Sindbisfeber (bærplukkersyke) – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Sindbisfeber, også kalt bærplukkersyke, er en virussykdom som overføres med mygg. Viruset forekommer i store deler av verden, men sykdom hos mennesker forekommer nesten utelukkende i Nord-Europa, inkludert i Norge. Det har vært store utbrudd i Finland og Sverige.
Om sindbisfeber
Sindbisfeber (bærplukkersyke) skyldes Sindbisvirus som er et Alfavirus i familien togaviridae. Reservoar for viruset er ville fugler, og vektor er ulike myggarter. Flest tilfeller rapporteres fra Nord-Europa om sensommeren og tidlig høst og sykdommen rammer flest voksne. Symptomene er vanligvis milde og kortvarige, og de vanligste symptomene er leddsmerter og utslett. (1)
Beslektede Alfavirus kan gi lignende sykdom, som Ross River-feber, chikungunyavirussykdom, O’Nyong-Nyong-feber og Semliki forest fever m.fl.
Historisk bakgrunn
Sindbisvirus ble første gang isolert fra Culex-mygg i 1952 i Egypt, og de første humane tilfellene ble beskrevet i i Uganda (1961), Sør-Afrika (1963) og Australia (1967) (1). Bærplukkersyke ble første gang beskrevet på 1960-tallet blant tyttebærplukkere i Sverige, i 1974 ble samme sykdomsbilde beskrevet i sørlige Finland. Første serologiske funn av viruset i Norge ble gjort i 1982, og i 1988 var det et utbrudd på Rjukan der 30-40 personer ble syke. I 1992 ble viruset isolert fra mygg i Norge (2;3).
I Norge er sykdommen kjent som bærplukkersyke. I Sverige er sykdommen kjent som ockelbosjukan, i Finland som pogostasykdom og i Russland som karelsk feber. I resten av verden kalles sykdommen vanligvis sindbisfeber.
Epidemiologi
Global forekomst
Sindbisvirus er påvist i insekter og dyr over store deler av Europa, Asia, Afrika og Oceania. Det er likevel hovedsakelig i Nord-Europa det er rapportert smitte til mennesker. Det rapporteres sporadiske tilfeller med smitte til mennesker fra Kina, Sør-Afrika og Australia. Forekomsten er størst i Sverige og Finland. Området Norra Karelen i Finland (finsk: Pohjois-Karjala) er regnet som endemisk område, og her rapporteres enkelttilfeller årlig, samt større utbrudd med jevne mellomrom. Siste store utbrudd i Finland var i 2021 med 566 bekreftede tilfeller over et større geografisk område (4).
Forekomst i Norge
Ukjent, Sindbisvirus er ikke meldingspliktig til MSIS. Det foreligger derfor ikke data på antall tilfeller.(3)
Smittemåte
Vektorbåren smitte gjennom insektstikk, vanligvis mygg av slektene Aedes og Culiseta. Smitter ikke fra person til person.
Fakta om Culex-mygg
Culex-mygg er hovedvektor for vestnilviruset (WNV), men det er geografiske forskjeller på hvilke subtyper av myggen som er viktigst. I Europa er Culex pipiens hovedvektor for WNV. Virustransmisjon forekommer i myggsesongen, og i tropiske strøk kan man derfor ha transmisjon hele året. I tempererte områder skjer dette i sommer- og høstmånedene, i Europa mellom juni og november. WNV introduseres til Europa med trekkfugler fra Afrika og Midt-Østen. Deretter kan viruset overvintre i mygg [4]. Det kan heller ikke utelukkes at viruset overvintrer i lokale standfugler.
Det er påvist at andre myggarter enn Culex kan fungere som vektorer for vestnilvirus, for eksempel Aedes-arter. Flått også kan fungere som vektor, men spiller sannsynligvis en liten rolle i smittespredningen.
Både vektoraktivitet og virusreplikasjon er temperaturavhengig og tar tid. Viruset må oppformeres og spres til myggens spyttkjertler før mennesker eller dyr kan smittes ved stikk. Det norske klimaet reduserer sannsynligheten for at viruset skal etablere seg i Norge.
Mennesker og andre pattedyr er tilfeldige verter og anses ikke å ha en rolle i videre smittespredning, siden virusmengden hos mennesker og dyr er for lav til at mygg blir smittet ved blodmåltid [5].
Inkubasjonstid
Vanligvis mindre enn syv dager (1).
Symptomer og forløp
Makulopapulært kløende utslett på overkroppen og ekstremiteter, lett feber og leddsmerter, især i større ledd som håndledd, hofter, kne og ankler. Noen opplever generell sykdomsfølelse med hodepine, kvalme og muskelsmerter. Sykdommen rammer stort sett voksne, men i de tilfellene barn blir syke har de som regel mildere symptomer uten leddsmerter. Symptomene går vanligvis tilbake etter 1-2 uker, men en betydelig andel av de syke kan få leddplager som vedvarer i måneder til år. En større andel av de smittede får trolig ingen symptomer. (1).
Diagnostikk
Antistoffpåvisning (Ockelbovirus IgG (ELISA)) i serum kan utføres etter avtale med Folkehälsomyndigheten i Stockholm. Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt kliniske opplysninger.
Behandling
Ingen spesifikk behandling. Symptomatisk behandling med antihistaminer mot kløe og analgetika mot leddsmerter kan være aktuelt.
Forebyggende tiltak
Det finnes ingen vaksine. Myggstikkbeskyttelse er eneste forebyggende tiltak. Les mer om myggstikkbeskyttelse.
Tiltak ved enkelttilfelle
Ingen spesielle tiltak.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Ved utbrudd kan varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt, se Varsling av smittsomme sykdommer .
Sindbis - by i Egypt, Ockelbo- by i Sverige, Pogosta - sted i Finland, Karelia – område i Finland og Russland, Ross River - elv i Queensland, Australia, O'Nyong-Nyong - ugandisk språk; svekkelse av ledd, Semliki Forest- naturreservat i Uganda, Chikunguny-adyenga -østafrikansk språk; det som bøyer seg. Arbovirus: arthropod-borne virus.