Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Daddelmøll

Daddelmøllet (Cadra cautella) er et varmekjært insekt som hovedsakelig er knyttet til tropiske strøk. Det kan gjøre stor skade i en rekke lagrede produkter som for eksempel korn, ris, nøtter, kakaobønner og dadler. Møllet kommer fra tid til annen til Norge med importerte varer. Daddelmøllet er en sommerfugl i insektfamilien pyralider (Pyralidae).

Daddelmøll
Daddelmøllet har et vingespenn på 16-20 mm og forvingene er gråbrune med mørkere flekker. FHI - Reidar Mehl

Hopp til innhold

Utseende

Voksent daddelmøll har et vingespenn på 16-20 mm. Forvingene er gråbrune med mørkere flekker. Bakvingene er lysegrå. Både for- og bakvingene har avrundete kanter bak med frynser på. I hvile ligger vingene taklagt over kroppen. Larven er gulhvit med brun hodekapsel og blir opptil 14 mm lang.

Både av utseende og levevis er daddelmøllet ganske likt kakaomøllet (Ephestia elutella) og tørrfruktmøllet (Plodia interpunktella).

Utbredelse

Daddelmøllet stammer opprinnelig fra Vest-Asia. Herfra er det blitt spredd til nesten hele verden med varehandel. Utendørs lever møllet bare i tropiske og subtropiske strøk. I tempererte strøk, inkludert Norge, er møllet avhengig av oppvarmede bygninger for å overleve vinteren.

Forekomst

Daddelmøllet forekommer i lagrede matvarer. I tropiske og subtropiske strøk opptrer det ofte i korn, mais, ris, kakaobønner, jordnøtter, mandler, valnøtter, pressede planterester etter oljefremstilling, bomullsfrø, dadler, fiken og bønner. Til Nord-Europa kommer møllet oftest med import av nøtter, dadler og kakaobønner. I Norge ble møllet første gang rapportert i 1958 som skadedyr i sjokoladefabrikker i Oslo og Bergen (Sømme 1959). Av og til får Folkehelseinstituttet inn møllet til identifisering fra privatpersoner. Oftest er det da funnet i sjokolade eller nøtter.

Livssyklus og levevis

Hanner blir ved hjelp av feromoner (luktstoffer) som hunnen utskiller, lokket til hunnen for paring. Hunnen legger eggene sine på lagrede matvarer. Hun lever bare en til to uker, men kan legge over 500 egg i løpet av denne perioden. Larven gjennomgår vanligvis fem stadier før den forpupper seg i en kokong. Ofte forlater larven matvarene for å forpuppe seg, for eksempel i sprekker langs vegger eller mellom sekker.

Under optimale forhold (30-32 °C og 70-80 % luftfuktighet) tar utviklingen fra egg til voksen 29-30 dager. Ved temperaturer ned mot 15 °C tar utviklingen ca. 145 dager (70 % luftfuktighet). Daddelmøllet kan ikke fullføre livssyklus ved temperaturer under 15 °C eller over 36 °C. Møllet kan derfor kun om sommeren oppformere seg i uoppvarmede lager eller fabrikker i Norge.

Skade

Det er larvene som gjør skade på matvarene møllet opptrer i. Larvene forurenser matvarene med avføring og gnagrester, samt ved at de lager et tett spinn i matvarene. Dette gjør maten uegnet som menneskeføde.

Forebygging og bekjempelse

Forebygging

God hygiene på lager og i kjøkkenskap viktig. Næringsmidlene må ikke ligge strødd utover gulv eller i kjøkkenskap. Sørg for at sekker med næringsmidler er hele og uten angrep når de settes inn på lager. I private hjem bør næringsmidler oppbevares i tette bokser. Sprekker og hull i vegger og hyller på lager bør tettes for å redusere gode plasser for forpupping. Larver forpupper seg gjerne i forborede hull til hylleplater i trereoler og kjøkkenskap. Videre er lav temperatur på lager et viktig forebyggende tiltak som bør være ganske greit å få til i Norge.

Overvåking

Feromonfeller kan benyttes til å finne ut om voksne møll er tilstede. Fellene inneholder kjønnsferomoner som tiltrekker hanner. Ikke bare daddelmøll, men også andre pyralider (bl.a. tørrfrukt- (Plodia interpunctella), kakao- (Ephestia elutella), og melmøll (Ephestia kuehniella) blir lokket av feromonet. Fellene kan også benyttes i private hjem.

Varme og kulde

Varme på over 60 °C i varmekontainer eller stekeovn eller frysing ved minst -20 °C i frysekontainer eller fryseboks dreper effektivt egg og larver i angrepne varer. Behandlingen bør pågå til kjernetemperaturen i varene har nådd disse temperaturene. Dette kan ta timer eller døgn. Ved lang behandlingstid kan også kuldebehandling ved høyere temperaturer eller varmebehandling ved lavere temperaturer ta livet av møllene (se livssyklus og levevis ovenfor). Mer moderate temperaturer kan være aktuelt til varme- eller kuldebehandling av hele lagerrom.

Kontrollert atmosfære

Hvis man har riktig utstyr tilgjengelig, kan infiserte varer plasseres i kamre der atmosfæren kontrolleres. Lavt oksygen- og høyt karbondioksidinnhold i lufta vil ta livet av møllene.

Støvsuging

Voksne møll kan fjernes med støvsuger i mindre rom.

Feromoner

I tillegg til overvåking kan feromonfeller også benyttes til bekjempelse. Fangst av hanner vil redusere bestanden. Man kan også slippe ut store mengder av kjønnsferomonet og dermed forstyrre paringen.

Biologisk bekjempelse

Det finnes kommersielle produkter på markedet med snylteveps som parasitterer og tar livet av egg eller larver av ulike møll, inkludert daddelmøll. Eksempler på snyltevepsarter er Trichogramma evanescens og Habrobracon hebetor.

Kjemisk bekjempelse

Behandling med ulike pesticider var tidligere vanlig. Fordi pesticider er giftige også for mennesker, anbefales ikke slik behandling i nærheten av matvarer.

Synonyme navn

Fordi daddelmøllet har dukket opp mange steder over hele verden har det fått flere ulike navn. Av vitenskapelige navn på latin blir 11 ulike navn brukt. Mest brukt er Cadra cautella og Ephestia cautella. På engelsk brukes bl.a. almond moth, tropical warehouse moth, mediterranean flour moth og dried currant moth. På norsk brukes daddelsmalmott i tillegg til daddelmøll.