Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Spretthaler

Spretthaler (Collembola) er små, millimeterlange leddyr som er nære slektninger av insektene. Navnet har de fått fordi de har en springgaffel på undersiden av kroppen som de kan hoppe med når de blir skremt. Det finnes mange arter av spretthaler. De fleste lever i jorda og er viktige nedbrytere av plantemateriale. Spretthaler kan dukke opp innendørs, men er ikke å betrakte som skadedyr.

Spretthale
Willowsia nigromaculata er en spretthale med langstrakt kropp som kan forekomme innendørs. FHI - Hallvard Elven

Hopp til innhold

Hvordan ser spretthaler ut?

Spretthaler er søte og fascinerende små dyr og bør derfor studeres i forstørrelsesglass av alle som har muligheten. De kan være langstrakte eller kulerunde og fargen varierer mye. Noen arter har lange antenner, mens andre har korte antenner. De lengste spretthalene er opp mot 1 cm lange, men de fleste arter er under 2 mm lange. Alle spretthaler har bløt kropp og de fleste har en springgaffel på undersiden som ligger tett inntil kroppen.

Spretthaler som forekommer innendørs kan bare forveksles med støvlus. De er også små og lever på de samme stedene. For mer informasjon om støvlus, se eget faktaark. 

Hvor finner vi spretthaler?

Spretthalene finnes over hele verden, og kan være ekstremt tallrike. Vanlige tettheter i en norsk barskog ligger på 50-100 000 per m2. De finnes i hele Norge, og er stort sett knyttet til fuktige områder.

Hvordan lever spretthalene?

De fleste spretthalene lever i de øverste centimeterne av jordsmonnet, men noen arter kan også leve dypere. De artene som kommer inn i hus, som for eksempel Willowsia nigromaculata, lever vanligvis oppe i trær utendørs. Det finnes også arter som kan leve på overflaten av vann og på steiner. Spretthaler lever av delvis nedbrutt plantemateriale, sopp, alger og lav. De har betydning både for plantevekst og sirkulering av næringsstoffer i jord.

Hos de fleste artene foregår formeringen ved at hannene avsetter såkalte spermatoforer på bakken. Deretter kommer hunnen og plukker opp disse. Hos noen spretthaler med kulerund kropp forekommer det egne parringsdanser der hannen løfter hunnen opp i sine antenner.

Hunnen legger egg enkeltvis eller i klumper på et egnet og fuktig sted. Ut av eggene klekker det ørsmå spretthaler som ligner på de voksne. Spretthalene vokser i størrelse hele livet. For å vokse må spretthalene skifte hud. Hos noen arter der spretthalene lever i store grupper, skifter alle spretthalene hud samtidig. De færreste spretthalene lever mer enn et år, men livssyklus kan gjennomføres på omkring en måned. Dette varierer imidlertid mye med næring, temperatur og art.

Spretthaler er små, og selv om de finnes nærmest overalt, er det sjelden vi ser dem. På milde vinterdager derimot, er det ikke uvanlig at vi ser dem på snøen (se lenke til "snølopper" under relaterte dokumenter). Kontrasten mellom den hvite snøen og store mengder mørke spretthaler gjør dem godt synlige.

Hvorfor finner vi spretthaler inne?

Spretthaler kan forekomme innendørs i plantejord, eller på fuktige steder som bade- og kjellergulv. Her lever de av mugg og algevekst. Finner man spretthaler innendørs kan det derfor være tegn på fuktige forhold. Spretthaler kan også bringes inn i huset med blant annet fyringsved, kongler og juletrær. Disse spretthalene vil imidlertid raskt tørke ut og dø. Noen ganger kan spretthaler sees på vannoverflaten i akvarier der de kan bli relativt tallrike.

I likhet med støvlus kan også spretthaler ”beite” på muggsopper som vokser på nytt listverk og betong. Dyrene forsvinner så snart materialene har tørket.

Noen få arter av spretthaler spiser levende plantemateriale og kan angripe bl.a. agurk, gulrot og kålvekster. Noen arter lager små hull i bladene på frøplanter, mens andre arter spiser på røttene.

Hvordan bli kvitt spretthaler innendørs?

De aller fleste arter av spretthaler er nyttedyr og skal ikke bekjempes. Dersom spretthalene befinner seg på bad, i kjeller eller andre fuktige steder i bygninger, er reduksjon av fuktigheten det viktigste tiltaket. Oppvarming av rom, god ventilasjon, skifte av dreneringsplast og isolasjon av yttervegger for å motvirke kondens, er noen virkemidler for å få et tørrere hus. Samler spretthalene seg rundt nytt treverk og betong er det viktig å være klar over at de vil bli borte når materialene har tørket. Plagene opphøre vanligvis etter ett par år. Ingen tiltak vil være nødvendig. Forekommer spretthalene på planter i veksthus finnes det ulike biologiske preparater som kan benyttes.

  • Relaterte saker
  • Relaterte dokumenter