Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Skabb»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Skabb

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Skabb - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Skabb er et hudutslett som skyldes infestasjon med skabbmidden og utløser sterk kløe, spesielt om natten.

Skabb er et hudutslett som skyldes infestasjon med skabbmidden og utløser sterk kløe, spesielt om natten.


Om skabb

Skabbmidden (Sarcoptes scabiei) er 0,3-0,5 mm lang. Hunnmidden graver overfladiske ganger i huden hvor den legger egg som klekkes som larver etter 3-4 døgn. En person har sjelden mer enn 5-15 hunnmidd. Smitte skjer ved direkte hudkontakt av litt lengre varighet.

Skorpeskabb, også kalt norsk skabb, er en sjelden klinisk variant som er en tilstand der den samme midden finnes i store mengder. Det oppstår et typisk klinisk bilde som nesten utelukkende opptrer hos immunsvekkede pasienter. Ved skorpeskabb vil smittefaren være betydelig større enn ved vanlig skabb på grunn av det store antallet midd. Beboere i helseinstitusjoner for eldre er særlig utsatt for denne varianten.

Skorpeskabb ble første gang beskrevet av den norske hudlegen Carl Wilhelm Boeck i 1842 hos pasienter med spedalskhet.

Smittemåte  

Overføring skjer ved direkte hudkontakt og seksuell kontakt og i sjeldne tilfeller indirekte kontaktsmitte gjennom sengeklær, håndklær og tøy dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse. Ved vanlig skabb må hudkontakten vanligvis vare i minst 15 minutter for å smitte. Tidligere var skabb assosiert med dårlig hygienisk standard og fattigdom. I Europa i dag ser vi ikke en slik sammenheng. 

Symptomer og forløp 

Kløe, ofte med forverring om natten og ved svetting, og små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. Typiske lokalisasjoner for skabbgangene er i tillegg til hendene, fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre genitalia. Papler eller noduli på mannlig genitalia er nesten patognomonisk for skabb. Hos små barn er ofte hodebunn, hals og fotsåler affisert. Som regel tar det 3-6 uker fra man får skabb til symptomdebut, men dersom man tidligere har hatt skabb, tar det ofte bare 1-3 dager. Utslettet og kløe er forårsaket av hypersensitivitetsreaksjon mot midden og eggene, og utslettets utbredelse kan være større enn områdene hvor midden befinner seg.

Skorpeskabb gir mer generell hudmanifestasjon på større flater med betydelig avskalling av huden. Kløen vil ofte vedvare i inntil fire uker etter behandling.

Diagnostikk  

Diagnosen stilles klinisk på bakgrunn av sykehistorie og typisk lokalisasjon av utslett. Skabbganger, 2-15 mm grålige-, rødlige- eller brunlige striper er ikke alltid synlige, men dersom de påvises kan man være sikker på at plagene skyldes skabb. Hudoverflaten og de aktuelle lokalisasjoner må inspiseres nøye med bruk av lupe/dermatoskop og godt lys for å finne skabbganger. Sikker diagnose stilles kun ved mikroskopisk påvisning av skabbmidd eller av egg fra hudskrap fra klinisk mistenkt skabbgang. Man kan bruke en tynn nål til å isolere midden, mens skrap av middganger med skalpell egner seg for isolering av egg. Materialet mikroskoperes, ev. med litt væske, f.eks. en dråpe olje eller vann. Ved tvil om diagnosen anbefales henvisning til hudspesialist.

Forekomst i Norge

Skabb var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I Norge var det en betydelig nedgang i tilfeller av skabb fra slutten av 1970-tallet. I årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS årlig meldt 1500-2000 tilfeller, men tilstanden var antagelig underrapportert. Skabb overvåkes ikke i Norge i dag. Data fra Reseptregisteret og Sykdomspulsen viser at antall konsultasjoner og salg av preparater mot midd steg kontinuerlig i alle aldersgrupper mellom 2006 og 2018, spesielt i aldersgruppen  15-29 år. I tillegg er det fra 2018 også rapportert flere utbrudd i helseinstitusjoner (særlig sykehjem), asylmottak, studentmiljøer og barnehager til Vesuv.

Behandling

Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles. To midler er aktuelle som førstevalg ved behandling: permetrin krem og benzylbenzoat liniment. Det foreligger mindre klinisk erfaring ved bruk av benzylbenzoat enn permetrin under graviditet. Permetrin er derfor førstevalget under graviditet, mens benzylbenzoat er et alternativ. Permetrin krem og benzylbenzoat (i fortynnet form), kan også brukes hos barn under 6 år ned til 2 måneders alder. Ved behandling av barn under 2 år bør man rådføre seg med lege.

Det anbefales å starte behandlingen om kvelden. Det skal ikke brukes andre hudkremer innenfor virketiden til skabbmidlene. Alle personer som tilhører samme husholdning (ev. rom i asylmottak eller helseinstitusjoner) og eventuelle seksualpartnere må behandles samtidig og på samme måte som personen med symptomer.

Fremgangsmåte for innsmøring

  • Personen dusjer og tørker seg godt.
  • Fingerneglene klippes og renses.
  • Start innsmøringen ca 15 minutter etter dusjen, når hudtemperaturen har blitt normal igjen.
  • Kremen eller liniment smøres over hele kroppen inkludert ansikt (utelatt øynene og munn) fra hårfestet og ned til føttene. Husk at hos små barn er ofte hodebunnen affisert og må behandles. Vanskelig tilgjengelige steder på kroppen, som ryggen, ørene og bak ørene, mellom fingrene og tærne, fotsålen, neglebåndene, under neglene, navlen, de ytre kjønnsorganer og rundt endetarmen, må også smøres.
  • Det bør smøres ekstra nøye og godt med krem på hendene, håndledd, føttene og anklene da det er oftest de mest utsatte steder for skabb.
  • Ved bruk av benzylbenzoat skal middelet påføres 2 ganger med 5-10 minutters mellomrom.
  • Benytt rent tøy/nattøy
  • Etter 12 - 24 timer byttes sengetøy og kremen/liniment dusjes eller vaskes av (etter 24 timer med benzylbenzoat liniment)
  • Ved vask av hendene før det har gått 12 - 24 timer (24 timer for benzylbenzoat), må hendene smøres igjen.
  • Ta på rent undertøy og klær
  • Samme prosedyre med smøring med samme middel (permetrin eller benzylbenzoat) gjentas etter en uke.
  • Hos barn 2-7 år må benzylbenzoat tynnes ut, hos barn under 2 år kan også fortynnet benzylbenzoat brukes. For fortynningskonsentrasjon og fortyningsmåte bør hudlege kontaktes.

Selv ved vellykket behandling kan kløe vedvare i 2-4 uker etter siste behandling. Antihistamin eller en svak kortisonkrem kan brukes mot kløe, men skal ikke brukes før permetrin krem eller benzylbenzoat liniment er vasket av. Dersom man fortsatt har symptomer fire uker etter behandling bør man oppsøke lege på nytt for ny undersøkelse og vurdering.

Andre tiltak som må gjennomføres for en vellykket behandling

Sengetøy, klær, håndklær, og lignende tekstiler som er brukt før behandlingen startet, skal vaskes på minst 60°C. Tøy og sko som ikke lar seg vaske på minst 60 °C bør oppbevares uten hudkontakt i en uke i romtemperatur. PC og mobiltelefoner kan være en mulig smittevei og anbefales derfor rengjort med et dertil egnet rengjøringsmiddel.

Frysing av klær, tekstiler og sko kan vurderes, men effekten av frysing avhenger av temperatur, tid og hvor tett pakket klærne som skal fryses er. For å oppnå effekt må gjenstandene være gjennomfrosset i flere timer ved lav temperatur (-18 grader) og klærne må ikke være for tett pakket.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Skabb på skoler og i barnehage

Barn bør holdes borte fra barnehage eller skole til morgenen etter at behandlingen startet. Foreldrene og ev. søsken og ansatte i barnehagen som har tett kontakt bør behandles. Ellers ingen spesielle tiltak i barnehagen ved påvist enkelttilfelle hos barn som går i barnehage, men man skal passe på symptomer hos alle.

Ved flere tilfeller i barnehager bør husstanden til alle som har symptomer behandles. I disse situasjoner bør kommunelegen kontaktes.

Skabb i asylmottak

I et asylmottak er det naturlig å behandle familiemedlemmer og personer som har delt rom. På sovesaler kan det være aktuelt å behandle personene i nabosengene dersom sengetøy og klær kan ha blitt blandet. Her må det gjøres en individuell vurdering. Det er ikke nødvendig å behandle alle i asylmottaket på bakgrunn av enkelttilfeller. Behandling med permetrin krem eller benzylbenzoat liniment kan by på en del logistikkproblemer i et asylmottak, særlig i et transittmottak. Her kan det være hensiktsmessig å behandle med ivermectin.

Tiltak i helseinstitusjoner

Skabb på helseinstitusjon kan medføre risiko for smitte til medpasienter, personale og pårørende. Man må i hvert tilfelle vurdere om det har vært tilstrekkelig kroppskontakt for overføring av midd mellom pasient, medpasient, personale og pårørende. Alle med slik kroppskontakt må undersøkes og ev. behandles. Dersom det er påvist skabb eller det opptrer symptomer hos pleiepersonale eller hos pårørende til en pasient, skal også hele deres husstand behandles. Det er viktig at alle behandles samtidig.

Ved vanlig skabb behandles pasienten som beskrevet over og nærkontakter undersøkes. Det er unødvendig å utføre desinfeksjon av hele rommet, men støvsuging av madrasser og stoffmøbler bør inkluderes i rengjøringsrutiner. Basale smittevernrutiner bør benyttes. Pasient isoleres med kontaktsmitteregime i 1 døgn etter påbegynt behandling.

Tiltak ved skorpeskabb i helseinstitusjoner

Skorpeskabb opptrer hyppigere hos beboere på sykehjem. Symptomer vil være et uttalt utslett over hele kroppen, men med mindre eller helt fraværende kløe. Denne formen for skabb overføres lettere på grunn av høyere antall skabbmidd. Samme type skabbmidd forårsaker skorpeskabb og vanlig skabb.  Behandling av skorpeskabb hos eldre og immunsupprimerte kan være vanskelig og det anbefales å søke råd hos hudspesialist. En kombinasjon av lokal og systemisk behandling bør vurderes.

Strakstiltak: 

  • Ved funn av en beboer med skorpeskabb bør behandling iverksettes raskt.
  • Beboeren isoleres med kontaktsmitteregime. Om mulig flyttes beboere til nytt rom inntil sanering er avsluttet.
  • Dersom det er påvist eller er mistanke om flere tilfeller av skabb på institusjonen, bør beboere og ansatte undersøkes for skorpeskabb.
  • Det bør vurderes om avdelingen stenges for inntak til utbruddet er under kontroll.
  • Alle gjenstander i rommet til beboeren som er stoffbelagt skal i karantene, pakkes inn i plast og holdes ved romtemperatur på 20 grader i en uke.
  • Rommet og kontaktpunkter rengjøres daglig med såpe og vann.
  • Personale, beboerne og ev. pårørende som har hatt kontakt med pasienten skal undersøkes for skabb og behandles.
  • Har personalet eller pårørende symptomer skal også husstanden deres behandles.
  • Også her skal de ovenfor nevnte andre tiltak for vanlig skabb gjennomføres.

Håndhygiene

Effekten av håndhygiene ved skabb er lite undersøkt. En enkel nyere studie fant at alkoholholdig hånddesinfeksjon ikke har effekt på etablert skabb. Studien fant heller ikke effekt av håndvask med såpe og vann på hender med etablert skabb. Man kan smittes hvis en eller flere nylig befruktede hunnmidd havner på huden. Midden bruker en times tid på at grave seg ned i huden. Håndvask utført umiddelbar etter kontakt med infisert pasient eller gjenstander kontaminert med skabb er derfor forventet å være et effektivt tiltak for å forebygge smitteoverføring. Ved diagnostisert skabb bør hansker benyttes ved pasientkontakt.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.

 

Latin: scabere (rive)

Innhold på denne siden