Loppeangrep - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Lopper er spesialiserte, parasittiske insekter. Den klart vanligst forekommende loppa i Norge i dag er fugleloppa. Loppeangrep kan gi sterk kløe, men lopper overfører ikke sykdom i Norge.
Om lopper
Lopper er spesialiserte, parasittiske insekter. Over 2000 arter og underarter finnes, hvorav 17 loppearter er registrert som blodsugere på mennesker i Norge. Loppene er 2-4 mm lange, lysebrune til nesten svarte av farge, flattrykt fra siden og uten vinger. Lopper overfører ikke sykdom i Norge.
Menneskeloppa (Pulex irritans) regnes som utdødd i Norge, men finnes sørover i Europa og i varmere land og kan importeres. Siste funn av menneskeloppe i Norge var i 1948.
Fugleloppa (Ceratophyllus gallinae) er i dag den klart vanligst forekommende loppa i Norge. Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen, og er vanlig over hele landet i reir til mange fuglearter. Loppene tåler ikke oppvarmet innendørsklima mer enn 1-2 uker og dør derfor ut uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmet hytte overlever den lengre. Fugleloppa formerer seg om våren og har larver i reir med fugleunger. Den overvintrer som voksen loppe i en kokong i fuglereiret. Neste vår kryper loppa ut mot inngangen til reiret og står der ferdig til sprang og venter på en ny fugl fra mars til juni. Loppene vil hoppe mot fugler, mennesker, katter m.m. som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret og står der og venter på vertsdyr. Slike lopper vil angripe på beina. Katter får ofte lopper på seg og tar dem med inn i huset hvor de går av på kattens liggeplass for så å angripe mennesker.
Andre loppetyper som kan angripe mennesker i Norge er ekornloppe, mus/rotteloppe og piggsvinloppe. Kattelopper blir sporadisk innført med katter eller hunder fra utlandet, og kan også i Norge formere seg innendørs, der de er til stor plage også for mennesker.
Les mer i Folkehelseinstituttets skadedyrveileder:
Smittemåte
Lopper legger egg i vertens reir, bol eller liggeplasser og unntaksvis i vertsdyrets pels eller fjær. De suger blod fra fugler eller pattedyr. Larver forpupper seg og utvikler seg til lopper som kommer ut med varmen om våren. De hopper så på vertsdyr, ev. beveger seg til omgivelsene. Folk får dem på seg fra bakken, fra trær (lopper kan ha falt ned på verandaen), matter, sengetøy som henger ute, via dyr og inn i hus. Masseangrep sees ofte når fuglereder fjernes fra hus eller fuglekasser og redene blir liggende på bakken. Loppene tar seg inn i hus og finner raskt fram til sovende personer. Fra påsken og utover våren, før fuglene har bygget sine reder, blir mange stukket når de tar i bruk hyttene sine. Fugleloppa er den vanligste loppa både på hund og katt, og disse kjæledyrene kan bringe lopper inn i huset.
Inkubasjonstid
Få timer.
Symptomer/ Forløp
Noen få små purpuraflekker ev. med en sentral papulovesikkel ved stikkanalen med omgivende erytem. Kløe. Loppestikk opptrer særlig på hudområder som ikke har vært tildekket om natten slik som rundt midje og på legger, ofte i grupper eller rekker. Det er ikke kjent sykdomsoverføring fra fuglelopper til mennesker her i landet.
Diagnostikk
Klinikk med bitt særlig i linninger, rundt midjen og anklene. Bittmerkene står ofte i grupper eller rekker. I en familie er det ofte bare noen som merker bittene. Dette kan skyldes at noen reagerer mer på stikk enn andre eller ved at sengen står under vindu, under ventil med fuglerede osv.
Forekomst i Norge
Meget vanlig, nesten alle får loppestikk én eller flere ganger i livet. Stikk er vanligst om våren, men forekommer også om sommeren med en mindre topp om høsten.
Behandling
Loppene dør vanligvis av seg selv i løpet av 1-2 uker. Kløestillende salve lindrer. Ved kraftig kløe kan antihistaminer peroralt brukes kombinert med potent steriodsalve eller krem. Om mulig, bør smittekilden finnes og fjernes.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Fuglereiret som var i bruk i fjor, må oppspores og fjernes. Sprøyt med insektmiddel, sprayboks på stedet før og etter fjerningen og på gulvet eller bakken under reiret. Årets nye fuglereir fjernes helst 2-3 uker etter at ungene er fløyet. Det er da minst lopper. Bruk regnklær og ta reiret direkte i plastpose. Sprøyting av værelser i hytte og hus har ingen hensikt. Det er viktig å støvsuge senger og ev. liggeplasser for kjæledyr. Det er viktig å støvsuge langs lister og i sprekker. Reiret og støvsugerinnhold må destrueres ellers vil loppene raskt stikke seg vekk. Sprøyting med insektmiddel i luftkanaler osv. Bading, skifte av klær og sengeklær. Lufting av dyner o.l. helst i kaldt vær. Brukte klær legges i fryseboks i noen timer. Kuldestive lopper kan ristes forsiktig over papir og brennes eller over badekar og skylles bort.
Meldingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS.