Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Pest - veileder for helsepersonell

Pest er hovedsakelig en sykdom hos gnagere og dets lopper, men kan også forekomme hos mennesker. Sykdommen opptrer hos mennesker som byllepest, lungepest eller septikemi.

Hopp til innhold

Om pest

Pest forårsakes av bakterien Yersinia pestis og opptrer hos mennesker henholdsvis som byllepest, lungepest eller som septikemi. 

Historisk bakgrunn

Pest har opptrådt som minst tre store pandemier. Den ”justinianske pesten” rammet Asia og ikke minst middelhavsområdet av Europa fra 542 e.Kr. i gjentatte epidemier med noen 10-års mellomrom fram til 700-tallet. ”Svartedauden” 1347-1351 reduserte Europas befolkning med sannsynligvis ca. 30%. Denne epidemien herjet Norge første gang vinteren 1349-50 og rammet landet, av uklare årsaker, enda hardere enn Europa ellers. Folketallet i Norge var etter epidemien ca. 150 000, antagelig en halvering fra før svarte­dauden. Fra 1350 og fram til siste epidemi i Marseille i 1720 kjenner man til ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Skandinavia var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i Skåne 1713. Siste norske epidemi var i 1654 hvor ca. 30% av Christianias befolkning døde. Den tredje store pandemi startet i Kina i 1894 og medførte ca 15 millioner dødsfall, hovedsaklig i India. Epidemien spredte seg i løpet av 10 år med skipstrafikken til store deler av verden utenom Europa, bla. San Franscico 1900-04. En stor del av de nåværende endemiske områdene i Afrika og Amerika ble etablert i kjølvannet av denne siste pandemien. Bakterien og smittemåter ble påvist i 1894, vaksine kom i bruk fra samme tidsrom. Siste tilfeller av pest blant nordmenn var fire norske sjøfolk som ble smittet i Senegal og behandlet i svensk havn i 1927.  

Dagens situasjon

Pest forekommer i dag hovedsakelig som byllepest med sporadiske tilfeller eller mindre utbrudd i deler av Afrika, Sentral-Asia, Asia, Sør Amerika og sørvestre fjellområder i USA (California, Utah, Arizona, Nevada, New Mexico). I 2015 ble det til WHO rapportert 320 pesttilfeller hvorav 77 dødsfall, 95% av disse var i Afrika. Det er antagelig en betydlig underrapportering til WHO.  Madagaskar er det land i verden som er mest rammet, men også i  Demokratiske republikk Kongo, Tanzania og Peru er det de siste årene meldt om små lokale utbrudd.

Pestbakterien har et potensial som et biologisk stridsmiddel i en krigs- eller terrorsituasjon ved at bakterien spres ved aerosoler hvor det er antatt den kan overleve i ca. 1 time og forårsake lungepest. Sykdommen kan i så fall spres direkte innen store befolkningsgrupper uten å være avhengig av lopper som vektorer.

Smittemåte

Pest er i første rekke en sykdom hos gnagere (vanligvis rotter) og deres lopper. Byllepest smitter når lopper fra en pestsyk gnager biter mennesker, men smitter derimot ikke direkte mellom mennesker. Også hund og katt kan i pestområder overføre infiserte lopper. Ved lungepest derimot skjer smitte lett og direkte mellom mennesker ved nærdråpesmitte.

Inkubasjonstid

Byllepest: 1-7 dager, lungepest: 1-4 dager

Symptomer og forløp

Byllepest: Høy feber, mental forvirring, magesmerter og frysninger. Forstørrete lymfeknuter spesielt i lysken, armhuler eller nakke. Disse byllene kan sprekke og tømme seg. Eventuelt utvikling av septikemi og sekundær lungepest. Letalitet for ubehandlet byllepest er 50-60%.

Lungepest: Høy feber, hoste, blodig sputum. Eventuelt utvikling av septikemi. Letalitet for ubehandlet sepsis og lungepest er nærmere 100%.

Diagnostikk

Agenspåvisning.

Forekomst i Norge

Pest har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975. Ingen rapporterte tilfeller.

Behandling

Bakterien er følsom for flere typer antibiotika. Behandling bør igangsettes så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.

Pest er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak

Viktigste tiltak er rottekontroll og god personlig hygiene for å hindre loppeinfestasjon. Vaksine er utviklet, men beskyttelsesgraden er usikker og vaksine er ikke tilgjengelig i Norge.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Et mistenkt tilfelle skal straks varsles til kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet.

Eksponerte personer må desinsekteres og gis kjemoprofylakse. Vaksinasjon har ingen plass i utbruddshåndteringen.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Byllepest: Kontaktsmitteregime i 2 dager etter start av effektiv behandling. Lungepest: Luftsmitteregime i 2 døgn etter start av effektiv behandling.  

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk sykdomsbilde forenlig med pest og epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

  • Yersinia pestis ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse eller
  • antistoff mot Y. pestis F1 antigen

Kliniske kriterier for byllepest er feber og rask utvikling av smertefull lymfoadenitt. Lungepest: feber og minst én av følgende symptomer: hoste, brystsmerter, hemoptyse. Septisk pest: feber.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person, overføring fra dyr til mennesker, eksponering i laboratorium eller eksponering for en felles kilde.

 

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overlagt spredning av smittestoffer (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Alexandre Yersin (1863-1943, Sveits)

Relaterte saker

Eksterne lenker