Hopp til innhold

Schistosomiasis - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Schistosomiasis er en markinfestasjon som kan forårsake kronisk sykdom og er svært utbredt i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Schistosomiasis er en markinfestasjon som kan forårsake kronisk sykdom og er svært utbredt i Afrika, Asia og Sør-Amerika.


Om schistosomiasis

Sykdommen kalles også sneglefeber eller bilharzia, og forårsakes av ikten Schistosoma som er en flatmark og som penetrerer hud og akkumuleres i blodårer i tarmen og urinblære. Symptomer og sykdom oppstår hos mennesker ved at larver når blodsirkulasjonen og gir kraftige allergiske reaksjoner, og ved at utviklete mark deponerer egg i indre organer og gir opphav til kroniske plager, inkludert kreftutvikling. Tre forskjellige typer av ikten er beskrevet:

  • S. mansoni som angriper tarm og lever og finnes i Afrika, Midtøsten, Karibia og deler av Sør-Amerika (Brasil, Venezuela og Surinam). 
  • S. haematobium som gir urinveisplager og er endemisk i 54 land i Afrika, Midtøsten og den arabiske halvøy. Det er svært sjeldent at sykdommen forekommer i Europa, men siden 2011 er det rapport mange tilfeller hos personer som har badet i Cavu-elva på sørlige Korsika. 
  • S. japonicum som også angriper lever og tarm og finnes i deler av Asia, spesielt Kina, Filippinene og Indonesia. Katayama feber gir et akutt sykdomsbilde som kan være dødelig og er vanligvis forårsaket av S. japonicum.

Reservoar for S. mansoni og S. haematobium er mennesker, reservoar for S. japonicum er mennesker og en rekke dyrearter. I Norge forekommer en lettere form av marksykdommen (cerkariedermatitt).

Historisk bakgrunn

Sykdom med hematuri ble beskrevet allerede i det gamle Egypt.  Den ansvarlige ikten ble først identifisert i 1852  (S. haematobium). Syklus for smitte ble beskrevet i 1912. S. japonicum ble identifisert 1904, S. mansoni i 1915.  

Verdens helseorganisasjon beregner at minst 220 millioner mennesker i 2017 trengte behandling for schistosomiasis, hvorav 90 % i Afrika. Organisasjonen har som mål å redusere sykeligheten med 80% i endemiske områder bl.a. ved regelmessig behandling med markmidler av skolebarn i utsatte områder uavhengig om de har symptomer eller ikke. I 2017 ble ca. 102 millioner mennesker behandlet for schistosomiasis. 

Schistosomiasis kan opptre i Norge som importerte tilfeller, da ofte hos innvandrere. Importerte tilfeller gjennom turisme er svært uvanlig.

Smittemåte 

Mennesker er vanligvis hovedvert for ikten, og infiserte personer kvitterer egg fra urin og avføring. Overføring av ikten skjer ved at personer oppholder seg i ferskvann som er forurenset med avføring fra infiserte personer. Egg utvikler seg til et larvestadium som vokser videre i vannsnegler. Ved neste larvestadium (cerkarier) forlater de sneglene og smitter gjennom hud og slimhinner til nye personer som oppholder seg i vannet.

Inkubasjonstid

Varierer med type og symptom. Kroniske plager kan oppstå etter flere år.

Symptomer og forløp 

Allergiske reaksjoner etter ca. 1 måned med feber, generelle smerter, diaré eller kløende utslett. Varighet flere uker eller måneder. Kroniske plager etter 3-6 måneder med blodig urin, smerter og vannlatningstrang ved S. haematobium, hovedsakelig diaré og magesmerter ved de andre typene. Kronisk sykdom kan forårsake lever- eller nyresvikt og utvikling av tykktarms- og blærecancer. Tilfeller diagnostisert i Norge kan ofte mangle de klassiske tegn og kun ha trøtthet eller anemi som hovedsymptom.

Diagnostikk 

Klinisk bilde og bading i endemiske områder. Påvisning av egg i urin eller avføring. Høye verdier av eosinofile blodlegemer ses svært ofte i tidlig stadium. Serologi er den beste screeningtest. 

Forekomst i Norge

Schistosomiasis var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I årene før meldingsplikten opphørte, ble det årlig meldt 5-10 tilfeller hos innvandrere, hovedsakelig fra Afrika. S. mansoni er den vanligste typen importert til Norge.

Behandling

Behandling er spesialistoppgave og består av gjentatte kurer med prazikvantel (Biltricide). Må følges opp med kontroller, og pasienten anses ikke frisk før et års fravær av egg i urin og avføring.

Forbyggende tiltak

Unngå bading og vassing i elver og ferskvann i endemiske områder. Etter bading i ferskvann i endemiske områder bør man tørke seg raskt og helst dusje. Bading i klorert vannbasseng medfører ingen smittefare. Det finnes ingen vaksine.

Asylsøkere og andre innvandrere fra Midtøsten og Afrika bør tilbys undersøkelse for hematuri med urinstrimmel dersom det er medisinske indikasjoner for dette. 

Tiltak ved enkelttilfelle

Ev. undersøkelse av personer som har vært utsatt for samme risikosituasjon, ellers ingen spesielle tiltak ved importerte tilfeller i Norge.

Meldingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

  

Gresk: schistos (delt ), soma (kropp). Theodor Bilharz (1825-62, Tyskland), Patrick Manson (1844-1922, Skottland), Kunika Katayama (1856-1931, Japan).

Hopp til innhold