Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Pseudomonasinfeksjon - veileder for helsepersonell

Ulike pseudomonasarter kan forårsake infeksjoner hos mennesker. Viktigst er Pseudomonas aeruginosa som kan forårsake kliniske infeksjoner av mange typer og alvorlighetsgrader i og utenfor sykehus.

Hopp til innhold

Om pseudomonasinfeksjon

Slekten Pseudomonas består av flere humanpatogene arter, men mest vanlig som årsak til sykdom hos mennesker er Pseudomonas aeruginosa. De andre (P. fluorescens, P. putida, P. stutzeri etc.) er mindre patogene, og rammer som regel bare alvorlig immunsvekkede. P. aeruginosa har både toksiner og endotoksin, og kan forårsake svært alvorlig infeksjoner om den får fotfeste. Den har også typisk iboende høy resistens mot desinfeksjonsmidler og antibiotika, bare spesielle antibiotika (pseudomonasmidler) virker på den.

Pseudomonas er jord- og vannbakterier som finnes overalt i naturen og trives best i fuktige omgivelser. P. aeruginosa finnes i tarmen i små mengder hos relativt mange mennesker. Der fuktighet får stå, vil den kunne formere seg. Den finnes i liten grad ellers i den normale flora hos mennesker, men tilførsel fra omgivelsene skjer jevnlig. Den er i stand til å formere seg i bortimot rent vann.

I 2002 ble det identifisert et større nosokomialt pseudomonasutbrudd i Norge. Til sammen 231 pasienter i 24 ulike helseinstitusjoner fikk påvist samme utbruddsstamme av Pseudomonas aeruginosa. Av disse døde 71 pasienter mens de lå på sykehus, alle hadde alvorlige underliggende sykdommer. For 34 av disse var pseudomonasinfeksjonen sannsynligvis en medvirkende årsak til død. Kilden til utbruddet var forurensete munnpensler som særlig ble brukt til stell av pasienter ved intensivavdelinger.

Smittemåte

Pseudomonas kan overføres ved direkte eller indirekte kontaktsmitte. Ettersom alle disse bakteriene kan trives i vann, vil fuktige steder inneholde slike mikrober, i sykehus ofte assosiert med vaskeservanter, vannkraner, vannkolber, katetre og teknisk utstyr som respiratorer etc. Sannsynligvis får vi regelmessig slike mikrober inn i tarmen med mat. Opportunistiske infeksjoner kan komme fra egen flora etter f.eks. seleksjon av antibiotika.

Legemidler som infusjonsvæsker, øyedråper, linsevæske, og til og med visse desinfeksjonsmidler kan være kontaminert.

Inkubasjonstid

Vil variere etter sykdomsform.

Symptomer og forløp

Pseudomonas aeruginosa kan forårsake infeksjoner i alle organsystemer:

Lungeinfeksjoner hos personer med cystisk fibrose, der den er årsak både til akutte eksaserbasjoner og til kronisk progredierende lungeskade, er et betydelig problem. Ventilatorassosierte pneumonier forekommer. Andre pneumonier kan ses hos nøytropene, hivsmittede og andre med svekket immunforsvar. Systemisk infeksjon forekommer hyppigst hos personer med cancer og andre sykdommer i blod og bloddannende organer, liggesår, hivinfeksjon, ryggmargskade, cystisk fibrose, nyresvikt og organtransplanterte. Endokarditt kan ses hos injiserende stoffmisbrukere pga. kontaminerte væsker eller utstyr.

Pseudomonasbakterien er en viktig årsak til mange slags nosokomiale infeksjoner, som urinveisinfeksjoner og sårinfeksjoner. Dype infeksjoner etter direkte tilgang til dypt vev ved traumer ses. Pseudomonasinfeksjon ved store brannskader er fryktet.

Øyeinfeksjoner kan ramme etter kirurgi, traumer eller mindre overflatiske skader som for eksempel å bære linser. Keratitt er alvorlig. Ekstern otitt forekommer dels sporadisk, i forbindelse med øregangseksem, og kan skyldes stafylokokker, muggsopp eller Gramnegative stavbakterier inklusive P. aeruginosa. Malign ekstern otitt, som alltid skyldes P. aeruginosa, er en slik alvorlig tilstand som rammer særlig diabetikere med småkarsykdom og har høy dødelighet, selv med adekvat behandling.

Svømmebasseng og boblebad

Da P. aeruginosa kan formere seg i vann og er mer klorresistent enn enterobakterier, vil basseng som renses utilstrekkelig lett kunne rammes av oppblomstring av P. aeruginosa. Dette er særlig uttalt for boblebad som kan medføre infeksjoner hos badende. Pseudomonasfollikulitt er makulopapler som kan bli til pustler svarende til hårsekkene. Generelle symptomer med feber og sykdomsfølelse er ofte til stede. Pustlene finnes der hud har vært eksponert for vann. Etter som dukking er uvanlig i boblebad, og ekstern otitt krever en viss oppbløting av huden ved gjentatt eksponering, vil ekstern otitt ikke være vanlig ved bruk av boblebad. Et pseudomonaskontaminert boblebad vil lage en sky av bakterieholdige vanndråper i 30-40 cm høyde over overflaten. Dette kan være uheldig for lungepasienter, personer med cystisk fibrose, hivpositive, og andre immunsvekkede. Pseudomonas fra boblebad kan også forårsake urinveisinfeksjon og vaginitt.

Ekstern otitt forårsaket av P. aeruginosa krever et overbelastet, dårlig renset svømmebasseng, ofte med høy temperatur. Dessuten krever det gjentatt eksponering, dvs. at hodet stadig dukkes under vann som f.eks. ved krålsvømming. Profesjonelle dykkere er også utsatt. Typisk ved ekstern otitt er at man finner kliniske tegn i øret ("swimmer's ear"). Akutt ekstern pseudomonasotitt er meget smertefullt, gir svært ødem og helt tett øregang i uttalte tilfeller og krever spesialistbehandling. Mildere former med kløe og puss i øregangen kan forekomme. Plantare papler med særlig ru, lesjonsdannende overflate (”pseudomonas hot foot”) er også beskrevet.

Pseudomonas forårsaker sjelden sykdom hos friske personer. Sporadisk pseudomonasotitt vil f.eks. hovedsakelig ramme personer med tidligere øreproblemer, mens bassengassosierte sykdommer kan ramme hvem som helst.

Diagnostikk 

Agenspåvisning ved dyrkning fra lesjoner og kroppsvæsker.

Forekomst i Norge

Pseudomonasinfeksjoner, særlig urinveis- og sårinfeksjoner er vanlige. Pseudomonasinfeksjoner hos nøytropene og andre immunsupprimerte er trolig mindre vanlig enn i utlandet, men god statistikk foreligger ikke. En undersøkelse av invasive pseudomonasinfeksjoner i Norge for perioden 1999-2002 viste i gjennomsnitt 142 tilfeller per år som er 3,2 tilfeller per 100 000 innbyggere, 20 per 100 000 innleggelser eller 3,3 per 100 000 liggedøgn i sykehus. Boblebadinfeksjoner forekommer regelmessig. Bare ett utbrudd i svømmebasseng er kjent i Norge (Stryn, 1970-tallet). Ved et større nosokomialt utbrudd i 2002 ble samme utbruddsstamme påvist hos 231 pasienter i 24 ulike helseinstitusjoner.

Pseudomonasbakteriemi/septikemi var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-88. I årene før meldingsplikten opphøret ble det årlig meldt 40-50 tilfeller.

Behandling 

Antibiotikabehandling. Bakterien er resistent overfor en rekke vanlige antibiotika, men er vanligvis sensitiv for aminoglykosider, ceftazidim, aztreonam, karbapenemer, piperacillin-tazobactam og ciprofloksacin.

Forebyggende tiltak

Basseng, inklusive boblebad må drives forsvarlig. Måling av pH og fritt og bundet klor må gjøres regelmessig og tiltak settes i verk ved avvik. Kontinuerlig tilstrekkelig klorering kreves. Disponerte pasienter bør holde seg unna boblebad. Grundig dusj med såpevann over hele kroppen bør alltid foretas før og etter opphold i bassengbad og boblebad.

God institusjonshygiene er viktig for å unngå nosokomiale infeksjoner. Dette innebærer blant annet kvalitetssikrede rutiner for rengjøring, desinfeksjon og annen kontroll med alle fuktige områder og utstyr hvor pseudomonas kan vokse. Særlig gjelder dette i intensivavdelinger og andre avdelinger med utsatte pasientgrupper. Kun sterile eller høygradig desinfiserte produkter brukes i munnhulen i disse avdelingene. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd  

Dersom det er mistanke om kontaminerte basseng, må adekvate prøver sikres så raskt som mulig. Undersøkelse av driftsjournal og inspeksjon av lokale forhold og innretninger må foretas. Vannprøver undersøkes mht. E. coli og P. aeruginosa. Ved mistanke om flere tilfeller smittereservoar oppspores, f.eks. badeanlegg med evt. prøvetaking og stenging. Før et basseng som er årsak til utbrudd kan starte drift igjen, må en forsikre seg om at anlegget vil drives forsvarlig. Full rengjøring av hele anlegget med utjevningsbasseng og filtre foretas først for å hindre at slam og annet danner økologiske nisjer der P. aeruginosa kan gjemme seg vekk - beskyttet mot klor. Deretter kan sjokk-klorering av bassenget være nyttig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Relaterte saker