Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Skjeggkre

Siden 2013 har skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) ofte blitt funnet i Norge. De kan forveksles med vanlig sølvkre, men er større, har lengre haletråder og en mer fremtredende behåring. Skjeggkre gjør lite skade, men har i noen tilfeller vist seg vanskelig å bekjempe og kan virke sjenerende når de opptrer i stort antall.

Skjeggkre
Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) har blitt vanlig innendørs i de senere år. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Hopp til innhold

Utseende

Skjeggkre er vingeløse insekter. De er skjellkledde og mørkegrå i fargen. Kroppsformen er lik som hos det vanlige sølvkreet. I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre påfallende lange haletråder. Når den midtre haletråden er hel, er den mye lenger enn dyrets halve kroppslengde i motsetning til hos sølvkreet der den samme er kortere. Hodet har to antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Voksne individer er 10-18 mm lange, mens nymfer er 2 mm når de kommer ut av egget og gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne før de blir kjønnsmodne. De yngste individene har ikke skjell og er derfor lysere i fargen.

Livssyklus, habitat og atferd

I Norge lever skjeggkreet kun innendørs og blir funnet stadig flere steder. De er observert over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter. Man kan møte dyrene hele året. De spiser både plante- og dyrematerialer. Selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Voksne individer kan også klare seg fint på materialer som papir og tapet, men full utvikling fra nymfe til voksen krever en mer variert diett. Livssyklusen er lang, og utvikling fra egg til voksen strekker seg normalt opp mot 3 år. Etter kjønnsmodning kan de voksne leve i ytterligere tre år, og de legger i gjennomsnitt 56 egg pr år. Voksne individer kan overleve i opptil 9 måneder uten å ta til seg næring.

Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte på morgenen når man skrur på lyset. De trives best i fuktige miljøer, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer. De finnes derfor oftere i rom uten innlagt vann, sluk og avløp.

Både voksne individer og nymfer er sensitive for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperaturer under 16 °C og stanser helt ved 11 °C. Temperaturer over 26 °C begrenser også levetiden betraktelig, og dyrene dør etter én time hvis de utsettes for 41 °C.

Skadetype

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange synes det er sjenerende med insekter og dermed oppfatter situasjonen som ubehagelig. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, visse tekstiler eller gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Skjeggkre gjør lite skade, de kan være vanskelige å bli kvitt og enkle å få igjen dersom naboleiligheter også har dem. Derfor er dette et skadedyr som det ikke alltid vil være null-toleranse mot. Det vil si at man i noen tilfeller vil måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille. Man bør imidlertid minimere antall dyr gjennom de tiltakene som nevnes under fordi de kan bli svært mange dersom intet gjøres.

Hvordan løse skjeggkreproblemer?

Mekanisk bekjemping

Støvsuging kan være til hjelp for å redusere bestanden. Ved gjentatt grundig støvsuging vil man kunne fjerne voksne individer og nymfer, og på grunn av skjeggkreets lange utviklingstid fra egg til kjønnsmodent individ vil det være enkelt å holde bestanden nede. Støvsuging vil ikke være tilstrekkelig for å slå ut bestanden permanent, siden enkeltindivider vil stikke seg unna. Sprekker og typiske gjemmesteder bør derfor tettes slik at man reduserer antallet skjulesteder. Etter at man har støvsugd må man sørge for at dyrene i støvsugerposen ikke sprer seg igjen. Dyrene dør dersom man for eksempel plasserer støvsugerposen ett døgn i dypfryser.

Limfeller kan også benyttes mot skjeggkre. Systematisk bruk vil bidra til kartlegging av omfanget, samt gi en indikasjon på populasjonsutviklingen over tid. De fleste limfeller er i stand til å fange skjeggkre, men bekjempingseffekten er foreløpig usikker. Massefangst ved utsett av mange limfeller kan gjerne prøves ut som et supplement til støvsuging for å desimere bestanden av skjeggkre.

Gift

Karbohydrat-, sukkerholdig- eller proteinrik åte tilsatt gift vil kunne ta knekken på individer og bidra til en løsning på problemet. Det er gjort enkeltobservasjoner som tilsier at kakerlakk-åte kan være egnet, men hvorvidt man klarer å få nok individer til å innta åten slik at populasjonen effektivt blir redusert er usikkert.

I spesielt problematiske situasjoner kan små mengder sprøytemidler benyttes. Kjemisk behandling brukes kun for å slå ned store bestander, og det er da viktig at man kun behandler i og rundt insektenes skjulesteder. Gjentatt bruk av sprøytemidler over tid er ikke å anbefale fordi dette kan gi mennesker og kjæledyr vedvarende eksponering for midlenes skadelige stoffer.

Varme- og kuldebehandling

Skjeggkre dør hvis de utsettes for temperaturer mellom 40 og 50 °C. Varmebehandling av hele boliger eller punktoppvarming med steamer kan derfor også være en måte å redusere bestanden av skjeggkre.  Å bli kvitt skjeggkre helt vil også ved denne metoden være krevende, siden skjeggkre er mobile og trolig beveger seg bak lister, i luftekanaler inne i vegger, og mellom gulv og tak. Varmebehandling bør derfor inkludere måling av temperaturer på steder der det kan være vanskelig å oppnå høy nok temperatur.

Dårlig overlevelse ved lave temperaturer byr på en mulighet i Norge. Nedkjøling av rom på vinterstid har potensiale til å begrense eller utrydde bestanden, men kuldetoleranse er foreløpig lite studert hos denne arten.

Dersom man skal flytte gjenstander som man mistenker har skjeggkre, kan disse varme- eller kuldebehandles. Skjeggkre vil for eksempel dø etter få timer ved -18 °C i dypfryser eller 50 °C i badstue.  Husk at det kan ta lang tid før store og kompakte gjenstander er gjennomkalde/-varme.

Miljøbetingelser

Skjeggkre tåler et tørrere miljø enn sølvkre, og uttørkingsstrategien man benytter mot sølvkre vil være mindre egnet.