Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Kløverbrunmidd

Vi har flere ulike arter brunmidd (slekten Bryobia) i Norge. Brunmiddene lever på planter hvor de suger plantesaft, men en art, kløverbrunmidd (Bryobia praetiosa), kommer ofte inn i hus. De små, rødbrune dyrene kommer fra gressplenen og vandrer inn gjennom sprekker i vindus- og dørkarmer. Om man klemmer dyrene flate setter de små rødbrune flekker på underlaget. De kan være plagsomme når de myldrer innendørs, men gjør ellers liten skade.

Kløverbrunmidd
Voksne kløverbrunmidd er bare 0,7 mm lange og de ser ut som små røde prikker som beveger seg. FHI - Heidi Lindstedt

Hopp til innhold

Hvordan ser brunmidden ut?

Voksne brunmidd er rødbrune og ca. 0,7 mm lange. De har fire par bein. Karakteristisk for brunmiddene er at frambeina er dobbelt så lange som de andre beina og peker rett framover.

Eggene er røde, kulerunde og ca. 0,12 mm i diameter.

Fra eggene klekker larver som ligner de voksne, men de har bare tre par bein og kroppen er enda rødere. Brunmidden har også to nymfestadier før de blir voksne. Nymfene har som de voksne, fire beinpar.

Hvor finner vi kløverbrunmidd?

Kløverbrunmidd er utbredt over det meste av verden. Vi finner dem på flere ulike vertsplanter, først og fremst i godt gjødslete gressplener, men også bl.a. på kløver, jordbær og ulike prydblomster.

Hvordan lever og utvikler midden seg?

Kløverbrunmiddene er meget livlige i sine bevegelser. De vandrer mellom grønne planter hvor de suger plantesaft, og varme, beskyttende skjulesteder hvor de legger egg, skifter hud og overvintrer. Vanlige skjule- og eggleggingssteder er sprekker i trær, stein, mur o.l. Ofte vandrer også midden inn i bygninger gjennom sprekker i bl.a. vinduer og vegger. De opptrer nesten alltid ved vest- og sydvendte vegger og kan der finnes i tusentall.

De voksne hunnmiddene vandrer mellom planter og skjulestedene i forbindelse med eggleggingsperioder. Når eggene klekker, vil ungene straks søke over på gress og andre grønne planter. Ungene vil også vandre tilbake til skjulestedene etter en tid for å skifte hud. Dette gjentar seg tre ganger før middene er voksne.

Brunmiddene formerer seg partenogenetisk, dvs. at de bare legger ubefruktede egg som alle utvikler seg til hunner. Brunmiddene overvintrer hovedsakelig som egg på tørre, beskyttede steder som under bark og i sprekker i mur og treverk. Eggene begynner å klekke om våren når temperaturen i en periode er over 7 °C. I løpet av våren og forsommeren fullføres første generasjon. De fleste eggene fra denne generasjonen vil først klekke på sensommeren og gi opphav til en høstgenerasjon. Noen få egg fra vårgenerasjonen vil klekke tidligere og gi opphav til sommergenerasjoner. Det er om våren det er mest vanlig å påtreffe store mengder brunmidd innendørs.

Hva slags skade gjør brunmidden?

Brunmiddene gjør ingen skade på konstruksjoner, spiser ikke matvarer og suger ikke blod, men kan likevel være meget sjenerende når det myldrer av dem i vinduskarmen og innover i rommene. De kan dessuten gi rødbrune flekker på lyse tekstiler, tapeter, papirer og lignende hvis man tråkker på dem eller på annen måte klemmer dem flate. Middene suger plantesaft på planter utendørs og i veksthus, men skaden er av liten økonomisk betydning.

Bekjempelse

Brunmidden bekjempes mest effektivt ved å skille gressplenen fra muren med et 0,5 m bredt belte med grus eller singel. Et rosebed på en meters bredde og med godt renhold og løs jordoverflate har også vist seg å ha god effekt.

Midd som har kommet inn i huset, fjernes best ved støvsuging. Vær da spesielt forsiktig med lyse tepper, tapeter, viktige dokumenter o.l. siden flatklemte midd setter flekker. Støvsugerposen kastes i utendørs søppeldunk eller fryses etterpå.

Hvis de nevnte metodene har dårlig effekt kan kjemisk bekjempelse være et alternativ. Husk at kjemiske midler også er giftige for mennesker og bruken bør i størst mulig grad unngås. Vindus-karmen og eventuelt muren utenfor kan sprayes med et insektmiddel. Dersom middene er særlig plagsomme, kan en behandle plenen og annen lav vegetasjon ved huset med et plantevernmiddel mot spinnmidd.