Hopp til innhold

Veksthussnutebille

Publisert Oppdatert

Veksthussnutebillen (Otiorhynchus sulcatus) opptrer av og til innendørs. Dette kan vekke bekymring hos huseiere som frykter at billen skal gjøre skade på hus eller inventar. Billen er imidlertid en planteskadegjører som er kommet inn med potteplanter eller har vandret inn fra planter nær huset.

Veksthussnutebille
Veksthussnutebille kan man av og til finne innendørs. Den kan komme inn med potteplanter eller gå inn fra planter nær husveggen. FHI - Amalia Mailli

Veksthussnutebillen (Otiorhynchus sulcatus) opptrer av og til innendørs. Dette kan vekke bekymring hos huseiere som frykter at billen skal gjøre skade på hus eller inventar. Billen er imidlertid en planteskadegjører som er kommet inn med potteplanter eller har vandret inn fra planter nær huset.


Utseende

Veksthussnutebille
Veksthussnutebillen er ca. 10 mm lang, matt gråsvart med eggformet kropp. Dekkvingene har punkterte striper og flekkvis gulaktig behåring. Foto: Colourbox

Voksen bille er ca. 10 mm lang, matt gråsvart med eggformet kropp. Dekkvingene har punkterte striper og flekkvis gulaktig behåring. De er sammenvokste, og billen kan derfor ikke fly. Hodet er trukket ut i en kort, bred snute. Voksen bille ligner gransnutebille, og kan forveksles med denne.

Larven blir opptil 10 mm lang. Den er kremhvit, krumbøyd og fotløs med brunt hode.

Forekomst og utbredelse

Veksthussnutebillen er et skadedyr på både urteaktige og treaktige planter. Over 150 ulike vertsplanter er registrert (1). Eksempler er rododendron, cyclamen, primula, roser, begonia, eføy, krysantemum, nellik, saintpaulia, jordbær, barlind og vinstokk. Billen opptrer som skadedyr i jordbæråkre, på potteplanter i veksthus, på stueplanter og på planter i hagen eller på terrassen/balkongen.

På friland, dyrkingssteder som ikke er under glass eller i plasthus, i Norge finnes snutebillen i kyststrøk fra Østfold til Trøndelag (2). Innendørs finnes den over hele landet. Billen stammer opprinnelig fra Europa, men den har blitt spredd til andre deler av verden, bl.a. USA, Canada, Australia og Japan, med infisert plantemateriale (1).

Livssyklus og levevis

Veksthussnutebiller er aktive om natten
Voksne veksthussnutebiller er aktive om natten. Da gnager de på blader og legger egg nær jordoverflaten. Om dagen gjemmer de seg på mørke steder nær planta. Foto: Regina Heggen

For å kunne kontrollere veksthussnutebillen, er det viktig å kjenne dens livssyklus. Livssyklus består av egg, larve, puppe og voksen bille. Hanner er ikke kjent, så hunner formerer seg uten forutgående befruktning (1-4). Voksne biller er aktive om natten der de legger egg og gnager halvmåneformede gnag i bladranden (1-4). Om dagen gjemmer de seg på mørke steder i nærheten av plantene.

På friland er livssyklusen ettårig (1-4). Eggene legges på jordoverflaten om høsten. Når larven klekker, foretar den et næringsgnag på røttene, før den overvintrer i jorda og fortsetter etingen på røtter våren etter. Forpuppingen starter i mai, og voksne veksthussnutebiller er mest vanlig å finne fra juni/juli til september (1).

Innendørs og i veksthus foregår formeringen hele året. Utviklingen fra egg til voksen tar 120-165 dager ved 18-24 °C (3).

Spredning av veksthussnutebille foregår først og fremst ved infisert plantemateriale, men også ved at voksne biller vandrer (3). Voksne biller tiltrekkes av lys om natten og går derfor gjerne inn gjennom åpne vinduer og dører (5).

Symptomer og skade

Gnag av veksthussnutebille
Halvmåneformede gnag i bladranden røper tilstedeværelse av veksthussnutebiller (orkidé (A), fredslilje (B), hortensia (C), rhododendron (D)). Foto: Regina Heggen (A-C), Heidi Lindstedt (D)

De voksne billenes gnag i bladranden har vanligvis liten betydning for plantenes utseende og vekst, men gnagene er karakteristiske og røper om billene er til stede. Larvenes gnag på røttene er derimot av større betydning (1-3;6). Som unge spiser de opp fine planterøtter, som eldre gnager de på grove røtter, rothals og knoller. Plantene svekkes og vil i mange tilfeller dø.

Folkehelseinstituttet får fra tid til annen inn veksthussnutebillen til identifisering når den blir funnet innendørs (7). Mange av rapporteringene er fra private hjem og kontorlokaler, og bekymrede personer frykter at billene kan gjøre skade på hus og inventar. Billene stammer fra blomsterpotter innendørs eller har vandret inn fra planter nær huset.

Forebygging og bekjempelse

Ved planteproduksjon i veksthus og på friland (inkludert jordbærdyrking) finnes det flere metoder til kontroll av billen. De viktigste inkluderer bruk av insektnett og tetting av sprekker i veksthus, ikke plante jordbær der det nylig har vært dyrket jordbær på friland og bruk av nyttenematoder. Du kan lese mer om tiltakene i NIBIOs Plantevernleksikon.

Potteplanter i stua kan enten kastes, behandles biologisk med nyttenematoder eller voksne biller kan fjernes for hånd (6). Ulike preparater med nyttenematoder kan man få kjøpt på hagesentre. Disse vannes enkelt på jorda og vil etter en tid ta livet av billelarvene.

I hagen kan man forsøke å samle biller om natten (6). Bruk en lommelykt til å finne billene. Også i hagen kan preparater med nyttenematoder benyttes. I hagen har veksthussnutebillen dessuten mange naturlige fiender som det kan være lurt å ta vare på, for eksempel spissmus, pinnsvin, frosker og ulike fugler (1;6).

Kjemiske midler har sjelden god effekt og anbefales ikke (3).

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk