Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Veggedyr

Veggedyr (Cimex lectularius) suger blod og er tett knyttet til mennesker. Denne parasitten var tidligere en stor plage i Norge, men ved hjelp av nye insektmidler ble veggedyr nesten utryddet på 50-tallet. På grunn av resistens mot insektmidlene og økt reiseaktivitet har forekomsten av veggedyr økt kraftig over store deler av verden de siste 15 årene.

Veggedyr
Veggedyr (Cimex lectularius). Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Veggedyr (illustrasjon)
Veggedyr (Cimex lectularius) . FHI - Hallvard Elven

Utbredelse

Veggedyr (Cimex lectularius) finnes innendørs over hele verden og har i de senere år blitt mye mer vanlig i Norge. I tropene finnes veggedyrartene C. hemipterus og Leptocimex boueti, som også har mennesker som hovedvert. Den sistnevnte arten finnes bare i Afrika. I Norge kan også flaggermustege (C. dissimilis) og svaletege (Oeciacus hirundinis) i spesielle situasjoner komme innendørs og stikke mennesker.

Kjennetegn

Veggedyret er rødbrunt og har en oval og sterkt flattrykt kroppsform. Voksne er 5-6 mm lange og 3 mm brede. Nymfene ligner de voksne, men de er mindre og lysere i fargen. Eggene er 1 mm lange og hvite. Når veggedyr suger blod, svulmer de opp og får en mørkere farge. De mangler vinger, og munndelene danner en lang, leddelt sugesnabel som i hvile ligger rettet bakover under hodet og forkroppen. Sugesnabelen rettes forover når den brukes. Veggedyr utskiller en karakteristisk lukt.

Veggedyr som suger blod
Veggedyr som suger blod svulmer opp og får en mørkere farge. FHI - Håvard Øyrehagen

 

Egg fra veggedyr lagt i sprekker i en sofa
Egg fra veggedyr lagt i sprekker i en sofa. FHI - Heidi Lindstedt

Livssyklus

Veggedyr er blodsugere, og formering og utvikling er sterkt avhengig av temperatur og næringstilgang. De legger normalt 1-2 egg per dag og kan produsere 200-500 egg i løpet av sitt voksne liv. Eggene limes fast til underlaget på veggedyrenes gjemmesteder. Det tar 4-21 døgn før det klekker en nymfe fra egget. Nymfene har fem utviklingsstadier, og de må suge blod minst en gang mellom hvert stadium. Ved optimal temperatur (28-30 ̊C) og fuktighet (75-80 % RH) varer hele livssyklusen fire til fem uker. Ved lav temperatur kan utviklingstiden være ett år. Aktiviteten stopper opp når temperaturen synker til under 10 ̊C. Veggedyr kan leve uten mat i lang tid. Ved 10 ̊C kan voksne klare seg uten blod i over ett år, mens de minste nymfene kan klare seg i opptil ni måneder. Selv om veggedyr er nært knyttet til mennesker kan de også suge blod av andre pattedyr (flaggermus, katt, og hund m.m.) og fugler.

Veggedyr suger blod

Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natten og suger fortrinnsvis blod på steder som ikke er dekket av tøy. Et voksent veggedyr suger blod i 5-10 minutter. Etter måltidet kravler det raskt tilbake til gjemmestedet hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Her avlegger det også de karakteristiske brunsvarte ekskrementene. Ved jevnlig tilgang på mat suger veggedyrene blod ukentlig ved romtemperatur.

Det er stor individuell forskjell på menneskers følsomhet for veggedyrstikk. Noen får kraftige, kløende merker, mens andre får mindre eller ingen reaksjon. Reaksjonen på stikk kan komme umiddelbart eller etter noe tid. Ved gjentatte stikkepisoder vil reaksjonen kunne komme raskere og bli sterkere.

Veggedyrbitt
Veggedyrbitt. Foto: Therese Visted

Kan veggedyr overføre sykdomssmitte?

Veggedyr vil normalt ikke overføre sykdommer til mennesker. En rekke patogene mikroorganismer er funnet i veggedyr etter blodinntak fra smittede mennesker, men bare Trypanosoma cruzi, som gir Chagas sykdom, er nylig vist å overleve lenge i veggedyr. Dette medfører en mulig, liten risiko for smitte av denne parasitten fra veggedyrenes avføring til sår i menneskehuden.

Bittene kan være svært irriterende, og hvis man klør mye på bittstedene, kan dette føre til sekundære infeksjoner.

Spredningsveier

Veggedyr spres med reisebagasje, transport av brukte møbler, annet innbo og brukt sengetøy. Arten forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker, som hotell, campinghytter, ungdomsherberger og studenthjem. Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til nye overnattingsteder eller private hjem. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning.

Inspeksjon

Når man skal oppdage eller bekjempe veggedyr, må man kjenne til oppholdsstedene. De oppholder seg først og fremst der man sover (i seng eller sofa) og gjemmer seg i sprekker og små hulrom. Veggedyrene kan imidlertid også ha tilhold ganske langt fra sengen. Eksempler på slike gjemmesteder er baksiden av skap og bilder, i sprekker i panel, bak lister ved gulv, tak, dører eller vinduer, bak løsnet tapet, i stikkontakter og elektriske apparater, bak ledninger eller ved rørgjennomføringer.

På tilholdsstedene kan man finne tomme huder, egg og ekskrementer i tillegg til levende og døde individer. De sorte ekskrementene er ofte enklest å finne, og det er derfor lurt å se etter disse. Hvis veggedyr oppdages i ett rom, er det veldig viktig å sjekke tilstøtende rom og gjerne også andre steder i huset for å se om flere rom må behandles.

Ekskrementer fra veggedyr på rammemadrass
Ekskrementer fra veggedyr på rammemadrass. FHI - Håvard Øyrehagen

Forebygging

Ved reise

Den vanligste måten å få veggedyr inn i boligen på er via bagasjen hvis man har overnattet på steder med veggedyr. Man bør derfor ta visse forholdsregler når man er ute og reiser:

  1. Undersøk undersiden av senga på overnattingstedet for å se etter ekskrementflekker og dyr. Se også etter i sprekker og løft på tekstilkanter i senga der det er mulig. Sørg for godt lys f.eks. med lommelykt-appen på mobiltelefonen. Finner man veggedyr eller det man mistenker er spor etter disse, skal man ikke flytte inn på rommet. Oppsøk resepsjonen umiddelbart og be om at disse undersøker rommet nøye. Be om et nytt rom eller skift overnattingsted dersom mistanken om veggedyr ikke blir avklart.
  2. Hold mest mulig av bagasjen i kofferten til enhver tid. Ta kun ut det som man til en hver tid trenger.
  3. Plasser kofferten vekk fra senga, gjerne oppe på koffertstativ om et slikt finnes.
  4. Har man overnattet på et sted der man mistenker at det kan ha vært veggedyr, bør man kulde- eller varmebehandle bagasjen (se mer under Bekjempelse under) før denne tas med inn ved hjemkomst.
    Folkehelseinstituttet har i samarbeid med NHO Reiseliv utarbeidet rutinebeskrivelse for håndtering av veggedyrproblematikk i overnattingsbedrifter. Der er mer informasjon om håndtering av veggedyr beskrevet.

Brukte gjenstander

Man bør være oppmerksom på at brukte møbler (senger, madrasser, sofaer, stoler mm) kan inneholde veggedyr. Undersøk derfor grundig slike gjenstander før de tas med hjem. Man kan også vurdere kulde- eller varmebehandling av disse.

Besøk

Det er lite sannsynlig at man får med seg veggedyr i klær eller andre gjenstander hvis man bare er på dagsbesøk på angrepne steder. Er det imidlertid mange dyr til stede bør man være klar over at det er en viss risiko for at veggedyr kan krype inn i gjenstander man har med seg (vesker, sko mm). Ha i slike tilfeller minimalt med inn i boligen, og plasser eventuelle gjenstander vekk fra senger og møbler.

Bekjempelse

Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det er fordelaktig å søke profesjonell hjelp. Man bør kombinere flere ulike bekjempningsmetoder ved en bekjempelse fordi dette øker sjansene for et vellykket resultat. Når veggedyr opptrer på hoteller, studentbyer, boligblokker og andre større eiendommer bør bekjempelsen foregå koordinert i aktuelle boenheter for at resultatet skal bli vellykket.

Veggedyrenes biologi er med på å vanskeliggjøre bekjempelsen. De kan overleve lenge uten mat, ha mange gjemmesteder, og kan vandre mellom rom og leiligheter. Tetting av sprekker og andre små åpninger vil redusere antallet skjulesteder og øke sannsynligheten for en vellykket bekjemping.

Støvsuging kan være et nyttig hjelpemiddel for å fjerne så mange dyr som mulig, men dette alene gir ingen fullgod bekjempelse. Støvsugerposen må destrueres etter bruk for å hindre spredning av dyr fra denne.

Ved bekjempelse bør man minimere bruken av kjemiske insektmidler. Senga, som er hovedtilholdsstedet for veggedyrene, samt klær og andre løse gjenstander skal heller kulde- eller varmebehandles. Infiserte gjenstander som fraktes til kulde-/varmebehandling eller søppelplass for kassering, bør pakkes inn slik at dyr ikke får mulighet til å spre seg under transporten. En effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer og voksne veggedyr gjøres ved å fryse gjenstander ved -18 ºC i 3 døgn. Fryseperioden må være så lang at gjenstandene oppnår denne temperaturen tvers igjennom i 3 døgn. Fryserom eller fryseboks kan benyttes. Varmebehandling kan utføres i badstue, tørkeskap, tørketrommel eller spesialtelt laget for veggedyrbehandling. Temperaturen må være over 50 ºC i et par timer. Også her må gjenstander behandles så lenge at de oppnår ønsket temperatur tvers igjennom over lang nok tid. Vasking i vaskemaskin på minimum 60 ºC er også et behandlingsalternativ.

Når alle løse gjenstander som kan kulde- eller varmebehandles er tatt hånd om, kan listverk, små hulrom og sprekker i vegger også varme- eller kuldebehandles. Det finnes lite dokumentasjon på hvor effektiv behandlingen er, men eksponeres dyrene for høy eller lav nok temperatur vil de dø raskt. Det kreves grundighet for å klare å drepe alle dyr som er godt gjemt i små åpninger. Det er utviklet spesielle apparater som produserer vanndamp med egnet trykk og temperatur. Materialene som dampen påføres må tåle 100 ̊C og noe fuktighet. Punktbehandling med tørris (CO2 ved -80 ºC) vil på tilsvarende måte som vanndamp kunne gi kuldebehandling lokalt og er i tillegg egnet til behandling av elektriske apparater.

Varmebehandling av hele rom eller bygninger er også en mye brukt metode. Bekjempingen er arbeids- og energikrevende, men oppnår man høy nok temperatur og sikrer at alle dyr og egg eksponeres over tilstrekkelig lang tid, vil man slå ut veggedyrene.

Silica-pulver og diatomejord (kiselgur) kan også brukes i veggedyrbekjempelse. Disse pulverne dreper ved at de skader insektenes hud (kutikulaen) og tørker dem ut.

Veggedyr har utviklet motstandsdyktighet (resistens) mot insektmidler. Dette gjør kjemisk behandling vanskeligere, og sprøytemidler skal bare benyttes i kombinasjon med andre metoder. Av helsemessige årsaker bør man dessuten minimere bruken av dem. Når kjemiske midler likevel benyttes, er det viktig å sprøyte direkte på tilholdsstedene. Senger skal ikke behandles med insektmidler. Alle mulige tilholdssteder som veggpynt, bilder, knagger, lister, løsnet tapet eller løst gulvbelegg bør fjernes før sprøyting. Det er viktig å bruke egnet verneutstyr under påføringen. Det er dessuten vesentlig at sprøytemidlet er av en type som blir liggende på overflaten av sprøytede objekter (f.eks. suspensjonskonsentrat eller mikro-innkapslinger). Da vil mest mulig av stoffet komme i kontakt med veggedyrene. Før rom tas i bruk må de luftes godt ut, og døde dyr og uønskede sprøytemiddelrester fjernes ved hjelp av støvsuging og vask. Giften kan være festet til støv og små partikler, og innånding av midlene bør derfor reduseres ved bruk av egnet åndedrettsvern under rengjøringen.

Etter at det er gjennomført en bekjempelse er det viktig å være oppmerksom på eventuelt tilbakefall av veggedyr. Regelmessige inspeksjoner bør derfor foretas over noe tid. Se etter levende veggedyr og følg med på om problemer med stikk er borte.

Håndtering av veggedyr – informasjon til andre grupper

Reiseråd om veggedyr:

 

Informasjon om veggedyr til overnattingssteder:

Informasjon om veggedyr til asylsøkere og personale ved asylmottak:

Relaterte saker

Eksterne lenker