Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Skjellforgiftning - veileder for helsepersonell

Skjellforgiftning skyldes inntak av blåskjell og andre skjellarter som inneholder toksiner fra alger.

Hopp til innhold

Om skjellforgiftning

Skjell (som for eksempel blåskjell, kamskjell og østers) lever av planktonalger ved å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper inneholder toksiner som akkumuleres i skjellene. Skjellene selv synes ikke å ta skade av store mengder toksiner. Algegiftene setter ikke smak på skjellene, og folk har derfor ingen mulighet til å kontrollere om skjellene er giftige på egenhånd. Toksiner kan også akkumuleres i andre organismer som snegler, krabbe og hummer og fisk, f.eks. makrell. Hvert år dukker toksinproduserende alger opp i sjømassene langs norskekysten og gir lokale forekomster av giftige skjell. Dette utgjør et problem for skjellnæringen og kan innebære en risiko for alvorlig ubehag for personer som plukker egne skjel

De aller fleste toksinproduserende alger i norske farvann tilhører klassen dinoflagellater. Masseforekomst av dinoflagellater kan gi vannet tydelig farge, f.eks. rødt vann, og flere arter sender ut lys når de blir forstyrret (morild). De to vanligste algegiftene langs kysten forårsakes av henholdsvis Dinophysis-slekten (som vanligvis blomstrer opp på slutten av sommeren og høsten) og Alexandrium-slekten (som blomstrer vanligvis opp sent på våren til tidlig sommer). Skjellene kan forbli giftige i flere måneder. Oppblomstring av ulike marine alger er vanlig til ulike tider av året i Norge. Tidligere opptrådte skjellforgiftning mest i vår- og sommermåneder, men i de senere år er skjellforgiftning vanlig også på andre tider av året. Skjelltoksiner opptrer vanligvis langs kysten fra svenskegrensen til Helgeland, men kan forekomme helt nord til Troms.

Tre typer toksiner som gir ulike symptomer er vanlig ved skjellforgiftning. I tillegg er det på verdensbasis anerkjent flere grupper av gifter; azaspiracider( AZA), pektenotoksiner (PTX), yessotoksiner (YTX), og pinnatoksiner.

DSP (Diarrhetic Shellfish Poisoning, diarégivende toksin)

Skjellforgiftningerfoårsaket av DSP har tiltatt i styrke og omfang siden 1970-årene over store deler av verden. I Norge er det slekten Dinophysis som dominerer ved DSP-forgiftninger, og de viktigste toksinene i norske farvann okadasyretoksinene (OA). De dominerende symptomene ved DSP-forgiftninger er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Vanligvis trengs ikke sykehusinnleggelse, men under en større DSP-forgiftning i Norge i 1984 ble et fåtall personer mennesker innlagt sykehus med utmattelse og kramper i tillegg til de vanlige symptomene. 

PSP (Paralytic Shellfish Poisoning, paralyserende toksin)

Skjellforgiftning med nevrogene symptomer ble beskrevet allerede på 1700-tallet, men sammenhengen med alger ble først klarlagt på 1920-tallet. I Norge er det slekten Alexandrium som dominerer ved PSP-forgiftninger, og de viktigste toksinene i norske farvann er saksitoksinene (STX). Mens det fram til 1990-årene ble påvist PSP-toksinproduserende alger primært fra deler av Vestlandet og Trøndelagsfylkene, har man de senere årene påvist denne langs hele kysten, og ofte i høye mengde i Nord-Norge. Symptomer opptrer som hemming av nerve- og muskelfunksjoner med nummenhet i lepper og i munnen pga lokal absorpsjon av PSP-toksiner. Prikkende følelser sprer seg til ansiktet, nakken, fingre og tær. Hodepine, svimmelhet og utydelig tale forekommer. Dødsfall skyldes lammelse av respirasjonsorganene. 

ASP (Amnesic Shellfish Poisoning, amnestisk toksin)

Skjellforgiftning med ASP-toksin ble rapportert første gang  i Canada i 1987 etter at over 100 personer ble syke etter å ha spiste blåskjell  hvorav enkelte døde. Noen utviklet svekket hukommelse. ASP-forgiftnger er ikke påvist i Norge.  

Blåskjell og andre muslinger kan akkumulere patogene tarmbakterier og hepatitt- og andre virus som igjen kan smitte over til mennesker. Algetoksiner kan forårsake fiskedød i oppdrettsanlegg.

Inkubasjonstid

DSP: 30 minutter til 6 timer, PSP: minutter til få timer, ASP: vanligvis under ett døgn

Symptomer og forløp

DSP: Diaré, kvalme, oppkast og magesmerter, varer vanligvis 2-3 dager.

PSP: Brennende prikkende følelse vanligvis rundt munn, tunge og fingre. Sprer seg til andre deler av kroppen med svimmelhet og følelse av å sveve. De fleste tilfeller av PSP er lette og vil gå over i løpet av 3-4 dager. Hos enkelte utvikles økende muskellammelser og pustebesvær som kan være livstruende.

ASP: Forvirring, nedsatt orienteringsevne og irreversible nerveskader (hukommelsestap).

Diagnostikk

Vanligvis klinisk bilde etter inntak av skjellmat. Toksin i skjell kan påvises ved kjemiske metoder eller forsøksmus.  

Forekomst i Norge

Skjellforgiftning hos mennesker overvåkes ikke. DSP-forgiftning er ikke uvanlig. PSP-forgiftninger forekommer mer sjeldent i Norge. ASP-forgiftning er ikke påvist i Norge.

Behandling

Ingen motgift. Mageskylling med nedsetting av kull som binder toksiner ved alvorlige tilfeller. Sykehusinnleggelse er normalt ikke nødvendig ved DSP-forgiftning og sjelden ved PSP-forgiftninger.

Forebyggende tiltak 

Algetoksiner ødelegges ikke ved koking eller frysing og gir ikke skjellene unormal smak. Selvplukkere av skjell bør alltid konferere med Mattilsynet blåskjellvarsel før de spises.

Blåskjellvarsel

Siden begynnelsen av 1980-årene har det eksistert et l program for overvåking av marine algegifter i blåskjell i Norge. Mattilsynet startet opp et nasjonalt tilsynsprogram for skjell i 2006. Formålet med overvåkningsprogrammet er å gi folk informasjon om hvor de trygt kan spise selvplukkede blåskjell. Det gis kostholdsråd basert på vannprøver fra ca. 22 faste prøveuttakssteder langs hele kysten som overvåkes hele året. I sommerhalvåret (påske - oktober) øker antall uttakssteder til ca. 41. I tillegg benyttes data fra tilsyn ved kommersielle skjellanlegg. Kun kjemiske metoder brukes for å undersøke innholdet av algegifter i skjell. Før 2011 ble testene gjort på mus. Publikum kan innhente kostholdsråd om skjell på Matportalens nettsider "Blåskjellvarsel", ringe Mattilsynets blåskjelltelefon (820 33 333) eller se på NRK 1 Tekst-TV side 695. Forekomster av giftige alger kan være lokal og Mattilsynet anbefaler derfor å sanke skjell så nært de overvåkede uttaksstedene som mulig. Mattilsynets blåskjellvarsel kan også lastes ned som app for iPhone og Android.

Norske dyrkede blåskjell og andre typer skjell som kjøpes i butikk og omsettes kommersielt er kontrollert av Mattilsynet. Det er trygt å spise krabber, også i områder hvor blåskjellene ikke er spiselige på grunn av algegifter, men det anbefales å kun spise klørne og det hvite kjøttet, og unngå innmaten.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved mistenkt tilfelle finn ut hvor skjellene kommer ifra. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidl. Norges veterinærhøgskole) er både nasjonalt kompetansesenter og referanselaboratorium for marine algetoksiner. 

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingsplikt til MSIS eller varslingsplikt, men ved mistanke om forgiftning anbefales det at legen samme dag varsler kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet.

 

Gresk: dino (virvel). Latin: flagell (pisk)

Eksterne lenker