Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Chlamydophila pneumoniae-infeksjon - veileder for helsepersonell

Infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydophila pneumoniae. Bakterien har stor spredningsevne, og infeksjon med bakterien er antagelig svært utbredt særlig blant barn og unge voksne.

Hopp til innhold

Om Chlamydophila pneumoniae-infeksjon

Bakterien ble tidligere kalt Chlamydia pneumoniae, men er nå sammen med Chlamydophila psittaci anerkjent som en egen slekt. Bakterien ble først isolert i 1965 på Taiwan og ble tidligere kalt twar. Sykdommen ble tidligere ofte feilaktig diagnostisert som ornitose. Bakterien ble identifisert som årsak til pneumoni i 1988. Mennesket er eneste reservoar for bakterien. De fleste infeksjonene er asymptomatiske, men kan gi en langsom sykdomsutvikling med moderate symptomer. En stor andel av voksne har antistoffer mot bakterien. Infeksjon gir dårlig immunitet, og gjentatte infeksjoner er vanlig.

Bakterien har vært sett i sammenheng med astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og hjerte- og karsykdommer, men sammenhengen er fortsatt uklar. På begynnelsen av 1990-tallet ble sykdommen mistenkt å være årsak til plutselige dødsfall blant orienteringsløpere i Sverige, men det har senere vist seg at dette ikke var sannsynlig dødsårsak. C. pneumoniae-infeksjon er også blitt knyttet til langvarig sykdom og formsvikt innen idretten, spesielt blant utøvere av utholdenhetsidretter.

C. pneumoniae-infeksjon opptrer i Norge som sporadiske tilfeller eller som mindre utbrudd. Dødsfall forårsaket av C. pneumoniae er ikke rapportert i Norge.

Smittemåte og smitteførende periode

Nærdråpesmitte og direkte kontaktsmitte fra person til person. Antagelig smitteførende i forholdsvis lang tid. Infeksjon gir dårlig immunitet, og gjentatte infeksjoner er vanlig.

Inkubasjonstid

Forholdsvis lang, vanligvis 3-4 uker.

Symptomer og forløp

Vanligvis asymptomatisk eller milde symptomer. Ved symptomer vanligvis atypisk pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner, sinusitt, otitt, tonsillitt. Starter ofte med feber, faryngitt og heshet. Ofte langt sykdomsforløp. Alvorlige komplikasjoner som myokarditt, meningoencefalitt, artritt eller Guillain-Barré syndrom er svært uvanlig.

Diagnostikk 

Antistoffpåvisning eller agenspåvising i sekret fra luftveiene ved nukleinsyreamplifiseringstest

Forekomst i Norge

Ukjent. Relativt hyppig forekommende, anslagsvis årsak til ca. 10% av alle pneumonier.

Behandling  

Antibiotika. Ved sannsynlighet for pneumoni forårsaket C. pneumoniae doksysyklin eller erytromycin i 7-10 dager.

Forebyggende tiltak

Som for alle luftveisinfeksjoner bør man unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes. God håndhygiene. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 

Ved lokale utbrudd viktig å informere nærmiljø om symptomer. Testing av symptomatiske kontakter og evt. behandling av disse kan være aktuelt ved utbrudd.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Gresk: chlamys (kappe), twar: taiwan acute respiratory agent