Hopp til innhold

Skabb (Skabbmidden Sarcoptes scabiei)

Publisert Oppdatert

Skabbmidden (Sarcoptes scabiei) til høyre, og skabbgang med egg til venstre
Skabbmidden (Sarcoptes scabiei) til høyre, og skabbgang med egg til venstre. FHI - Reidar Mehl

Skabb er et hudutslett hos mennesker som forårsakes av skabbmidden Sarcoptes scabiei. Tidligere var skabb assosiert med dårlig hygienisk standard og fattigdom. Det er imidlertid ingen slik sammenheng i Europa i dag. Skabb er utbredt over hele verden.


Hopp til innhold

Biologi

Skabbmidden er bare 0,3–0,5 mm lang, og den har en halvkuleformet kropp. Man kan smittes hvis en eller flere nylig befruktede hunnmidd havner på huden. Midden bruker en times tid på at grave seg ned i huden, og lever av å spise hudens hornlag. Den spiser seg gjennom huden parallelt med hudoverflaten noen få mm i døgnet slik at det dannes det vi kaller skabbganger. Hver dag legges 2–3 egg inne i disse gangene. Når eggene klekkes etter 3–4 døgn graver middlarvene sine egne små ganger. I løpet av 14–21 dager blir middlarvene voksne. En voksen midd kan leve i inntil to måneder. En midd som ikke lever i huden vil dø i løpet av timer i et tørt og varmt miljø. På steder med høyere luftfuktighet, for eksempel i sengetøy og undertøy, kan den leve i et par døgn.

Midden utløser en sterk kløe, spesielt om natten. Det er imidlertid sjelden skabbmiddene opptrer i stort antall. Vanligvis vil en smittet person bare ha 5–15 hunnmidd.

I sjeldne tilfeller kan midden finnes i store mengder. Dette kalles skorpeskabb eller norsk skabb. Dette oppstår nesten utelukkende hos pasienter med svekket immunsystem. Eldre beboere i helseinstitusjoner kan være særlig utsatt for denne varianten. På grunn av det store antall midd vil smittefaren være betydelig større enn ved vanlig skabb.

Midd som kommer bort fra verten sin kan overleve et døgn eller to ved romtemperatur på 21 °C og relativ luftfuktighet på 40–80 %. Overlevelsen øker ved lavere temperaturer og høy luftfuktighet.

Smittemåte og symptomer

Skabb smitter hovedsakelig ved hud mot hudkontakt, seksuell kontakt og i sjeldne tilfeller indirekte smitte gjennom sengeklær, klær og håndklær dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse.

De første symptomer på en skabbinfestasjon er ofte en rødlig stripe i huden på eller mellom fingrene. Dette er tegn på middens graveaktivitet. Skabbmidd gir kløe, ofte med forverring om natten og ved svetting. Hvis man ikke har vært smittet tidligere kommer kløen vanligvis 2–6 uker etter smittetidspunktet. Ved gjensmitte kommer kløen etter betydelig kortere tid. Det opptrer små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, deretter på større deler av kroppen. Typiske steder for skabbgangene er hendene, fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre genitalia. Hos små barn er ofte hodebunn, hals og fotsåler affisert. Skorpeskabb gir betydelig avskalling av huden på større flater. Kløen vil ofte vedvare i inntil fire uker etter behandling.

Diagnostikk

Har man mistanke om at man har skabb, skal man la sin fastlege se nærmere på dette. Det kreves en del erfaring for å stille diagnosen. Hudoverflaten må inspiseres nøye med bruk av lupe og godt lys for å finne skabbganger. Man vil se ganger i den øverste del av overhuden. Disse skabbgangene er vanligvis 0,5–1 cm lange, gråhvite og trådlignende. I den ene enden av gangen vil man finne en liten, litt mørkere flekk som er midden. Sikker diagnose stilles kun ved mikroskopisk påvisning av skabbmidd eller av egg fra hudskrap. Man kan bruke en tynn nål til å isolere midden, mens skrap av skabbganger med skalpell egner seg for isolering av egg. På grunn av den sterke kløen vil huden ofte være preget av kloring og bakterieinfeksjoner, noe som ofte skjuler kjennetegnene på skabb.

Behandling: Smittevernveilederens kapittel om skabb