Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Skadedyrveilederen

Veksthussnutebille

Veksthussnutebillen (Otiorhynchus sulcatus) opptrer av og til innendørs. Dette vekker ofte bekymring hos personer som frykter at billen skal gjøre skade på hus eller inventar. Billen er imidlertid en planteskadegjører som er kommet inn med potteplanter eller har vandret inn fra planter nær huset. Billen er en snutebille i underfamilien bredsnutebiller (Entiminae).

Veksthussnutebille
Veksthussnutebille kan man av og til finne innendørs. Den kan komme inn med potteplanter eller gå inn fra planter nær husveggen. FHI - Amalia Mailli

Hopp til innhold

Utseende

Veksthussnutebille
Veksthussnutebillen er ca. 10 mm lang, matt gråsvart med eggformet kropp. Dekkvingene har punkterte striper og flekkvis gulaktig behåring. Foto: Colourbox

Voksen bille er ca. 10 mm lang, matt gråsvart med eggformet kropp. Dekkvingene har punkterte striper og flekkvis gulaktig behåring. De er sammenvokste, og billen kan derfor ikke fly. Hodet er trukket ut i en kort, bred snute. Voksen bille ligner gransnutebille (se eget faktaark), og kan forveksles med denne.

Larven blir opptil 10 mm lang. Den er kremhvit, krumbøyd og fotløs med brunt hode.

Forekomst og utbredelse

Veksthussnutebillen er et skadedyr på både urteaktige og treaktige planter. Mange planter kan angripes, for eksempel rododendron, cyclamen, primula, roser, begonia, eføy, krysantemum, nellik, saintpaulia, jordbær, barlind og vinstokk. Den opptrer som skadedyr i jordbæråkre, på potteplanter i veksthus, på stueplanter og på planter i hagen eller på terrassen/balkongen.

På friland i Norge finnes snutebillen i kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Innendørs finnes den over hele landet. Billen stammer opprinnelig fra Europa, men har blitt spredd til store deler av verden med infisert plantemateriale.

Livssyklus og levevis

På friland er voksne veksthussnutebiller mest vanlig å finne fra juni/juli til september der de har en ettårig livssyklus. Eggleggingen foregår om høsten, og hunnen legger opptil 1000 egg. Hunnen legger helst eggene i jord ved planter som vokser i sandholdig og humusrik jord. Potteplanter egner seg derfor godt. Hanner er ikke kjent, så hunner formerer seg uten forutgående befruktning. Når larven klekker om høsten foretar den et næringsgnag på røttene, før den overvintrer i jorda og fortsetter etingen på røtter våren etter. Forpuppingen starter i månedsskiftet mai/juni.

Innendørs og i veksthus foregår formeringen hele året. Utviklingen fra egg til voksen tar 120-165 dager ved 18-24 °C.

Voksne biller er aktive om natten der de legger egg og gnager halvmåneformede gnag i bladranden. Om dagen gjemmer de seg på mørke steder i nærheten av plantene.

Spredning av veksthussnutebille foregår først og fremst ved infisert plantemateriale, men også ved at voksne biller vandrer.

Symptomer og skade

De voksne billenes gnag i bladranden har vanligvis liten betydning for plantenes utseende og vekst, men gnagene er karakteristiske og røper om billene er til stede. Larvenes gnag på røttene er derimot av større betydning. Som unge spiser de opp fine planterøtter, som eldre gnager de på grove røtter, rothals og knoller. Plantene svekkes og vil i mange tilfeller dø.

Folkehelseinstituttet får fra tid til annen inn veksthussnutebillen til identifisering når den blir funnet innendørs. Mange av rapporteringene er fra private hjem og kontorlokaler, og bekymrede personer frykter at billene kan gjøre skade på hus og inventar. Billene stammer fra blomsterpotter innendørs eller har vandret inn fra planter nær huset.

Forebygging og bekjempelse

Ved planteproduksjon i veksthus og på friland (inkludert jordbærdyrking) finnes det flere metoder til kontroll av billen. De viktigste inkluderer bruk av insektnett og tetting av sprekker i veksthus, ikke plante jordbær etter jordbær på friland og bruk av nyttenematoder.

Potteplanter i stua kan enten kastes, behandles biologisk med nyttenematoder eller voksne biller kan fjernes for hånd. Ulike preparater med nyttenematoder kan man få kjøpt på hagesentre. Disse vannes enkelt på jorda og vil etter en tid ta livet av billelarvene.

I hagen kan man forsøke å samle biller om natten. Bruk en ikke altfor sterk lommelykt til å finne billene. Også i hagen kan preparater med nyttenematoder benyttes. I hagen har veksthussnutebillen dessuten mange naturlige fiender som det kan være lurt å ta vare på, for eksempel spissmus, pinnsvin og ulike fugler.

Kjemiske midler har sjelden god effekt og anbefales ikke.