Biologi

Skabbmidden (Sarcoptes scabiei var. hominis) er bare 0,3-0,5 mm lang, og knapt synlig med det blotte øyet. Hunnmidden graver overfladiske ganger i huden hvor den daglig legger 2-3 egg som klekkes som larver etter 3-4 døgn. Larvene trenger ytterligere 3-4 dager på å utvikle seg til nymfer.  Midden gjennomgår to nymfestadier (den bruker 2-3 dager for hvert stadium) før den utvikler seg til voksen midd. Det er imidlertid beskrevet store variasjoner i utviklingstid fra egg til voksen midd; fra 7 til 21 dager (1-5). En person har sjelden mer enn 5-15 hunnmidd.

Skorpeskabb, som også kalles norsk skabb, er en sjelden tilstand hos immunsvekkede personer der den samme midden finnes i store mengder med opptil 2 millioner midd (6). Ved skorpeskabb vil smittefaren være betydelig større enn ved vanlig skabb på grunn av det store antallet midd. Beboere i helseinstitusjoner for eldre er særlig utsatt for denne varianten.

Smittemåte  

Smitte skjer for det meste ved direkte hudkontakt, og i sjeldne tilfeller ved indirekte kontaktsmitte gjennom sengeklær, håndklær og tøy dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse. Ved vanlig skabb er det antatt at hudkontakten vanligvis må vare i minst 15 minutter for å smitte. Tidligere var skabb assosiert med dårlig hygienisk standard og fattigdom. I Europa i dag ser vi ikke en slik sammenheng, men nærkontakt i situasjoner hvor man er tett på hverandre over noe tid gir risiko for smitteoverføring. Typiske situasjoner er smitte innad i barnefamilier, mellom barn og ansatte i barnehager, mellom barn i fysisk lek, gjennom å sove i samme seng eller gjennom seksuell kontakt. Kortvarig kontakt som f.eks. et håndtrykk eller en klem gir i seg selv liten risiko for smitte. Det kan ikke utelukkes at smitte også kan forekomme indirekte i familier og bokollektiv gjennom f.eks. deling av håndklær til tørking etter håndvask.

Symptomer og forløp 

Vanlige symptomer er kløe, ofte med forverring om natten og ved svetting. Det dannes små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. Typiske steder for skabbganger er hender fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre kjønnsorganer. Hos små barn under 3 år kan man ofte finne skabbmidd i hodebunn (7) og på hals og fotsåler. Som regel tar det 3-6 uker fra man får skabb til kløen og symptomene kommer (1;8). Dersom man tidligere har hatt skabb, tar det ofte bare 1-3 dager. Kløen og utslettet vil ofte vedvare i inntil fire uker etter vellykket behandling.

Behandling

Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles. To virkestoffer er aktuelle ved behandling i førstelinje: permetrin og benzylbenzoat. I Norge brukes per i dag permetrinkrem 50 mg/g, benzylbenzoat 250 mg/ml som liniment og et kombinasjonsprodukt med 225 mg/g benzylbenzoat og 20 mg/g disulfiram som krem. Vær oppmerksom på at pakningsvedleggene kan være utdaterte, og at du finner riktig informasjon i lenkene under. Det er viktig at man utfører behandlingen nøye slik det er beskrevet, og at man også gjennomfører rutinene med hensyn til behandling av sengetøy, klær, sko osv.

Ved behandlingssvikt bør man kontakte sin fastlege, men vær oppmerksom på at kløen kan vedvare i 2-4 uker selv etter vellykket behandling.

Har du fått påvist skabb må du informere alle personer som du har hatt tett hudkontakt med den siste måneden. Det samme gjelder personer du deler seng, tøy eller håndklær med. Nærkontaktene må starte behandling i samme tidsrom selv om de ikke har symptomer.  
Eksempler på nærkontakter:

• Seksualpartner
• Treningspartner dersom aktiviteten involverer tett hudkontakt
• Personer i samme husholdning/kollektiv/rom eller boenhet i institusjon
• Lekekamerater til barn

Barn med skabb bør holdes borte fra barnehage eller skole de første 24 timene etter at behandlingen har startet.

Finn mer informasjon:

• Slik behandler du skabb – pasientveileder
• Skabb - veileder for helsepersonell i primærhelsetjenesten (Smittevernveilederen)