Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Q-feber - veileder for helsepersonell

Q-feber er en bakteriell zoonose som smitter til mennesker vanligvis gjennom inhalasjon av støv og aerosoler fra forurenset miljø. Reservoar for bakterien er vanligvis storfe, sau og geit.

Hopp til innhold

Om Q-feber

Q-feber forårsakes av bakterien Coxiella burnetti. Sykdom rammer primært drøvtyggere, men også kjæledyr, som for eksempel katt, kanin og fugler, kan bli syke. Bakterien skilles hos dyr ut i melk, urin, avføring, og i store mengder i fostervann, morkake og fosterhinner. Bakterien kan overleve lenge i miljøet, og smitte skjer via luften. Spesielt smitteutsatt er personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer og bønder. Sykdommen ble første gang beskrevet i Australia i 1937. Sykdommen ble gitt navnet Q-feber (Query-fever) i påvente av et bedre navn, men betegnelsen brukes fortsatt. 

Biologisk våpen

Q-feber kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler og det trengs små smittedoser. Sykdommen har potensial som biologisk stridsmiddel i en krigssituasjon. Som stridsmiddel kan Q-feber være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig. 

Forekomst i Europa

Q-feber finnes over hele verden, med unntak av New Zealand. Sykdommen har vært regnet som relativt vanlig i sørlige deler av Europa (spesielt Spania med Kanariøyene), men de siste årene har Q-feber fått mer fokus også i andre europeiske land,  Flere små, lokale utbrudd er beskrevet i Vest-Europa siste tiår, ofte relatert til saue- og geitedrift. Et utbrudd blant saue- og geitebesetninger i Nederland i 2007-2010 resulterte i over 3700 registrerte humane tilfeller, hovedsaklig blant saue- og geitebønder. Antatt hovedsakelig smittemåte var luftsmitte gjennom forurenset støvpartikler  i et tett befolkningsområde. I 2016 ble det i EU/EØS-området rapportert 1058 humane tilfeller av q-feber. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Ungarn, Frankrike, Tyskland, Bulgaria, Kroatia, Romania og Portugal. I Danmark er Q-feber utbredt hos drøvtyggere. I Sverige har Q-feber tidligere vært påvist hos storfe og sau på Gotland.  I Finland ble det i 2008 rapportert funn av Q-feber hos en frisk ku. Hvis smitten først er kommet inn i en dyrebesetning sprer den seg som regel raskt.

Situasjonen i Norge

Q-feber har aldri vært påvist hos husdyr i Norge, og det er derfor aldri påvist innenlands smitte til mennesker her i landet. Sykdommen bør mistenkes ved akutt febril sykdom hos veterinærer og sauebønder under lammingssesongen i april og mai. Veterinærinstituttet gjennomførte i perioden 2008-2010 undersøkelse av prøver fra norske melkeku-, kjøttfe-, geite- og sauebesetninger uten å finne antistoffer mot bakterien.

Smittemåte

Gjennom inhalasjon av støv og aerosoler fra forurensete produkter fra smittede dyr, spesielt morkakevev og ull. Bakterien kan overleve i månedsvis i støvpartikler og bli spredt utover et stort område. Erfaringer fra utbrudd i Nederland har vist at støvpartikler kan spre seg opp til 5 km  fra kilden. Sykdommen kan også smitte gjennom konsum av upasteurisert melk og melkeprodukter. Smitte gjennom blodoverføring kan forekomme i sjeldne tilfeller, men ellers smitter ikke sykdommen fra person til person.

Inkubasjonstid

2 - 4 uker.

Symptomer og forløp

Hos mennesker regner man med at omtrent 50% av de smittede får klinisk sykdom. Immunitet etter gjennomgått infeksjon er antakelig livslang.

Akutt sykdom gir influensaliknende symptomer med feber, frysninger og hodepine, samt utvikling av pneumoni eller leverbetennelse. Akutt sykdom går normalt over av seg selv, men kan behandles med to ukers antibiotika.

Kronisk sykdom opptrer i under 2 % av de akutte tilfellene og kan forårsake mer alvorlig sykdom bl.a. endokarditt. Kronisk sykdom kan opptre måneder eller år etter akutt sykdom. Gravide og immunsupprimerte pasienter har antagelig økt risiko for kronisk infeksjon. Gravide har økt risiko for abort ved infeksjon med C. burnetti

Diagnostikk 

Antistoffpåvisning i akutt- og rekonvalesent fase. Folkehelseinstituttet mottar serum/plasma til undersøkelse av antistoffer mot Coxiella burnetii. Ved mistanke om Q-feber kan antistoffbestemmelse være av diagnostisk verdi.

Forekomst i Norge

Q-feber ble nominativt meldingspliktig, gruppe A fra 1.7.2012. 

Tabell 1: Q-feber meldt MSIS 2.halvår 2012-2017 etter aldersgruppe

  2012* 2013 2014 2015 2016 2017
Under 1 år 0 0 0 0 0 0
1-9 0 0 0 0 0 0
10-19 0 0 0 0 0 0
20-49 0 3 1 0 0 2
50 og over 0 1 0 1 2 2
Totalt 0 4 1 1 2 4

* For 2012 kun 2.halvår

Av de 12 tilfellene som er blitt meldt til MSIS i perioden 2012-2017 var ti smittet i utlandet, og i to av tilfellene var smittested ukjent, men antatt smittet i utlandet. Av de utenlandssmittede var 8 antatt smittet på Kanariøyene, én var smittet i Sør-Afrika. Ett av tilfellene var hos en innvandrer fra Somalia på besøk i tidligere hjemland. 

Behandling

Tidlig behandling med antibiotika (vanligvis doksysyklin) vil reduserer risikoen for kronisk sykdom. Kronisk sykdom krever mer langvarig antibiotikabehandling. 

Forebyggende tiltak

Unngå upasteurisert melk og ha god håndhygiene i endemiske områder, inkludert Kanariøyene. Bruk av munnbind ved håndtering av produkter fra dyr, spesielt morkake, i endemiske områder. Vaksine som er beregnet for personer som arbeider med utsatte dyr er utviklet i Australia, men ikke tilgjengelig i Norge. Gravid bør unngå områder hvor det er konstantert utbrudd av Q-feber. Kontroll av sykdommen blant dyr. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved påviste humane tilfeller. Ved mistenkt tilfelle hos dyr på gård i Norge bør personer som har oppholdt seg på gården informeres om å være oppmerksom på symptomer og ev. søke lege. Postprofylaktisk behandling med antibiotika kan forlenge inkubasjonstiden og anbefales ikke ved eksponering for mistenkt eller påvist smitte hos dyr. Postprofylaktisk behandling kan være aktuelt ved mistanke om bioterror.

Personer som har hatt Q-feber utelukkes fra blodgivning i minimum 2 år etter full klinisk helbredelse. 

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

  • Coxiella burnetii i klinisk prøvemateriale ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse eller
  • Coxiella burnetii spesifikk antistoffrespons (IgG eller IgM fase II)

Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: feber, pneumoni, hepatitt.

Med epidemiologisk tilknytning menes eksponering for en felles kilde eller overføring fra dyr til mennesker.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer .

 

Engelsk: Query (spørsmål, tvil). Frank Burnett (1899-1985, Australia), Herald Cox (1907-86,USA)