Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Svaletege»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Svaletege

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Svaletege

Publisert Oppdatert

Av og til får Folkehelseinstituttet tilsendt svaleteger (Oeciacus hirundinis), med spørsmål om dette er veggedyr. Det er ikke rart at mistanken er rettet mot veggedyr, for de er nært beslektet. Svaletegen er imidlertid ikke noe langvarig problem for mennesker.

Svaletege
Svaletege. FHI - Preben Ottesen

Av og til får Folkehelseinstituttet tilsendt svaleteger (Oeciacus hirundinis), med spørsmål om dette er veggedyr. Det er ikke rart at mistanken er rettet mot veggedyr, for de er nært beslektet. Svaletegen er imidlertid ikke noe langvarig problem for mennesker.


Utseende

Svaletegen er i samme familie som veggedyret, og likner denne. Fargen er imidlertid lysere gulbrun og kroppen har lange, gulbrune hår. I likhet med veggedyret er kroppen flat og vingene redusert til korte skjell. Svaletegens halsskjold er langt smalere enn veggedyrets, under 1,5 ganger så bredt som hodets største bredde, i motsetning til veggedyret der halsskjoldets er over 1,5 ganger bredere enn hodet. Lengden er som voksen 3,5 – 4 mm, litt mindre enn veggedyret som er 4 – 5 mm langt (1).

Svaletege og veggedyr
Svaletegen likner veggedyret, men er litt mindre, lysere og lengre behåret. FHI - Preben Ottesen, Håvard Øyrehagen

Utbredelse

Svaletegen er funnet over hele Sør-Norge (2), men som regel i lite antall i taksvalereir og andre reir. For øvrig forekommer den i hele Europa samt ikke-europeiske land rundt Middelhavet som Marokko, Algerie, Libanon og Tyrkia (1).

Levevis

Svaletegen suger blod av fugler, i første rekke taksvaler, men i noen grad også låvesvaler. Den er imidlertid funnet i reir av mange andre fugler også, som tårnseiler, gråspurv, stær og duer, men her i betydelig mindre grad (1;3). Hunnene legger egg i fuglenes reder. Ved 18 – 20 °C klekker de etter seks til åtte dager (4). De nyklekte individene må ha mat innen to uker, mens voksne som oppholder seg i fugleredene eller litt fuktige, kalde steder kan leve opptil et år uten mat (5). De overvintrer i reder eller i sprekker og andre gjemmesteder i nærheten.

Skade

En gang i blant kommer svaletegene innendørs og kan stikke mennesker (6). Dette skjer helst der taksvalereder henger under takskjegg og hvor det er soverom innenfor. Menneskeblod er dårlig mat for svaletegene, så vi er lite egnet som vert. Et forsøk med 96 voksne hunner av svaleteger som ble foret med menneskeblod resulterte i kun åtte egg totalt hvorav ingen klekket, mens med fugleblod kan hver hunn legge ca. 50 egg (7). Et annet forsøk viste at de fleste svaletegene døde etter ca. fire uker når de kom inn i hus der temperaturer var 18 – 20 °C (7).

Bekjempelse

Stikk av svaleteger er sjeldne i Norge, men noen tilfeller rapporteres til Folkehelseinstituttet fra år til annet. Om man har gjentatte problemer, for eksempel på et soverom med taksvalereder utenfor, så bør netting settes opp i vinduet ved lufting. Fuglene er fredet om sommeren når redene er bebodd, men reder kan fjernes og sikring mot nye reder settes opp når fuglene flyr vekk om høsten.

Referanser

  1. Usinger RL. Monograph of Cimicidae (Hemiptera - Heteroptera). Maryland: The Thomas Say Foundation Vol VII, Entomological Society of America; 1966.
  2. Roth S, Coulianos CC, Vinnersten TP, Roligheten E. Cimex pipistrelli complex new to Norway and additional records of bed bug species (Cimicidae, Heteroptera) from Norway and Sweden. Norwegian Journal of Entomology 2018;65(2):118-26.
  3. Orszagh I, Krumpal M, Cyptich D. Contribution to the knowledge of the Martin bug - Oeciacus hirundinis (Heteroptera, Cimicidae in Czechoslovakia. Zbor Slov nar Prír Vedy 1990;36:43-60.
  4. Herfs A. Über die Schwalbenwanze Oeciacus hirundinis Jenyns 1839. Anzeiger für Schädlingskunde 1962;35(3):33-6.
  5. Wendt A. 46 . Beitrag zur Kenntuis der Verbreitung and Lebensweise der Schwalbenwanze (Oeciacus hirundinis Jen .) in Mecklenburg. Arch Ver Naturg Mecklenb (NF) 1939;14:1-94.
  6. Hansel K, Bianchi L, Principato M, Moretta I, Principato S, Lanza F, et al. Occupational human infestation due to “Martin bug” (Oeciacus hirundinis, Hemiptera: Cimicidae). International Journal of Dermatology 2019;58(6):e115-e6.
  7. Kemper H. Hausschädlinge als Bewohner von Vogelnestern. Zeitschrift für Hygienische Zoologie und Schädlingsbekämpfung 1938;30(7-10):227-36, 269-74, 291-97.

Innhold på denne siden