Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Stripet borebille

Publisert Oppdatert

Stripet borebille
Stripet borebille er 2,5-4,0 mm lang som voksen. Hodet er skjult under bryststykket. FHI - Preben Ottesen

Stripet borebille (Anobium punctatum) har lokale navn som mit, mott og mår. De sirkelrunde, 1-2 mm store hullene som ofte sees i møbler og treverk, er nok bedre kjent enn billene selv. Disse hullene, hvor de voksne billene har gnaget seg ut, er oftest spor etter tidligere angrep. Stripet borebille kan under enkelte forhold gjøre stor skade i treverk.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Hvordan ser stripet borebille ut?

Stripet borebille tilhører familien borebiller (Anobiidae). Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak, tre lange antenneledd ytterst. Som voksen er stripet borebille 2,5-4,0 mm lang, brun med mange langsgående striper på dekkvingene. Dekkvingene har nedliggende hår. Stripet borebille kan lett forveksles med brødbille, som også er vanlig innendørs (se eget faktaark om brødbille). Denne har imidlertid utstående hår på dekkvingene. Bryststykket til stripet borebille har også en karakterinsikt v-formet opphøyning som vi ikke finner hos brødbillen.

Råteborebiller finnes i morkent treverk innendørs. En voksen råteborebille er imidlertid 5-6 mm lang, brunsvart og bør derfor ikke kunne forveksles med stripet borebille (se eget faktaark om råteborebille).

Larvene til stripet borebille er gjemt inne i veden og sees derfor sjelden. De er hvite, krumbøyde og er maksimalt 5-6 mm lange rett før forpupping.

Hvordan gjenkjenne spor etter stripet borebille?

Treverk som er angrepet av stripet borebille, vil ha sirkelrunde 1-2 mm brede hull på overflaten. Dette er flygehull der den voksne billen har tatt seg ut. Larvene forpuppet seg i treverket rett under flygehullene. Inne i treverket vil det være ganger langsmed og på tvers av årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2 mm.  I gangene vil det finnes mye lyst boremel. Dette kan også drysse ut igjennom flygehullene. Rundt hullene til de stripete borebillene er det ofte noen andre og mye mindre hull. Disse stammer fra en snylteveps som lever av borebillens larver.

Flygehull etter stripet borebille
Spor etter gammelt angrep av stripet borebille. Flygehullene er 1-2 mm i diameter. FHI

Spor etter stripet borebille kan forveksles med spor etter myk borebille og råteborebille. Myk borebille gnager bare på overflaten av treverket og er avhengig av bark. Boremelet er tofarget, mørkt og lyst. Råteborebillen lever inne i råteskadet treverk. Flygehullene er 2-3 mm brede og derfor betydelig større enn hullene til stripet borebille. For mer informasjon om myk borebille og råteborebille, se egne faktaark.

Er flygehullene gamle, eller er det fortsatt stripet borebille i veden?

Gamle møbler og bygninger har ofte spor etter stripet borebille, men de fleste steder har billene forsvunnet for lang tid tilbake. Aktive angrep har borehull med skarpe, lyse kanter. Lyst trefarget boremel, som minner om sagmugg fra ferskt trevirke, drysser ut fra hullene. Et gammelt angrep derimot, har borehull med avrundede, mørke kanter. Drysser det ut boremel, ser dette noe mørkere ut. Er det tvil om angrepet er aktivt, bør en undersøke om det dukker opp nye flygehull. Dette kan gjøres ved å tegne en ring rundt gamle hull, eller å bruke møbelpolish, maling, sparkelmasse eller tremasse for å tette dem. Da er det lett å se nye hull om de skulle dukke opp. De voksne borebillene vil gnage seg gjennom et tynt papir, så en annen metode er å lime silkepapir (limes langs kantene) på treverket. Papiret vil da få små hull om det fortsatt er biller tilstede.

De fleste voksne billene gnager seg ut fra slutten av juni til begynnelsen av august. For å være sikker på at billene er tilstede, bør gamle hull derfor tettes eller merkes før denne perioden.

Hvor finner vi stripet borebille?

I Norge finner vi stripet borebille nord til og med Troms. Den er vanligst i kyststrøk med høy luftfuktighet og er i stor grad knyttet til menneskeboliger, der den blant annet lever i tremøbler og bygningsvirke. Angrepene er vanligst i kjellere, men i kyststrøk på Vestlandet kan stripet borebille også forekomme i  resten av huset. Stripet borebille er opprinnelig fra Europa, men har spredd seg til Australia, New Zealand, Afrika og Nord-Amerika.

Hvordan lever stripet borebille?

Larvene til stripet borebille utvikler seg i uskadet trevirke. De forekommer oftest i treverk av bartrær som furu og gran, men kan også utvikle seg i mange typer av løvtrær. I tillegg kan de leve i bearbeidet treverk som kryssfinér og huntonittplater. Til og med papir kan angripes om forholdene ligger til rette, og navnet «bokorm» henspeiler på larver av stripet borebille.

Hunnene til stripet borebille legger egg i sprekker eller i hull som billene selv har laget i treverket. Spesielt det lille kammeret, hvor de var som pupper, er egnet til egglegging. Eggene klekkes etter 3-4 uker. Larvene gnager små ganger på langs av årringene, men etter hvert går gangene mer på kryss og tvers i veden. De gnager seg ikke inn i kjerneveden, med mindre de lever i treverk som har dårlig utviklet kjerneved (for eksempel bjørk og bøk). For å kunne vokse er larvene avhengig av at trevirket har en fuktighet på over 12 %, men utviklingen går raskest mellom 18 og 30 %. Den beste temperaturen for utvikling er 22-23 ºC. Kommer temperaturen opp i 28 ºC, stanser utviklingen opp. Det samme skjer om temperaturen faller under 14 ºC.

Larvene bruker to eller flere år på sin utvikling. De er avhengig av en kjøligere vinterperiode for å kunne forpuppe seg. I laboratorieundersøkelser har det vist seg at en temperatur på 7  ºC en måneds tid er tilstrekkelig. Forpuppingen skjer fra mai til midten av juli. Før forpupping gnager larven seg et puppekammer rett under vedoverflaten.  De voksne billene klekker og gnager seg ut fra slutten av juni til begynnelsen av august. De flyr vanligvis om natten. Egglegging starter tidligst etter ett døgn, og er over etter et par uker. Hunnen dør kort tid etterpå. Billene kan pare seg i puppekamrene og trenger ikke å forlate treverket for å legge egg. Voksne biller tar ikke til seg næring. Der hvor billene er utsatt for vanlige utetemperaturer, er det bare larvene som overvintrer.

Antall egg som legges varierer mye. Er det lite næring i veden, eller hvis temperatur og fuktighetsforholdene er lite gunstige, blir livssyklusen lang, de voksne hunnene blir mindre og det legges få egg. Under slike forhold kan derfor angrepet pågå lenge og vil sannsynligvis dø ut av seg selv. Der forholdene er gunstige, ligger antall egg per hunn i snitt rundt 50, men tallet kan på det meste være over 100.

Hvilken skade kan stripet borebille gjøre?

Hvor stor skade stripet borebille kan gjøre avhenger både av miljøforhold og kvaliteten på treverket. Skadene vil bli størst om treverket kun består av splintved, hvis vedfuktigheten ligger mellom 18 og 30 % og temperaturen er i overkant av 20 ºC i sommermånedene. Under slike forhold kan treverket bli helt oppspist. I bygningsvirke der hele stokker er benyttet, vil vanligvis store deler bestå av kjerneved og skadene bare omfatte ytre deler av splintveden. I de tilfeller der bærende konstruksjoner er angrepet av stripet borebille, må alltid reststyrken i treverket vurderes. Bygningsvirke med høy fuktighet er også utsatt for soppangrep.

Kan man forebygge mot stripet borebille?

I et moderne, tørt hus vil tømmeret typisk ha en fuktighet på 12-15 %. Avhengig av oppvarming, kan fuktigheten synke til under 10 %. Under slike forhold kan ikke stripet borebille opprettholde et angrep av betydning, og huset vil derfor være godt beskyttet.
Stripet borebille er heller ikke i stand til å leve i kjerneved av furu eller lerk. Bruk av slike materialer ved restaurering og utbygging, der forholdene ellers ligger til rette for stripet borebille, vil forhindre utvidelse av et eksisterende angrep og forhindre nye.

Hvordan bekjempe stripet borebille? 

For å unngå at angrep utvikler seg, kan en anvende følgende metoder:

• Reduksjon av fuktighet
Et hus med angrep av stripet borebille vil oftest ha et problem med fukt. For å bli kvitt billene, er derfor reduksjon av fuktighet det viktigste bekjempelsestiltaket.  Først må årsaken til fuktigheten finnes. Lekkasjer i rør, sig fra grunnvann, dårlig drenering, mye vegetasjon inntil vegger, dårlig isolerte vegger med medfølgende kondensproblemer og tette takrenner er noen eksempler på tilstander som fører til fuktige forhold i hus. Særlig utsatt er gulv over krypkjellere.

Generelle fuktighetsreduserende tiltak inkluderer utbedring av ventilasjon, isolasjon av yttervegger for å hindre kondens, skifte av drensrør og fuktisolasjon, oppvarming og bruk av avfukter. Det kan være lurt å ta kontakt med noen som har kompetanse på fuktproblemer i hus og som derfor kan foreslå de rette tiltakene. Opptørking av et hus er en treg prosess som kan strekke seg over flere år. Angrepet av stripet borebille vil avta ettersom treverket tørker.

Møbler eller andre gjenstander som er angrepet kan flyttes til tørre, helårsoppvarmede steder. Angrepet vil da dø ut.

• Bruk av kulde
Angrepne gjenstander som lagres på et uoppvarmet sted kan bare kuldebehandles på sommeren. Resten av året vil billene være godt beskyttet mot kulde.  Gjenstander som har stått på et oppvarmet sted kan kuldebehandles hele året igjennom. Et par døgn ved -15 ºC tar liv av billene. Det er viktig at hele gjenstanden blir gjennomkald. Større gjenstander trenger lengre tid enn små for å bli gjennomkalde.

• Bruk av varme
For å bli kvitt angrep i møbler og mindre gjenstander, kan en varmebehandling være effektiv. Det er imidlertid viktig å være klar over at treverk kan sprekke når temperaturen øker, uten at fuktigheten i lufta økes samtidig. Dette problemet er størst om temperaturen stiger over 54 ºC. Alle stadier av stripet borebille dør etter én time på 48 ºC. Ved oppvarming av en gjenstand er det viktig at den blir gjennomvarm, og den må derfor stå ved denne temperaturen lengre enn én time. Større gjenstander trenger lengre tid enn små for å bli gjennomvarme.

• Behandling med kjemikalier
Impregneringsmiddel til bruk mot treskadedyr kan påføres overflaten av det angrepne treverket. Middelet trenger maksimalt 2-3 mm inn i treverket og vil i hovedsak beskytte mot ny egglegging. Voksne biller kan klekke etter endt behandling. Impregneringsmidler trekker ikke inn i malt treverk.