Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Skabb - veileder for helsepersonell

Skabb er et hudutslett som skyldes infestasjon med skabbmidden og utløser sterk kløe, spesielt om natten.

Hopp til innhold

Om skabb

Skabbmidden (Sarcoptes scabiei) er 0,3-0,5 mm lang. Hunnmidden graver overfladiske ganger i huden hvor den legger egg som klekkes som larver etter 3-4 døgn. En person har sjelden mer enn 5-15 hunnmidd. Smitte skjer ved direkte hudkontakt av litt lengre varighet og sjeldne tilfeller via håndklær, sengetøy og klær. Tidligere var skabb assosiert med dårlig hygienisk standard og fattigdom. I Europa i dag er ingen slik klar sammenheng påvist. Skabb ble første gang beskrevet i 1687, skabbmidden ble første gang påvist i 1835.

Skorpeskabb, også kalt norsk skabb (Scabies norvegicus), er en sjelden klinisk variant som er en tilstand der den samme midden finnes i store mengder. Det oppstår et typisk klinisk bilde som nesten utelukkende opptrer hos immunsvekkede pasienter. Ved skorpeskabb vil smittefaren være betydelig større enn ved vanlig skabb på grunn av det store antall midd. Beboere i helseinstitusjoner for eldre er særlig utsatt for denne varianten. Skorpeskabb ble første gang beskrevet av den norske hudlegen Carl Boeck i 1842.

Skabb synes å opptre i sykluser på 20-30 år. I Norge har det vært en betydelig nedgang i tilfeller av skabb siden slutten av 1970-tallet, men tilstanden ser nå ut til å øke igjen. Utbrudd i helseinstitusjoner, særlig sykehjem, forekommer. I de senere årene er det meldt om utbrudd av skabb på mottak for asylsøkere.

Smittemåte  

Overføring skjer ved direkte hudkontakt og seksuell kontakt og i sjeldne tilfeller indirekte kontaktsmitte gjennom sengeklær, håndklær og tøy dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse. Ved vanlig skabb må hudkontakten vanligvis vare i minst 15 minutter for å smitte. 

Symptomer og forløp 

Kløe, ofte med forverring om natten og ved svetting, og små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. Typiske lokalisasjoner for skabbgangene er i tillegg til hendene, fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre genitalia. Papler eller noduli på mannlig genitalia er nesten patognomonisk for skabb. Hos små barn er ofte hodebunn, hals og fotsåler affisert. Som regel tar det 3- 6 uker fra man får skabb til symptomdebut, men dersom man tidligere har hatt skabb, tar det ofte bare 1-3 dager til symptomene opptrer. Utslettet og kløe er forårsaket av hypersensitivitetsreaksjon mot midden og eggene, og utslettets utbredelse kan være større enn områdene hvor midden befinner seg.

Skorpeskabb gir mer generell hudmanifestasjon på større flater med betydelig avskalling av huden. Kløen vil ofte persistere i inntil fire uker etter behandling.

Diagnostikk  

Hudoverflaten og de aktuelle lokalisasjoner må inspiseres nøye med bruk av lupe og godt lys for å finne skabbganger. Sikker diagnose stilles kun ved mikroskopisk påvisning av skabbmidd eller av egg fra hudskrap fra klinisk mistenkt skabbgang. Man kan bruke en tynn nål til å isolere midden, mens skrap av middganger med skalpell egner seg for isolering av egg. Materialet mikroskoperes, eventuelt med litt væske, f.eks. en dråpe olje eller vann.

Forekomst i Norge

Skabb var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS årlig meldt 1500-2000 tilfeller, men tilstanden var antagelig underrapportert. I de senere årene er det meldt om flere utbrudd av skabb på mottak for asylsøkere.

Behandling

Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles. Førstevalgspreparat er permetrin 5% krem (Nix ®) som smøres inn i tørr hud. Kan brukes til voksne og barn over 2 måneders alder. Hele hudoverflaten unntatt ansikt og hodebunn behandles. Smør også huden mellom fingre og tær, i armhuler, navle, ytre genitalia og sete. Etter minst 12 timer bør man dusje eller bade. Har man vasket hendene før åtte timer er gått bør hendene smøres på nytt.

Alternativt kan benzylbenzoat 33% liniment brukes. Barn under 2 år og spedbarn bør behandles under legetilsyn. Til barn under 2 år bør fortynnet liniment (15%) benyttes, og hodebunn og ansikt bør også behandles. Ved behandlingssvikt anbefales det et alternativt middel enn det man har brukt. Et siste alternativ kan være peroral behandling med stromectol (Ivermectin®) 200 μg/kg kroppsvekt som engangsdose og som gjentas etter 2 uker.

Det anbefales generelt å gjenta behandlingen etter én uke, men siden permetrin kan virke lokalirriterende på huden kan man – spesielt hos personer med en ømfintlig hudtype – ofte nøye seg med én behandlingsomgang. For vellykket behandling er det viktig at klær, håndklær og sengetøy enten vaskes på 60°C eller oppbevares uten hudkontakt i tre døgn i romtemperatur, helst pakket inn i plastposer. Dette bør skje senest 12 timer etter inntak av Ivermectin tabletter og direkte etter at man har hatt Nix-kremen på i 8-12 timer.Alt sengetøy, inkl. tøy brukt foregående dag vaskes på minst 60 ºC, eller brukes ikke på 5 dager.

Behandling av norsk skabb (skorpeskabb) hos eldre og immunsupprimerte kan være vanskelig og det anbefales å søke råd hos hudspesialist. En kombinasjon av lokal og systemisk behandling kan ofte være nødvendig.

Etter gjennomført skabb-behandling kan kortisonkrem gr. II-III benyttes mot kløen i 1-2 ukers tid.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Alle i samme husstand og evt. seksualkontakt bør behandles samtidig selv om de ikke har kløe. Barn bør holdes borte fra barnehage eller skole til dagen etter at behandling er startet. Ellers ingen spesielle tiltak i barnehagen ved påvist tilfelle hos barn som går i barnehage.

Håndtering av skabb i asylmottak

I et asylmottak er det naturlig å behandle familiemedlemmer og personer som har delt rom. På sovesaler kan det være aktuelt å behandle personene i nabosengene dersom sengetøy og klær kan ha blitt blandet. Her må det gjøres en individuell vurdering. Det er ikke nødvendig å behandle alle i asylmottaket på bakgrunn av enkelttilfeller.  Behandling med Nix-krem kan by på en del logistikkproblemer i et asylmottak, særlig i et transittmottak. Her kan det være hensiktsmessig å behandle med Ivermectin tabletter

Skabb på helseinstitusjon

Skabb på helseinstitusjon kan medføre risiko for smitte til medpasienter, personale og pårørende. Man må i hvert tilfelle vurdere om det har vært tilstrekkelig kroppskontakt for overføring av midd mellom pasient, medpasient, personale og pårørende. Alle med slik kroppskontakt må undersøkes og evt. behandles. Dersom det er påvist skabb hos pleiepersonale eller hos pårørende til en pasient, skal også hele deres husstand behandles. Det er viktig at alle behandles samtidig.

Ved vanlig skabb behandles pasienten som beskrevet over og smittekontakter undersøkes. Det er unødvendig å utføre desinfeksjon eller nedfrysing av innbo og klær. Skorpeskabb opptrer hyppigere hos beboere på sykehjem. Dersom det er påvist eller er mistanke om flere tilfeller av skabb på institusjonen, let straks etter personer med mulig skorpeskabb. Slike pasienter må behandles straks og isoleres med kontaktsmitteregime inntil de er fri for levende skabbmidd. Behandling av skorpeskabb hos eldre og immunsupprimerte kan være vanskelig og det anbefales å søke råd hos hudspesialist. En kombinasjon av lokal og systemisk behandling kan ofte være nødvendig.

Midden dør etter 2-3 dager i tørt miljø ved romtemperatur. Klær og sengetøy behandles som beskrevet over, berørte flater rengjøres. Stoffmøbler som pasienten har sittet i eller hatt tett kontakt med og som ikke kan vaskes av, settes bort eller pakkes inn i plast i 5 dager.

Håndhygiene

Effekten av håndhygiene ved skabb er lite undersøkt. En enkel nyere studie fant at alkoholholdig hånddesinfeksjon ikke har effekt på skabb.Studien fant heller ikke effekt av håndvask med såpe og vann på hender med etablert skabb. Skabb overføres normalt først ved lengre fysisk kontakt. Ved uttalt skabb (skorpe skabb) er det risiko for smitte selv ved kortvarig kontakt med den som er rammet, sengetøy og klær. Man kan smittes hvis en eller flere nylig befruktede hunnmidd havner på huden. Midden bruker en times tid på at grave seg ned i huden. Håndvask utført umiddelbar etter kontakt med infisert pasient eller gjenstander kontaminert med skabb er derfor forventet å være et effektivt tiltak for å forebygge smitteoverføring. Ved diagnostisert skabb bør hansker benyttes ved pasientkontakt.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smttevernrutiner. Kontaktsmitteregime til 1 døgn etter start av behandling.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Latin: scabere (rive)

Relaterte saker