Hopp til innhold

Byggomfattende bekjempelse

Publisert

Dersom et skadedyr kan ha etablert seg i flere deler av en bygning, må man benytte seg av en byggomfattende bekjempelse. Det vil si at inspeksjon og bekjempelse må foregå koordinert i for eksempel flere enheter, leiligheter eller næringslokaler i bygget. Byggomfattende bekjempelse vil i noen tilfeller være den eneste tilnærmingen som oppnår en langvarig bekjempelseseffekt.

Byggomfattende skadedyrbekjempelse
Ved en byggomfattende skadedyrbekjempelse må inspeksjon og bekjempelse foregå koordinert i for eksempel flere enheter, leiligheter eller næringslokaler i bygget. Foto: Colourbox.com

Dersom et skadedyr kan ha etablert seg i flere deler av en bygning, må man benytte seg av en byggomfattende bekjempelse. Det vil si at inspeksjon og bekjempelse må foregå koordinert i for eksempel flere enheter, leiligheter eller næringslokaler i bygget. Byggomfattende bekjempelse vil i noen tilfeller være den eneste tilnærmingen som oppnår en langvarig bekjempelseseffekt.


Når benyttes byggomfattende bekjempelse?

Når man skal bekjempe skadedyr, må man vurdere det totale omfanget av problemet. Noen arter er nært knyttet til enkeltsteder eller objekter der de finner grunnlag for formering. De finnes da lokalt i en bygning, og bekjempelsen vil være enkel og foregå i ett eller noen få rom. I andre tilfeller er bekjempelsen mye mer komplisert fordi skadedyret har evnen til å etablere seg i flere deler av bygget. I en slik situasjon må man benytte seg av en byggomfattende bekjempelse der man involverer alle interessenter. Boligblokker, bygårder, rekkehus, skoler, biblioteker, arkiver, kontorbygg, rådhus og sykehus er eksempler på slike bygg.

Arter som krever byggomfattende bekjempelse

Insekter byggomfattende bekjempelse
Typiske skadeinsekter som krever byggomfattende bekjempelse er faraomaur, veggedyr, tysk kakerlakk og skjeggkre. FHI - Hallvard Elven

Noen skadedyrarter kan enklere etablere seg i store deler av en bygning enn andre siden de har et skjult (kryptisk) levevis, rask reproduksjon og god spredningsevne internt i bygget. Disse artene vil ofte kreve en byggomfattende bekjempelse. De mest typiske slike arter i Norge er smågnagere, skjeggkre, faraomaur, kakerlakker og veggedyr.

Etablering og spredning i bygninger

Typisk spredningsmønster for skadedyr som krever byggomfattende tiltak er at de ved en tilfeldighet bringes inn med en gjenstand. Dette kan for eksempel være med reisebagasje eller med en vare som er kjøpt i butikk eller på nett. Skadedyret vil så ubemerket etablere seg i et rom og formere seg. Etter noe tid vil dyrene spre seg til andre rom, deretter til tilstøtende enheter og mellom etasjer. Til slutt kan store deler av bygget være infestert.

Utfordringer knyttet til bygningstype

Type bygning og hvem som bor eller oppholder seg der, har mye å si for etableringen av skadedyr og hvor vanskelig det er å håndtere et skadedyrangrep. For eksempel øker sjansen for innføring av skadedyr når mange personer benytter bygningen eller bringer gjenstander inn slik tilfellet blant annet er i boligblokker. Andre risikable bygg er for eksempel hoteller og transittlagre der et stort antall mennesker eller varer fraktes både inn og ut per tidsenhet. I komplekse bygg med mange eiere, leietakere eller andre involverte, kan det være vanskelig å få tilgang til alle enheter og få oversikt over skadedyrsituasjonen. Andre faktorer som vanskeliggjør en koordinert bekjempelse i bygg med mange involverte kan være blandete eie- og leie-forhold, variabel forsikringsdekning og sosiale-, kulturelle- og språkmessige utfordringer.

Systematisk bekjempelse

Når man skal bekjempe skadedyr som veggedyr, kakerlakker, faraomaur eller skjeggkre i et stort og komplekst miljø, kreves det ofte grundighet og systematisk arbeid. Dersom man kun bekjemper disse artene i ett rom, én leilighet eller en mindre del av en bygning vil bekjempelsen kunne bli mislykket. Et grundig bekjempelsesprogram består av mange elementer som må vurderes fra sak til sak, men i de fleste tilfeller er det noen grunnelementer som må inkluderes:

  • Skaffe en innledende oversikt over mulige nøkkelpersoner som vaktmestere, borettslagsledere og andre berørte. Dette inkluderer også koordinering med andre bekjempelser som eventuelt pågår i bygningen.
  • Kartlegging av bygningskomplekset og identifisering av eventuelle problemområder og potensielt vanskelige situasjoner
  • Informasjon til alle involverte
  • Grundig inspeksjon for å kartlegge av skadedyrsituasjonen
  • Målsetningen med bekjempelsen må defineres
  • Systematisert og grundig bekjempelse
  • Evaluering av tiltakene

Når man mener at målsetningen for bekjempelsen er oppnådd, kan det gjennomføres en grundig etterkontroll (f.eks. med overvåkingsfeller). Hvis etterkontrollen er vellykket (få eller ingen dyr tilstede), fører det normalt til en avslutning av jobben. I noen tilfeller kan man sette opp en utvidet overvåkingsfase hvis man anser risikoen for nye innførsler høy, eller hvis overvåking er nødvendig for å holde skadedyrene i sjakk i fremtiden.

I tillegg til å ha større mulighet for å lykkes med bekjempelser, vil det å jobbe systematisk med en byggomfattende tilnærming gi viktig kunnskap, erfaring og hevet kompetanse rundt en mer helhetlig tilnærming til skadedyrproblematikk både hos skadedyrfirmaer og andre parter som er involvert i bekjempelsen.