Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Klesmøll»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Klesmøll

Klesmøll

Klesmøll (Tineola bisselliella) er det insektet i Norge som gjør størst skade på tekstiler. Larvene lever av materialer som stammer fra dyr, som for eksempel ulltøy og pels. Klesmøll finnes innendørs over hele landet.

Klesmøll
Figur 1. Klesmøll har blanke, messinggule vinger, gylne hår på hodet og er 6-8 mm langt. FHI - Hallvard Elven

Klesmøll (Tineola bisselliella) er det insektet i Norge som gjør størst skade på tekstiler. Larvene lever av materialer som stammer fra dyr, som for eksempel ulltøy og pels. Klesmøll finnes innendørs over hele landet.


Innhold på denne siden

Utbredelse

Klesmøllen har spredt seg med mennesker til hele verden (1). I Norge er klesmøll registrert innendørs over det meste av landet (2,3), men de overlever ikke utendørs siden vintertemperaturen er for lav. Det antas at klesmøllen først etablerte seg i Norge etter at kakkelovnene ble introdusert i husholdningene, noe som gjorde at hustemperaturen steg. Under siste halvdel av forrige århundre ble arten sjeldnere i Norden, trolig på grunn av mer syntetiske materialer i klær, bruk av kjemiske bekjempningsmidler med lang varighet og et generelt tørrere inneklima (4). De siste 15 årene har forekomsten av klesmøll trolig vært relativt stabil i Norge. Antall profesjonelle bekjempelser av klesmøll og pelsmøll har ligget på mellom 80 og 150 (5).

Utseende

Klesmøllarver
Figur 2. Klesmøll har hvite larver med lysebrunt hode. Ekskrementene sees som små korn til venstre for larvene. Foto: FHI

Voksne klesmøll kjennes fra de andre innendørslevende møllene på ensfargede, gylne, blekt gulbrune framvinger og rødgule hår på hodet (Fig. 1) (4,6). Kroppslengden er 5-8 mm og vingespennet 9-16 mm. I hvile ligger vingene taklagt over kroppen. Larvene er hvite med lysebrunt hode (Fig. 2). De er omtrent 1 mm lange som nyklekte, men blir opptil 10 mm lange i siste larvestadium (1,6). Larvene kan produsere silketråder fra silkekjertler som munner ut i munnhulen (1). De hvite eggene er 0,5 x 0,3 mm, og selv om de er lett klebrige, er de ofte ikke godt festet til underlaget der de legges (6).

Næring

Klesmøllarvene lever av hornstoff (keratin) som finnes i ull, pels, fjær, insekter og lignende. I tillegg trenger de nyklekte larvene vitamin B for å utvikle seg videre. Klesmøllen foretrekker skitne tekstiler framfor rene, da matrester, svette og urin inneholder dette kosttilskuddet (1,4,7).

Klesmøll kan også leve av tørre næringsmidler som fiskemel, soyabønnemel, tørket kjøtt og kornprodukter (1,4). Bomull, linstoff og syntetisk stoff er ingen naturlig matkilde, men kan bli angrepet hvis dette er blandet med ull eller er sterkt tilskitnet med matsøl som møllene vil spise (7).

Levevis

Klesmøllen kan finnes innendørs i alle stadier året rundt. Under optimale forhold kan klesmøllen ha 3-4 generasjoner i året, men den kan også bruke flere år på en generasjon (1,4). Ser du en flygende klesmøll er det mest sannsynlig en hann siden hunner etter parring heller bruker beina når de beveger seg (7,8).

Både larver og voksne individer skyr lyse steder og vil oppsøke mørket der de kan leve mest mulig i skjul. Hunner foretrekker derfor å legge egg på rolige, bortgjemte objekter med passende næringsmaterialer for larvene (7). For eksempel er ullplagg som blir liggende bortglemt i ro over lang tid, et utmerket oppvekstområde for klesmøll.

Klesmøll legger egg
Figur 3. En klesmøll legger egg på et vevd veggteppe av alpakkaull. Foto: FHI

Eggene legges i sprekker og folder i tøy eller ved basis av hårene i pelsverk (Fig. 3). Når de ikke er godt festet til underlaget kan eggene lett ristes vekk. Dersom de er lagt innimellom fibre, så kan dette imidlertid være vanskeligere (9). En hunn legger i gjennomsnitt rundt 50 egg i de to til tre ukene som voksne møll lever (1,6,7,10). Tiden det tar før egget klekkes er 14 dager ved 18 ºC, 7 dager ved 24 ºC og 5 dager ved 30 ºC (11).

Larvens utviklingstid tar fra 35 dager til 30 måneder (7). Viktig for dette er temperatur, fuktighet og hvilken type næring larven lever på (1,7).  Utviklingen stopper opp når temperaturen er under 10 ºC og over 35 ºC (1). Larvene kan overleve ved 20-30 % relativ luftfuktighet, men det optimale er 75 % (10).  

Larvene forpupper seg i en kokong som larvene spinner. Dette stadiet varer i 8 til 40 dager (7).  Hele livssyklusen, det vil si fra ett egg blir lagt til dette individet selv begynner å legge egg, kan vare fra 55 dager til 4 år, men det vanlige ved romtemperatur er mellom 65 og 90 dager (7,10).

Sportegn

Klesmøllarver gnager uregelmessige hull eller etterlater nakne områder der oppreiste fibre er beitet vekk. Det er også ofte store mengder med silkespinn og ekskrementer på angrepne gjenstander (1). De runde ekskrementene er høyst ½ mm i diameter og ofte farget av fødematerialet (4).

Larverør av klesmøll
Figur 4. Det er vanlig at klesmøllarvene spinner seg et rør og spiser fra hver ende av røret. Foto: FHI

Silkespinnet som larvene produserer, brukes til å lage avgrensede larverør (Fig. 4) eller større flekker av spinn. Begge disse sitter fast til underlaget, ofte med ekskrementer og materialer fra substratet innvevd (7,10). Larven kan spise i eller utenfor røret (1). Spinntrådene kan være vanskelig å se på pels (7).

Spor etter en annen møllart, pelsmøll (Tinea pellionella), kan forveksles med klesmøll. Pelsmøll har imidlertid sjelden spinntråder, og dens larverør er ikke festet til underlaget, men bæres hele tiden av larven (4,7). Pelsmøllen lever utendørs i Norge og finnes normalt på fuktigere steder enn klesmøllen. Skadeomfanget er derfor mindre av pelsmøll.

Skade

Klesmøllarvene spiser opp materialene de utvikler seg i. Det kan være klær og tøy av ull, tepper skinn, stoppede møbler, fjær, tørrfisk, utstoppede fugler og dyr, filt i pianoer, filttøfler og dårlig rensede skjeletter på museer. I klær skjer ødeleggelser ofte på skjulte områder, som under krager på jakker, i sømmer eller i lommer hvor eggene ligger godt beskyttet (10). Larver utvikler seg ikke i klær som brukes fordi eggene da lett blir ristet av. Klesmøllarver kan gjøre skade på tørre matvarer (1).

Forebygging

Oppbevaring av ulltøy og andre utsatte gjenstander i tette beholdere beskytter effektivt mot klesmøll. Det finnes blant annet spesialklesposer til dette formålet (1). Siden larvene helst angriper tilsmusset tøy (7), så vil vask eller rens av tekstiler før de legges bort redusere problemene med klesmøll.

Gamle klær, tepper, møbler og andre gjenstander med ull, filt, pels og lignende som ikke lenger er i bruk, bør fjernes. Disse kan være attraktive oppvekststeder for skadedyrene (7).

Møllkuler med naftalin eller paradiklorbenzene var tidligere vanlig for å beskytte klær mot møll. Disse stoffene er helse- og miljøskadelige, og de er ikke lenger tillatt å bruke utfra helse- og miljøhensyn. I dag finnes det møllkuler av sederte, men det er usikkert hvor effektive disse er.

Bekjempelse

Bekjempelse av klesmøll bør utføres som integrert skadedyrkontroll (integrated pest management – IPM). Ved en slik tilnærming kombinerer man ulike tiltak på en ideell måte slik at man bekjemper trygt og sikkert, ofte helt uten bruk av insektgift (1). Under beskrives de mest brukte tiltakene.

Inspeksjon

Dette er det første steget i enhver skadedyrbekjempelse for å identifisere og stedfeste eventuelle skadedyr. Mistenker man klesmøll bør gjenstander som inneholder animalske fibre, inspiseres regelmessig for å se etter spor av larver. Det kan være vanskelig å finne sportegn, og bruk av spesialiserte klesmøll-limfeller med luktstoff som tiltrekker seg hannmøll (feromonfeller), kan være et godt hjelpemiddel for å overvåke møllsituasjonen, f.eks. i museer, historiske bygninger og tekstillagre. Fellene må plasseres ut på en strategisk fornuftig måte (1).

Risting/støvsuging

Møllegg er ofte dårlig festet til underlaget, og de kan børstes, bankes, ristes og støvsuges lett ut av tøy, tepper, møbler og andre gjenstander. Egg lagt innimellom fibre kan imidlertid være bedre festet og vanskeligere å fjerne på denne måten (1). Områder rundt angrepne gjenstander bør også støvsuges grundig for å fjerne alternative matkilder som støv og næringsmiddelrester (10). Støvsugerposer bør kastes eller eventuelt fryses etter bruk slik at dyr ikke kan rømme ut fra denne.

Kuldebehandling og -lagring

Egg er det mest tolerante stadiet, og det kreves -20 ºC i 30 timer for å drepe alle disse. Larver og voksne møll blir drept allerede etter en time ved denne temperaturen (12). Anbefalt tid for kuldebehandling av tekstilskadedyr generelt, er tre dager ved -30 ºC, syv dager ved -25 ºC og to uker ved -18 ºC (1,10). Ved høyere temperaturer må behandlingslengden økes ytterligere. Man kan bruke temperaturtråder fra et ute/inne- termometer for å overvåke at den rette temperaturen oppnås inne i de gjenstandene som behandles.  For å unngå kondens som skader objekter under kuldebehandling, kan gjenstander pakkes i lufttett plastikk der mest mulig luft presses ut før nedkjøling (10). Plasten beholdes på til gjenstanden oppnår romtemperatur etter behandling. Gjenstander kan også kjølelagres på høyere temperaturer for å beskytte dem mot skade. For eksempel er en lagringstemperatur på 5,5 ºC ikke kald nok til å drepe klesmøll, men kjølig nok til at hindre skade på gjenstander (10). Noen forhandlere av pelsverk tilbyr kunder å lagre sine plagg i kjølelagre på sommeren.

Varmebehandling

Egg dør ved temperaturer over 56 ºC og drepes derfor i varmeskap, badstue e.l. Varmebehandling i 3-4 timer ved 60 ºC vil drepe alle stadier av møll i klær og møbler (11). Som ved kuldebehandling kan det være lurt å overvåke temperaturen i midten av gjenstandene for å være sikker på at ønsket temperatur er oppnådd i hele objektet. Ved varmebehandling må man forsikre seg om at gjenstandene tåler temperaturen. For eksempel kan visse typer tøy, limede gjenstander og kunstverk ødelegges (7).

Kjemisk behandling

Bruk av kjemiske insektmidler mot klesmøll bør i de fleste tilfeller unngås siden giftfrie behandlingsalternativer finnes (1,7). Slike midler vil også i mange tilfeller ikke nå fram til larver som lever inne i tekstiler og silkespinn, og larvene kan også være motstandsdyktig mot slike kjemikalier (1). Insektmidlene som benyttes er giftige for mennesker, og de må ikke påføres tøy, møbler eller annet som kan komme i direkte kontakt med hud. De skal heller ikke brukes på steder der det er personer med hud- eller luftsveisallergier. Tekstiler kan også bli misfarget av insektmidler (7). Hvis insektmidler skal brukes, bør dette gjøres av profesjonelle skadedyrbekjempere. Midlene skal brukes målrettet i sprekker eller på andre punkter hvor larver observeres.

Du finner mer informasjon om skadedyrkontroll i egne artikler i Skadedyrveilederen:

Referanser

1) Cox, P.D. & Pinniger, D.B. 2007. Biology, behaviour and environmentally sustainable control of Tineola bisselliella (Hummel) (Lepidoptera: Tineidae). Journal of Stored Product Research 43: 2-32.

2) Folkehelseinstituttet 2022. Entbase – database over innsendte skadedyrprøver 1994 - 2016. FHI, Oslo.

3) Artsdatabanken 2022. Artskart for Tineola bisselliella. https://artsdatabanken.no/Taxon/_/44759 Besøkt: 24.2.2022

4) Bengtsson, B.Å., Johansson, R. & Palmqvist, G. 2008. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar-säkspinnare. Lepidoptera: Micropterigidae-Psychidae. ArtsDatabanken, SLU Uppsala.

5) Folkehelseinstituttet 2022. Skadedyrstatistikken. https://www.fhi.no/ml/skadedyr/skadedyr/statistikk-om-skadedyr/ . Besøkt: 24.2.2022.

6) Hickin, N.E., 1964. Household insect pests. An outline of the identification, biology and control of the common insect pests found in the home. Hutchinson & co LTD, London.

7) Bennett, G.W., Owens, J.M & Corrigan, R.M. 2003. Truman’s scientific guide to pest management operations. Purdu University/ Advanstar, Cleveland.

8) Key, K.H.L. & Common, I.F.B., 1959. Observations on the ecology of the clothes moths Tineola bisselliella and Tinea pellionella in a bulk wool store. Australian Journal of Zoology 7: 39–77.

9) Hinton, H.E., 1956. The larvae of the species of Tineidae of economic importance. Bulletin of Entomological Research 47: 251–346.

10) Mallis, A. 2004. Handbook of pest control. 9th edition. GIE Media, Inc, Ohio.

11) Mehl, R. 1989. Skadedyr og parasitter. Statens institutt for folkehelse, Oslo.

12) Brokerhof, A.W., Morton, R., & Banks, H.J., 1993. Time-mortality relationships for different species and developmental stages of clothes moths (Lepidoptera: Tineidae) exposed to cold. Journal of Stored Products Research 29: 277–282.

Historikk

07.03.2022: Artikkelen er totalrevidert og referanser er tatt med.

07.09.2021: Teksten er gjennomgått og mindre språklige endringer er gjort.