Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Veggedyrangrep - veileder for helsepersonell

Veggedyret (Cimex lectularius) ble tidligere kalt veggelus og er en blodsugende, vingeløs tege som er spesielt knyttet til mennesker. Bittene kan gi kløe og irritasjon.

Om veggedyr

Veggedyret krever et tørt og varmt klima og har forekommet i Norden siden 1600-tallet etter at det ble vanlig med oppvarmede boliger. Det var tidligere vanlig utbredt og en stor plage i mange områder av Norge, men ved hjelp av moderne insektmidler ble det nesten utryddet på 1950-tallet. De senere år har imidlertid forekomsten av veggedyr igjen økt. Bittene kan gi kløe og irritasjon. Veggedyr kalles på engelsk ”bed bugs”. Forekomst av veggedyr der man bor vil være psykisk belastende for mange og kan gi økt risiko for søvnforstyrrelser, angst og depresjon. Veggedyr vil normalt ikke overføre sykdommer til mennesker. En rekke patogene mikroorganismer er funnet i veggedyr etter blodinntak fra smittede mennesker, men bare Trypanosoma cruzi, som gir Chagas sykdom, er nylig vist å overleve lenge i veggedyr. Dette medfører en mulig, liten risiko for smitte av denne parasitten fra veggedyrenes avføring til sår i menneskehuden.  Selv om veggedyr er nært knyttet til mennesker kan de også suge blod av andre pattedyr (f.eks. flaggermus, katt, kanin og hund) og fugler.

Veggedyret er rødbrunt og har en oval og sterkt flattrykt kroppsform. Som voksen er det 4-5 mm langt og 3 mm bredt. Når veggedyret suger blod, svulmer det kraftig opp og får en mørkere farge. De fleste teger, inkludert veggedyr, utskiller en sterk karakteristisk lukt. Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natten og suger blod på steder som er udekket av klær. Et voksent veggedyr suger blod i 3-12 minutter for å bli mett.

De oppholder seg først og fremst på plasser hvor mennesker sover (i seng eller sofa) der de gjemmer seg i alle tilgjengelige sprekker og små hulrom. Veggedyrene kan imidlertid også ha tilholdssted ganske langt fra senger, divaner og sofaer. Slike typiske gjemmesteder er baksiden av skap og bilder, i sprekker i panel og bak lister ved gulv, tak, dører og vinduer (spesielt i hjørner av rommet), bak løsnet tapet, i stikkontakter og ved ledninger og rør. På tilholdsstedene kan man finne tomme huder, eggskall og ekskrementer i tillegg til veggedyrene selv.

Veggedyr spres ved transport av brukte møbler og annet innbo, reisebagasje, brukt sengetøy o.l. De forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker, som i campinghytter, på hotell, ungdomsherberger og studenthjem (sommerhotell). Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til private hjem. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning.

Veggedyret sitter om dagen bortgjemt i sprekker, ofte flere sammen, men kommer om kvelden og natten frem for å finne seg et blodmåltid. Den kravler raskt avsted og kan bevege seg langt i rommet på jakt etter en sovende person eller et gjemmested. Etter måltidet kravler det tilbake til et gjemmested hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Her avlegger det også de karakteristiske blanke, brunsvarte ekskrementene.

Inkubasjonstid

Det er individuell forskjell på hvor lang tid det tar fra man blir stukket til en eventuell reaksjon kommer. Reaksjonen kan komme umiddelbart etter at man er stukket og/eller først etter noen dager eller uker.

Symptomer/ Forløp

Når veggedyret suger blod, stikker det munndelene som er formet til en tynn lansett, inn i huden. Oftest biter det på steder som er udekket av klær, f.eks. armer, ben og hals. Det er stor individuell forskjell på menneskers følsomhet for veggedyrstikk. Noen får kraftige, kløende merker, andre får liten reaksjon og noen får ingen reaksjon i det hele tatt. Bittene kan være svært irriterende, og hvis man klør mye på dem kan dette føre til sekundære infeksjoner. I tillegg til selve bittene kan tilstedeværelsen av veggedyrene i seg selv medføre psykisk stress i form av søvnmangel og generell angst.

Diagnostikk

De sorte og blanke ekskrementene er ofte enklest å finne, og det er derfor lurt å se etter disse. Hvis veggedyr oppdages i ett rom er det viktig å sjekke senger, sofaer o.l. også andre steder i huset for å se om flere rom må behandles.

Forekomst i Norge

Veggedyr kan finnes innendørs i hele Norge. Etter sterk nedgang i forekomst av veggedyr ved bruk av moderne insektmidler fra 50-tallet og utover, har forekomsten økt i de senere år.

Behandling

Bittene kan forårsake kløe som kan behandles med kløestillende, evt antiallergiske midler. Ved sekundære hudinfeksjoner kan man bruke antiseptika og desinfiserende midler og evt. en antibiotikasalve. 

Forebyggende tiltak

Er det en mulighet for at man har overnattet på et sted med veggedyr kan det være lurt å kulde- eller varmebehandle bagasjen når man kommer hjem. Man bør også vurdere slik behandling av brukte møbler og andre gjenstander som man tar inn i huset.

Tiltak ved påvist veggedyr

Senga, som er hovedtilholdsstedet for veggedyrene, bør kulde-, varmebehandles eller kastes. Klær og andre gjenstander bør også kulde- eller varmebehandles. Støvsuging kan være et nyttig hjelpemiddel, men gir ingen fullgod bekjempelse alene. Støvsugerposen må elimineres etter bruk for å hindre spredning. En effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer og voksne veggedyr får man ved å fryse klær, møbler og andre gjenstander ved -18 °C i noen døgn. Fryseperioden må være så lang at større gjenstander rekker å bli gjennomfrosne. Fryserom, fryseboks eller vinterkulde kan benyttes. Varmebehandling kan utføres i vaskemaskin, tørketrommel eller badstue. Temperaturen bør være over 50 °C. Større gjenstander i badstue må ligge så lenge at de oppnår høy nok temperatur tvers igjennom. Infiserte gjenstander som fraktes til kulde-, varmebehandling eller søppelplass bør pakkes i plast slik at ikke veggedyrene får mulighet til å spre seg under transporten.

Bruk av kjemiske midler har i de senere tiårene vært det viktigste tiltaket i bekjempelsen av veggedyr. Mistanke om resistens hos veggedyr mot en del insektmidler samt at noen midler utgår fra markedet, gjør imidlertid denne typen bekjempelse mer usikker. Av helsemessige årsaker bør man dessuten minimere bruken av kjemiske bekjempelsesmidler. Når kjemiske midler likevel benyttes, er det viktig å sprøyte direkte på tilholdsstedene og ikke vilkårlig ut i rommet. Veggpynt som bilder, knagger etc. bør fjernes før sprøyting. Alle mulige tilholdssteder som løsnet tapet eller gulvbelegg, bak lister etc. må sprøytes for å få en effektiv behandling. Det er viktig å bruke egnet verneutstyr ved kjemisk bekjempelse. Noen timer etter sprøyting kan døde og forgiftede veggedyr fjernes med støvsuger. Før rom tas i bruk må de luftes godt ut. Støvsuging av behandlede flater og objekter vil fjerne uønskede sprøytemiddelrester festet til støv og små partikler. Innånding av midlene bør reduseres ved bruk av munnbind (tørt) under rengjøringen. Hvis soverom er blitt behandlet kan det i tillegg være fornuftig å overnatte i et annet rom i hvert fall første natt etter sprøyting.

Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det vil være fordelaktig å søke profesjonell hjelp til dette. Når veggedyr opptrer i hoteller, studentbyer, boligblokker og andre større eiendommer må bekjempelsen foregå koordinert og samlet om resultatet skal bli vellykket.

Meldingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.