Hopp til innhold

Bekjempelse av skadedyr

Publisert Oppdatert

Skadedyr kan bekjempes med ulike metoder. En kombinasjon av flere tiltak gjennom det som kalles integrert skadedyrkontroll, er å anbefale. Ofte kan skadedyr bekjempes uten bruk av gift. Giftfri bekjempelse er mindre skadelig for både helse og miljø og skal derfor etterstrebes. Når man har identifisert et skadedyr og bestemt seg for å bekjempe dette, må det vurderes i hvilken grad skadedyret skal kontrolleres, hvilke bekjempelsesmetoder som skal benyttes og om man skal bekjempe selv eller få profesjonell hjelp fra et skadedyrfirma. Under gis gode råd om dette.

Integrert skadedyrkontroll
Skadedyr kan bekjempes med ulike metoder. En kombinasjon av flere tiltak gjennom det som kalles integrert skadedyrkontroll, er å anbefale. Ved å kombinere ulike metoder kan man unngå eller minimere bruken av gift. Illustrasjon: Colourbox.com, Hallvard Elven (melmøll, tysk kakerlakk, veggedyr, maur), Preben Ottesen (brun pelsbille, skjeggkre), Trond Haugskott (rotte)

Skadedyr kan bekjempes med ulike metoder. En kombinasjon av flere tiltak gjennom det som kalles integrert skadedyrkontroll, er å anbefale. Ofte kan skadedyr bekjempes uten bruk av gift. Giftfri bekjempelse er mindre skadelig for både helse og miljø og skal derfor etterstrebes. Når man har identifisert et skadedyr og bestemt seg for å bekjempe dette, må det vurderes i hvilken grad skadedyret skal kontrolleres, hvilke bekjempelsesmetoder som skal benyttes og om man skal bekjempe selv eller få profesjonell hjelp fra et skadedyrfirma. Under gis gode råd om dette.


1. Sett klare mål for bekjempelsen

Forskrift om skadedyrbekjempelse gir overordnede rammer for hvilken plikt man har til å forebygge og bli kvitt et skadedyrproblem samt hvordan bekjempelser skal utføres. Det er imidlertid rom for vurderinger av hvordan endelig resultat av en bekjempelse skal være. Her kan det være forskjell både mellom ulike personer og ulike situasjoner for hva som er akseptabelt. Målet under en bekjempelse av veggedyr vil utvilsomt være at alle dyr skal fjernes, mens det for skjeggkre eller brun pelsbille innendørs eller veps på en veranda kan være forskjeller mellom personers toleranse. På samme måte kan det være store forskjeller i toleransen for skadedyr i miljøer med høye hygienekrav, som næringsmiddellokaler og helseinstitusjoner, sammenlignet med andre steder der kravene ikke er så store. Dersom privatpersoner, borettslag, bedrifter eller andre synes det er vanskelig å komme fram til en klar målsetning for en bekjempelse, kan man gjøre dette i dialog med et skadedyrfirma. Det går også an å kontakte FHI på telefon 21077700 eller e-post skadedyr@fhi.no for å få råd.

2. Velg passende bekjempelsesmetoder

Integrert skadedyrkontroll (IPM) og byggomfattende bekjempelse

Det er viktig å begynne med en inspeksjon for å identifisere skadedyret til riktig art. Mange insekter man finner innendørs er ikke skadedyr og skal da ikke bekjempes. Artsbestemmelse gjør også at man kan sette seg inn i den spesifikke artens biologi. Dette er veldig viktig siden de beste bekjempelsesmetodene kan variere mye med type skadedyr og skadesituasjon. En kombinasjon av flere metoder gir mer vellykket resultat enn kun bruk av en metode. Man får en forbedret totaleffekt på bekjempelsen og kan også oppnå flere forebyggende fordeler. Ofte vil behovet for å bruke gift falle helt bort eller minimeres. Etter endt bekjempelse bør utfallet evalueres gjennom en overvåking, og man bør ha en plan for eventuelle tilbakefall eller nye tilfeller av skadedyret. En slik helhetlig tilnærming som inkluderer inspeksjon, kunnskapsbasert vurdering, gjennomføring av flere bekjempningstiltak og etterkontroll kalles integrert skadedyrkontroll (IPM), og dette er selve grunnmodellen for moderne skadedyrbekjempelse. En vellykket håndtering over tid henger også nøye sammen med god forebygging av skadedyrangrep.

Noen skadedyrproblemer krever samarbeid mellom ulike aktører siden problemet kan strekke seg over flere bygningsenheter, som for eksempel mellom ulike leiligheter i en boligblokk eller forskjellige bedrifter i samme kontorbygg. Ved for eksempel bekjempelse av kakerlakker, skjeggkre eller faraomaur i en blokk vil det ofte ikke være nok å bekjempe dyrene i kun i en leilighet siden naboer også kan ha dyr. Bekjempelsen må da inkludere flere leiligheter for å bli effektiv siden dyr lett kan vandre inn fra naboleiligheter igjen selv om en familie har gjennomført en vellykket bekjempelse hos seg. En slik byggomfattende bekjempelse kan være vanskelig å håndtere for enkeltpersoner og bør i stedet koordineres ved hjelp av noen med et overordnet forvaltningsansvar for bygningen, for eksempel et borettslagsstyre eller en vaktmester.

I tillegg til de generelle rådene om ulike bekjempelsesmetoder som gis nedenfor, finner man mye informasjon om de ulike skadedyrartenes biologi og hvordan de kan bekjempes i skadedyrveilederen.

Fjerning av oppholdssteder, vann og næring samt utestenging

Forebyggende tiltak og bekjempelsestiltak overlapper med hverandre. Når man fjerner et skadedyrs tilgang på vann, mat og oppholdssteder gjennom godt renhold, god søppelhåndtering og riktig lagring av matvarer hindrer man at skadedyr kan etablere seg, overleve og reprodusere. Dette er grunnleggende for å unngå skadedyr, og gode rutiner vil i mange tilfeller sørge for at problemet forsvinner av seg selv. Ulike metoder kan også stenge skadedyr ute av en bygning, eller man kan hindre at de sprer seg innen bygningen. Mer informasjon om disse tiltakene finnes i kapittelet om Forebygging av skadedyrangrep.

Kulde- og varmebehandling

Mange skadedyr er sårbare for høye eller lave temperaturer, men dette kan variere mye mellom arter. Noen dyr som lever utendørs i Norge, vil kunne tåle kuldebehandling ved -18 °C over lengre tid, mens arter som kun finnes innendørs ofte vil dø etter kort tid ved lave temperaturer. En enkel form for kuldebehandling hos privatpersoner er å legge objekter som er angrepet av skadedyr i en dypfryser i et par døgn. Mange skadedyrarter vil da dø. Det er viktig å huske på at objektene må bli gjennomkalde (oppnå ønsket kjernetemperatur). En bylt med klær vil for eksempel bruke lang tid på å bli like kald i midten som på yttersiden. Flere skadedyrfirmaer tilbyr kuldebehandling av gjenstander i frysecontainere eller fryserom.

De fleste insekter vil også dø etter et par timer ved 50 °C. Enkle former for varmebehandling er å plassere objekter i badstue eller tørkeskap. Igjen er det viktig at kjernetemperaturen i objektet er høy nok. Før kulde- og varmebehandling må man forsikre seg om at gjenstandene tåler denne behandlingen. Eksempelvis kan tekstiler krympe og treverk sprekke ved høye temperaturer, eller bli fuktige på grunn av kondensdannelse når gjenstander tas ut fra lave temperaturer. Mange skadedyrfirmaer har varmetelt for varmebehandling av både små og gjenstander.

Feller

For å fange gnagere eller insekter, finnes det mange forskjellige typer feller. Typiske eksempler er klappfeller for gnagere og lim- og lysfeller for insekter. Feller kan være effektive dersom de brukes på riktig måte. De må settes ut på en strategisk måte for å fungere optimalt, og man bør derfor ha kjennskap til hvordan skadedyrene oppfører seg. Luktstoffer i form av matsignaler eller feromoner kan kombineres med feller for å tiltrekke seg og fange et skadedyr. Feromoner er luktstoffer som benyttes for kommunikasjon mellom individer av samme art, vanligvis i forbindelse med formering. Feller kombineres ofte med annen behandling for å oppnå ønsket effekt.

I de senere årene har det kommet flere typer automatiserte feller mot gnagere. Disse kan fange flere gnagere etter hverandre. De er også koblet opp til digitale løsninger som gjør at det kan fjernregistreres når dyr fanges. Med disse løsningene har flere skadedyrfirmaer gått over til helt giftfri bekjempelse i større saneringer der det tidligere ble brukt store mengder gift. Dette er en stor fordel fordi det reduserer forgiftningsfaren av mennesker, kjæledyr og viltarter. Når man kjøper skadedyrbekjempelse, bør denne typen giftfri leveranse prioriteres framfor de med gift. Det må bemerkes at rett bruk av klappfeller i mange gnagerbekjempelser kan gjøre samme nytten som disse mer avanserte systemene.

Biologisk kontroll

Noen skadedyr finnes ute i norsk natur. Der reguleres antallet naturlig av fiender som rovdyr, parasitter/parasittoider og mikroskopiske sykdomsorganismer (patogener). Slike naturlige fiender kan benyttes i skadedyrbekjempelse. Et klassisk eksempel på biologisk kontroll er katter som jakter rotter og mus på gårdsbruk. Å ha en viss mengde nyttedyr som edderkopper, mosskorpioner, marihøner, rovinsekter, parasittoider, katter og fugler i nærheten av boligen kan redusere antall skadedyr betraktelig. I privat sammenheng vil dette i størst grad være relevant i hager og miljøet rundt bygninger. Man kan ta vare på nyttedyrene ved blant annet å sette opp sikrede fuglekasser og insekthotell, samt la være å drepe nytteinsekter og edderkopper. I landbruk, spesielt i veksthus og noe i husdyrrom, benyttes biologisk bekjempelse med snylteveps, rovmidd, nematoder og insektpatogen sopp. Innendørs i boliger er insektpatogen sopp under utvikling mot noen skadedyr, men foreløpig er ikke dette tatt i bruk i Norge.

Tørkepulver

Tørkepulver, enten diatomejord (kiselgur) eller silicagel, ødelegger insektenes hud slik at de tørker ut og dør. Tørkepulver benyttes ofte mot veggedyr ved at det legges ut i et tynt lag der dyrene oppholder seg eller forventes å passere over. Pulveret kan også benyttes mot andre insekter og er regnet som mindre skadelig for mennesker. Man skal likevel unngå å få det på hud eller puste det inn siden det tørker ut hud og kan irritere luftveiene.

Kjemisk bekjempelse

Ved kjemisk bekjempelse brukes giftige stoffer (pesticider), som skal drepe skadedyrene.  I de fleste innendørs bekjempelser vil bruk av slike midler være unødvendig da effektive og giftfrie alternativer finnes, og disse skal benyttes i stedet. Pesticider kan være skadelig for mennesker, husdyr og andre organismer enn skadedyrene selv, og de kan vedvare lenge i et innendørs miljø. I tillegg vil pesticider i mange tilfeller ikke fungere godt fordi skadedyrene har utviklet motstandsdyktighet (resistens) mot virkestoffene.

Effektiviteten til et pesticid avhenger av hvilke stoffer det inneholder, hvilke konsentrasjoner de ulike stoffene har og hvordan de er formulert. Eksempler på formuleringer er flytende væsker for sprøytekanner, pulver, skum, spraybokser som danner små dråper (aerosoler) og forgiftet åte som gel, pasta eller faste blokker. De mest typiske virkestoffene er nervegifter som slår ut og dreper dyrene, antikoagulanter som gir indre blødninger hos gnagere og stoffer som forstyrrer insektenes vekst og utvikling.

I de få situasjonene man må bruke gift er det viktig å velge et middel med lav risiko. I tillegg skal behandlingen alltid gjøres slik at man minimerer risikoen for kontakt eller inntak hos mennesker. Forskrift om skadedyrbekjempelse sier helt klart at man skal benytte det middel og metode som gir ønsket effekt med lavest mulig risiko for helse og miljø (substitusjonsprinsippet). Hvis gift må benyttes, vil derfor forgiftet åte være det åpenbare valget. Åte er et matemne i form av en gel, pasta eller fast stoff som er tilsatt en liten mengde gift og som dyrene skal spise. Dette gjør at man har mer kontroll på mengde og plassering enn om man bruker tradisjonelle sprøytemidler, kontaktpulver eller væskebasert åte. Giftigheten for mennesker avhenger også av virkestoffet som dreper dyret. Ved valg av åte pålegger også substitusjonsprinsippet oss å velge den åten med lavest giftighet for mennesker.

Kun hvis bruk av åte er vurdert som en ikke-funksjonell strategi kan tradisjonelle pesticider i form av sprøytemidler påføres der skadedyrene oppholder seg eller søker næring. Giften avsettes da så skjult som mulig i sprekker og andre små åpninger og hulrom. Treskadedyr som husbukk og stripet borebille kan i noen tilfeller kreve overflatebehandling siden dyrene lever skjult inne i selve trevirket.

Når man bruker gift, må man følge anvisningene på bruksanvisningen og etiketten nøye samt benytte egnet verneutstyr. Giften brytes sakte ned innendørs, og sjansen for uønsket eksponering er stor siden vi tilbringer mye tid der. Antikoagulanter som brukes i åte mot gnagere har lang nedbrytningstid også utendørs. De er dessuten bioakkumulerende med lang varighet i kroppen til dyr som får giften i seg. Det må utvises ekstra forsiktighet når man benytter gift med barn til stede, for eksempel hos barnefamilier, i barnehager eller på skoler (se eget kapittel i Skadedyrveilederen: Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler). Barn tar lettere skade om de eksponeres enn voksne. Andre grupper som også er spesielt sårbare er gravide, syke, allergikere og eldre personer.

3. Bekjempe selv eller skaffe profesjonell hjelp?

Avhengig av hva slags skadedyrproblem man står overfor kan bekjempelsen være alt fra enkel til svært vanskelig å utføre på egenhånd. Hvis man synes problemet er vanskelig, kan en søke hjelp hos et profesjonelt skadedyrfirma. Et skadedyrfirma kan hjelpe til med identifisering av skadedyr, gi råd om forebyggende tiltak, planlegge og gjennomføre bekjempelse og utføre etterkontroll. Pass på å skaffe hjelp fra en godkjent skadedyrbekjemper dersom man velger å sette bort jobben. Dette er en person som har gjennomført kurs ved og fått godkjent praksis av Folkehelseinstituttet. Det er kun disse som har lov til å bekjempe skadedyr ervervsmessig på andres eiendom. Liste over godkjente skadedyrbekjempere finnes på instituttets nettsider. I kapitlet Kjøp av skadedyrbekjempelse kan du lese mer om hvordan du skaffer profesjonell hjelp.

4. Tilsyn med skadedyrbekjempelser

Det er kommunen som skal føre tilsyn  med at skadedyrbekjempelser gjennomføres i tråd med skadedyrforskriften og annet regelverk. Dersom man får gjennomført bekjempelse av et skadedyrfirma som man er misfornøyd med, bør det først forsøkes løst i dialog med firmaet. Blir det imidlertid ytterligere behov for vurdering av saken, er kommunen klageinstans for skadedyrbekjempelser. Hvis man observerer uhensiktsmessige bekjempelser andre steder, kan dette også meldes til tilsynsmyndighet i kommunen for videre oppfølgning.

 

Innhold på denne siden