Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Q-feber - veileder for helsepersonell

Q-feber er en zoonose som smitter til mennesker vanligvis gjennom inhalasjon av støv og aerosoler fra forurenset miljø. Sykdommen forårsakes av bakterien Coxiella burnetti. Reservoar for bakterien er vanligvis storfe, sau og geit.

Hopp til innhold

Om Q-feber

Q-feber rammer primært drøvtyggere, men også kjæledyr, som for eksempel katt, kanin og fugler, kan bli syke. Bakterien skilles hos dyr ut i melk, urin, avføring, og i store mengder i fostervann, morkake og fosterhinner. Bakterien kan overleve lenge i miljøet, og smitte skjer via luften. Spesielt smitteutsatt er personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer og bønder. Sykdommen ble første gang beskrevet i Australia i 1937. Sykdommen ble gitt navnet Q-feber (Query-fever) i påvente av et bedre navn, men betegnelsen brukes fortsatt. Q-feber kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler og det trengs små smittedoser. Sykdommen har potensial som biologisk stridsmiddel i en krigssituasjon. Som stridsmiddel kan Q-feber være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig. 

Forekomst i Europa

Q-feber finnes over hele verden, med unntak av New Zealand. Sykdommen har vært regnet som relativt vanlig i sørlige deler av Europa (spesielt Spania inkludert Kanariøyene), men de siste årene har Q-feber fått mer fokus også i andre europeiske land,  Flere små, lokale utbrudd er beskrevet i Vest-Europa siste tiår, ofte relatert til saue- og geitedrift. Et utbrudd blant saue- og geitebesetninger i Nederland i 2007-2010 resulterte i over 3700 registrerte humane tilfeller, hovedsaklig blant saue- og geitebønder. Antatt smittemåte var luftsmitte gjennom forurenset støv  i et tett befolkningsområde. I Danmark er Q-feber utbredt hos drøvtyggere. I Sverige har Q-feber tidligere vært påvist hos storfe og sau på Gotland.  I Finland  ble det i 2008 rapportert funn av Q-feber hos en frisk ku.

Situasjonen i Norge

Q-feber blant dyr er ikke rapportert i Norge. Likevel bør sykdommen mistenkes ved akutt febril sykdom hos veterinærer og sauebønder under lammingssesongen i april og mai. Veterinærinstituttet gjennomførte i perioden 2008-2010 undersøkelse av prøver fra norske melkeku-, kjøttfe-, geite- og sauebesetninger uten å finne antistoffer mot bakterien.

Smittemåte

Gjennom inhalasjon av støv og aerosoler fra forurensete produkter fra smittede dyr, spesielt morkakevev og ull. Bakterien kan overleve i månedsvis i støvpartikler. Sykdommen kan også smitte gjennom konsum av upasteurisert melk og melkeprodukter. Smitte gjennom blodoverføring kan forekomme, men ellers smitter ikke sykdommen fra person til person.

Inkubasjonstid

2 - 4 uker.

Symptomer og forløp

Hos mennesker regner man med at omtrent 50% av de smittede får klinisk sykdom. Akutt sykdom gir influensaliknende symptomer med feber, frysninger og hodepine, samt utvikling av pneumoni eller leverbetennelse. Letaliteten er vanligvis under 10%. Kronisk sykdom opptrer i under 2 % av tilfellene og kan forårsake bl.a. endokarditt. Gravide og immunsupprimerte pasienter har øket risiko for kronisk infeksjon. Gravide har økt risiko for abort ved infeksjon med C. burnetti.

Immunitet etter gjennomgått infeksjon er antakelig livslang

Diagnostikk

Antistoffpåvisning i akutt- og rekonvalesent fase. Laboratorieundersøkelser utføres ved Folkhälsomyndigheten  i Sverige.

Forekomst i Norge

Q-feber er nominativt meldingspliktig, gruppe A fra 1.7.2012. 

Tabell 1: Q-feber meldt MSIS 2.halvår 2012 -2016 etter aldersgruppe

 

2012 *

2013

2014

2015

2016

Under 1 år

0

0

0

0

0

1-9

0

0

0

0

0

10-19

0

0

0

0

0

20-49

0

3

1

0

0

50 og over

0

1

0

1

3

Totalt

0

4

1

1

3

* For 2012 kun 2.halvår

Av de 9 tilfellene som er blitt meldt til MSIS i fireårsperioden 2013-2016 var 8 voksne som var smittet ved turisme til andre land; seks av disse var antatt smittet på Kanariøyene, en var smittet i Sør-Afrika. Ett av tilfellene var hos en innvandrer fra Somalia. 

Behandling

Antibiotika, vanligvis tetracykliner.

Forebyggende tiltak

Unngå upasteurisert melk og ha god håndhygiene i endemiske områder, inkludert Kanariøyene. Bruk av munnbind ved håndtering av produkter fra dyr, spesielt morkake, i endemiske områder. Vaksine er utviklet, spesielt beregnet for personer som arbeider i dyrelaboratorier. Kontroll av sykdommen blant dyr. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved importerte tilfeller.

Personer som har hatt Q-feber utelukkes fra blodgivning i minimum 2 år etter full klinisk helbredelse. Gravid bør unngå områder hvor det er konstantert utbrudd av Q-feber.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

  • Coxiella burnetii i klinisk prøvemateriale ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse eller
  • Coxiella burnetii spesifikk antistoffrespons (IgG eller IgM fase II)

Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: feber, pneumoni, hepatitt.

Med epidemiologisk tilknytning menes eksponering for en felles kilde eller overføring fra dyr til mennesker.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Engelsk: Query (spørsmål, tvil). Frank Burnett (1899-1985, Australia), Herald Cox (1907-86,USA)

Relaterte saker

Eksterne lenker