Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Stålorm»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Stålorm

Stålorm

Stålormen (Anguis fragilis) er ikke en slange slik mange tror, men derimot en øgle uten ben. Mange mennesker er redd for stålorm, og derfor dreper dessverre noen dette ufarlige dyret helt uten grunn. Ofte kalles stålormen for ”kopperøgle” på grunn av fargen.

Stålorm
Figur 1. Stålormen blir opptil 40-46 cm lang, og kroppen er stiv og hard. Illustrasjon: Trond Haugskott

Stålormen (Anguis fragilis) er ikke en slange slik mange tror, men derimot en øgle uten ben. Mange mennesker er redd for stålorm, og derfor dreper dessverre noen dette ufarlige dyret helt uten grunn. Ofte kalles stålormen for ”kopperøgle” på grunn av fargen.


Innhold på denne siden

Utbredelse

Stålormen finnes i de lavereliggende delene av Østlandet, Sørlandet og langs kysten til litt nord for Bergen (1). Nordgrensen for utbredelsesområdet er dårlig kjent, men det er et ikke-verifisert funn i Trondheim (1). Stålormen lever i skogen, i åpne områder, i jordbruksområder samt i hager og parker. Enkelte ganger kan man finne stålorm så høyt som 600-700 meter over havet.

Kjennetegn

Stålormen blir 40-46 cm lang, og kroppen er stiv og hard på grunn av beinplater under huden (Figur 1). Vanligvis er hannene ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune. Hunnene er oftest mørk på sidene samt at de har en mørk stripe langs ryggen. Ungene har en mer gull- eller sølvaktig farge. Akkurat som firfislene kan stålormen «kaste» halen sin når den føler seg truet.

Livssyklus

Stålormen blir kjønnsmoden i en alder av 4-5 år. Den parer seg om våren og får vanligvis mellom 5 og 25 unger i august-september.

Atferd

Stålorm
Figur 2. Stålormen er vekselvarm og man kan ofte finne den på steiner i sola hvor den prøver å få opp kropps-varmen. FHI - Preben Ottesen

Stålormen er vekselvarm, dvs. at den varmes opp av sola og luften omkring. Er det kaldt i været, vil den derfor være treg i bevegelsene. Man kan ofte finne den på steiner i sola der den forsøker å få opp kroppsvarmen (Figur 2). Stålormen er mest aktiv i skumringen. Den trives spesielt godt på steder der det er fuktig. Ofte kan man finne stålorm i komposthauger. Stålormen spiser blant annet meitemark, snegler og insekter.  Stålormen står på menyen til en rekke andre dyr slik somrovfugler, kråke, skjære, piggsvin, grevling, slettsnok og hoggorm. Om vinteren ligger stålormen i dvale.

Stålormen er ikke et skadedyr!

Hode av stålorm
Figur 3. Stålormen er en øgle uten ben. Den er helt ufarlig, og gjør ingen skade. FHI - Preben Ottesen

Stålormen er fredet, og gjør ingen skade (Figur 3). Den skal derfor ikke under noen omstendighet bekjempes.

Forebygging

Er man redd for stålorm, og ønsker at disse skal trekke lenger bort fra bygninger kan man fjerne busker, kratt, høyt gress og komposthauger i umiddelbar nærhet av huset. Et slikt tiltak vil også redusere muligheten for at slanger kommer tett inn på bygningen.

Historikk

08.04.2021: Gjennomgående oppdatering av teksten. Referanser er tatt med.