Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Skjeggkre

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) har nylig etablert seg i Norge. En markert økning i antall bekjempelser er registrert. Man finner dem oftest i nyere bygninger. De ligner sølvkre, men er noe større, mer hårete og har lengre haletråder. Skjeggkre kan virke sjenerende, men gjør ellers lite skade i boliger.

Skjeggkre
Skjeggkre kan forveksles med vanlig sølvkre, men er større, har lengre haletråder og en mer fremtredende behåring. FHI - Preben Ottesen

Hopp til innhold

Utseende

Skjeggkre
Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) har blitt vanlig innendørs i de senere år. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Skjeggkre er vingeløse insekter. De er skjellkledde, mørkegrå og litt spraglete i fargen. De fremstår derfor som mindre sølvglinsende enn sølvkreet. Maksimal kroppslengde uten antenner og haletråder er 18 mm, men normal størrelse for voksne er 10-12 mm. Kroppsformen er lik som hos sølvkreet. I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre lange haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hodet har to lange antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Nymfer er 2 mm når de kommer ut av egget. Gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne. De yngste individene har ikke skjell og er derfor lysere i fargen.

Livssyklus, habitat og atferd

I Norge lever skjeggkreene kun innendørs og man kan møte dem hele året. De er observert i bygg over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter. De er altetende, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Voksne individer kan overleve lenge uten å ta til seg næring og de kan klare seg på enkle materialer som papir og tapet. Full utvikling fra nymfe til voksen krever en mer variert diett. Utviklingstiden er avhengig av temperaturen og strekker seg fra 18 måneder til 3 år. Etter kjønnsmodning kan de voksne leve lenge, og de legger rundt 50 egg pr år. Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte når man skrur på lyset om natten. De trives best ved høy fuktighet, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer. De finnes derfor også i rom uten innlagt vann, sluk og avløp. Både voksne individer og nymfer er sensitive for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperaturer under 16 °C og stanser helt ved 11 °C. Temperaturer over 26 °C begrenser også levetiden betraktelig, og de vil kun overleve i få timer ved temperaturer over 40 °C.

Skade

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange opplever dem som sjenerende. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer og gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være ekstra observante siden verdifulle gjenstander kan forringes. Skjeggkre kan være vanskelige å bli kvitt. I mange tilfeller vil man måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille eller sølvkre. Man bør imidlertid minimere antall dyr gjennom de tiltakene som nevnes under fordi de kan bli svært mange dersom intet gjøres.

Hvordan løse skjeggkreproblemer?

Skjeggkre finnes ikke i norsk natur og må derfor transporteres inn i bygninger via objekter. Forebygging mot sporadisk innførsel av skjeggkre er vanskelig siden det vil kreve en konstant årvåkenhet og inspeksjon av alle objekter som tas inn i bygninger. Lagre for utleie, pakketerminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked spiller trolig en rolle som spredningsveier siden de opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder. Det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen. Sentrale aktører innen varehandel bør derfor vise samfunnsansvar og jevnlig gjennomføre inspeksjoner og eventuell bekjemping. Skjeggkre kan også haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller private boliger, men heldigvis er skjeggkreene passive på dagtid, slik at risikoen for ubudne gjester i objekter som daglig tas til og fra infesterte bygg er lav.

Ved mistanke om skjeggkre må dette bekreftes med artsbestemmelse. Baderom, kjøkken og vaskerom er potensielle «hot-spots» for skjeggkre. De kan finnes bak lister, i sokler, under dørterskler eller i innbyggingskasser for lys, kabler og rør. For fangst av individer til artsbestemmelse, er det effektivt å plassere ut små limfeller som hentes inn etter et par uker.

Hvis skjeggkreene først har funnet seg til rette, har de en forholdsvis god spredningsevne i bygninger. De er små og flate og har evnen til å vandre mellom rom, klemme seg gjennom ørsmå åpninger, benytte rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger som spredningsveier. Begrensning av skjeggkreenes bevegelsesfrihet gjennom fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler kan gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold og redusere antallet skjulesteder. I forkant av en bekjemping vil det være fornuftig å ha en bygningsovergripende tilnærming. Det vil si at man bruker deteksjonsfeller for skjeggkre i alle rom og tilstøtende leiligheter for å skaffe et overblikk over situasjonen. En systematisk og koordinert bekjempingstilnærming vil ofte være det mest hensiktsmessige, og grundig kartlegging vil bidra til å avdekke individansamlinger, potensielle formeringssteder og infestasjonsnivå.

En bekjemping av skjeggkre bør benytte seg av en integrert skadedyrbekjemping (IPM = Integrated Pest Management) der flere bekjempingsmetoder virker sammen for å løse problemet. Strategien må tilpasses de forskjellige miljøene skjeggkre kan befinne seg i. Nulltoleranse for skjeggkre kan være krevende å overholde siden spredningsevnene gjør at nye individer lett kan innføres og fordi det skjulte leveviset gjør at små gjenværende populasjoner ikke blir oppdaget. Man bør derfor som et minimum forsøke å holdes skjeggkrebestandene nede for å redusere spredningsfaren.

Renhold og miljøendringer

Gode renholdsrutiner som begrenser tilgangen på mat for skjeggkreene er et viktig element for å innskrenke bestandsveksten. Støvsuging og tørrmopping vil være foretrukket siden man da kan begrense fuktighet lokalt. Ved gjentatt grundig støvsuging vil man også kunne fjerne voksne individer og nymfer. Tørre forhold vil gi skjeggkreene færre muligheter for reproduksjon og lav temperatur i bygningen er fordelaktig siden det vil forlenge utviklingstiden.

Limfeller og massefangst

Limfeller er et egnet verktøy for overvåking og kartlegging. Fjerning av individer fra en bestand vil alltid være positivt i en bekjempingssammenheng. Selv om feller normalt ikke vil kunne gjøre hele jobben alene, vil de kunne gi et betydelig bidrag. Massefangst er også en potensiell bekjempingsmetode siden skjeggkreet har en veldig lang livssyklus og fordi bestandene er strengt avgrenset til en og en bygning. Når de bruker to til tre år fra egget klekker til de blir kjønnsmodne, har man god tid på å få tatt ut individene før de selv begynner å reprodusere. For å oppnå en reel bekjemping, må nok mange limfeller benyttes over en periode som strekker seg over flere måneder.

Forgiftet åte

Det finnes flere åtetyper for bekjemping av insekter i bygninger. Fordelen med åte er at det brukes en liten mengde av preparatet med kontrollerbar plassering. Åte er derfor foretrukket fremfor sprøytemidler. Åtebehandling virker forholdsvis langsomt siden det tar tid å nå alle individer og derfor medføre en lang behandlingstid. Åten bør plasseres mange steder i bygningen og fokuseres mot steder der man forventer at det er dyr. Plassering tett på potensielle skjulesteder vil også øke sannsynligheten for at de finner og spiser åten. En avgjørende faktor for å lykkes med åtebekjemping er trolig å finne frem til en åte skjeggkreene opplever som attraktiv. En næringsrik åte med passe fuktighetsnivå vil trolig være mer attraktivt som mat enn papir og bygningsmaterialer og derfor sikre et visst inntak. Ved å eliminere alle konkurrerende matkilder gjennom regelmessig, grundig støvsuging øker sannsynligheten for at åten blir spist.

Sprøytemidler

Bruk av sprøytemidler må vurderes fra sted til sted. I miljøer med stor fare for eksponering av brukere eller beboere bør sprøyting unngås. Typiske eksempler der utbredt bruk av gift ikke vil være ønskelig er i barnehager, skoler, soverom og sykehus. Det er ikke registrert resistens mot sprøytemidlene. Man skal derfor velge et middel som har lav giftighet for menneskene som bor eller jobber i lokalene som skal behandles. Gjentatt sprøyting gir kronisk eksponering av brukere i bygninger og er samtidig uheldig med tanke på resistensutvikling hos skjeggkre. Bruk av sprøytemidler skal kun være en del av en IPM-løsning og det skal kun behandles på steder der skjeggkreene skjuler seg om dagen. Det vil si at man behandler i og under dørterskler og karmer, i sokler under benker, bokhyller eller kommoder, bak lister og andre små hulrom samt bak større objekter som kan danne skjulesteder for skjeggkre. En mulig risiko ved bruk av sprøytemidler er at skjeggkre vil sky behandlede steder og dermed finne nye gjemmesteder. Dette kan i så fall begrense effekten.

Varme- og kuldebehandling

Dersom man når temperaturer over 50 °C vil skjeggkreene dø raskt. Behandling av bygninger vil likefullt være krevende siden skjeggkreene lett kan stikke seg unna på steder der varmebehandlingen ikke når frem. Lokalbehandling ved hjelp av varmluft i hulrom vil derfor være mest relevant og kostnadseffektivt, og benyttes da som en del av en IPM-løsning. Dampbehandling kan gi forhøyet fuktighet lokalt og sperre fukt inne i konstruksjoner og hulrom. Siden damp vil kunne bidra til bedre forhold for individer som overlever, virker tørr varmluft som en mer fornuftig løsning. Oppvarming av hulrom og skjulesteder kan bare drepe skjeggkre hvis individene utsettes for direkte varme. Kunnskap om kuldetoleransen hos skjeggkre er mangelfull, men dypfrysing over tid vil drepe skjeggkre.