe er påvist et tarmpatogent agens, bør første kontrollprøve ikke tas før tidligst 48 timer etter symptomfrihet, eventuelt etter avsluttet antibiotikabehandling, deretter med minimum 24 timers intervall.

Det har liten hensikt å ta kontrollprøver så lenge pasienten fortsatt har diaré, fordi pasienten i denne perioden uansett anses som smittefarlig. Etter overstått sykdom kan vedkommende imidlertid i en periode fortsatt være bærer av smittestoffet og følgelig fremdeles være smittefarlig. Lengden av denne bærerperioden kan variere, avhengig av så vel pasient som agens.

Råd om hvor mange negative prøver som anses nødvendig for å dokumentere smittefrihet er vist i tabell 3.

Tabell 3. Antall kontrollprøver for dokumentasjon av smittefrihet hos personer med enteropatogene agens og som tilhører en smittefaregruppe (se tab 1).

Agens

Antall negative prøver før smittefrihet

S. Typhi
S. Paratyphi
S. dysenteriae 1
HUS-assosiert EHEC

3 negative prøver

Salmonella serotyper (andre enn tyfoid- og paratyfoidgruppen)

Shigella spp. (andre enn S. dysenteriae 1)

Vibrio cholerae
Campylobacter spp.
Yersinia enterocolitica

EIEC

2 negative prøver

Prøveintervaller

Intervallet mellom prøvene bør være avhengig av om vedkommende tilhører en smittefaregruppe eller ikke. For personer i smittefaregruppene bør første prøve tidligst tas 48 timer etter symptomfrihet og deretter med minimum 24 timers intervall.

For personer som ikke tilhører en smittefaregruppe, og som dermed ikke er pålagt restriksjoner, kan det virke uheldig å fokusere for sterkt på en bærertilstand som eventuelt kan bli langvarig. Også av ressursmessige grunner bør man unngå å ta for mange prøver.

Hvis smittevernlegen likevel har vurdert at det bør tas kontrollprøver ved en asymptomatisk bærertilstand med S. Typhi, S. Paratyphi, Shigella dysenteria og HUS-assosiert EHEC hos person som ikke tilhører noe smittefaregruppe (jfr. «Etter risikovurdering» i tabell 2), og hvor bærertilstanden vedvarer utover 2-3 uker, kan prøveintervallene forslagsvis forlenges til ca. 1 måned.

Relaterte saker