Hopp til innhold

Løpebiller

Publisert

Løpebiller (Carabidae) er lett gjenkjennelige, hurtige rovdyr som lever ute i skog og mark. Artene er nyttedyr i åker og eng da de holder bestanden av skadedyr nede. Noen ganske få kan likevel gjøre skade på vekster. De kan lett forville seg inn i hus, men gjør ikke noen innendørs skade og bør hjelpes ut igjen.

Løpebille
En typisk løpebille er Calathus melanocephalus, en art som særlig fra Nord-Norge kan trekke inn i hus. I nord har mange individer et mye mørkere halsskjold enn det orangrøde man finner sørpå. FHI - Preben Ottesen

Løpebiller (Carabidae) er lett gjenkjennelige, hurtige rovdyr som lever ute i skog og mark. Artene er nyttedyr i åker og eng da de holder bestanden av skadedyr nede. Noen ganske få kan likevel gjøre skade på vekster. De kan lett forville seg inn i hus, men gjør ikke noen innendørs skade og bør hjelpes ut igjen.


Løpebiller er jegere som raskt løper rundt på bakken etter sine bytter. Antennene er lange og rette, kroppen avlang og fargen oftest ensfarget svart, men fargerike og metallglinsende arter i grønt, bronse, røde eller blå mønstre finnes også. I Norge finnes ca. 260 ulike arter av løpebiller, i verden over 40 000 arter. Størrelsen varier enormt fra de største til de minste. I Norge er den største, lærløperen, inntil 40 mm lang, de minste ned mot 2 mm. Mange arter har mistet flyveevnen, andre kan fly.

Både voksne løpebiller og larvene deres er rovdyr som spiser andre insekter, ulike mark eller andre smådyr. De er derfor utpregete nyttedyr som f.eks. kan holde bestanden av skadedyr i en åker nede. Noen ganske få arter eter i tillegg næringsrik plantekost som plantefrø eller bær. De fleste løpebiller er nattaktive, men noen, særlig de metallglinsende artene, er dagaktive. Hvis de fanges, kan de i forsvar gi fra seg en stram lukt fra kjertler i bakkroppen.

Løpebillene finnes over hele Norge, fra fjøra og opp til de høyeste fjelltopper. Flest arter finnes i lavlandet på enger eller i skog. Noen lever oppi trær, andre nede i jorda. Mange arter kan forville seg inn i hus, enten ved at de løper inn åpne dører, kjellerluker eller andre åpninger, eller ved å komme flyvende. Blant disse noen gjengangere som omtales nedenfor.

Arter som ofte forviller seg inn i hus

Calathus melanocephalus

Den enkeltarten av løpebiller som oftest sendes Folkehelseinstituttet for analyse er Calathus melanocephalus. Den er en 6 - 9 mm lang art som finnes over hele Norge, også i lavalpin sone i fjellet. Den er svart med et lysende gulrødt halsskjold, men i fjellstrøk og nordover i landet blir halsskjoldet svartrødt eller helt svart. Desidert flest innsendere er det fra Nord-Norge, omtrent likt fordelt mellom Nordland, Troms og Finnmark. Arten er meget vanlig på enger og gressplener og vil derfor lett kunne løpe inn i hus. Den er ikke på noen måte skadelig, og bør bare hjelpes ut igjen.

Harpalus rufipes

Harpalus rufipes er den nest vanligste enkeltarten vi får tilsendt. Den er svart med røde bein og 10 – 17 mm lang. Kroppen er parallellsidet og arten kan minne litt om en stor melbille. Flest individer får vi tilsendt på sensommeren, fra slutten av juli til september. Alle tilsendte funn er hittil fra Østlandet eller Sørlandet, men den finnes også på Vestlandet og i Trøndelag. Arten trives på åkrer, enger og i hager, også i bystrøk. I tillegg til sin animalske diett kan den spise frø, korn og frukter som jordbær. Den er nattaktiv og har flyveevne. Muligens tiltrekkes den av lys fra hus om natten, og kommer på den måten inn gjennom åpne vinduer eller dører, i tillegg til at de som andre løpebiller kan vandre inn. I hus kan arten ikke klare seg over tid, og den gjør ingen skade.

Jordløpere

Jordløpere (slekten Carabus) er store arter, gjerne 15 – 30 mm lange, uten flyveevne, og kan derfor lett ramle ned i kjellere og andre fordypinger på sine nattlige jaktturer. Vanligste art vi får tilsendt er vanlig jordløper (C. nemoralis) som er bronsefarget med rød-fiolette sidekanter. Den er bl.a. vanlig i villa- og bystrøk. Fiolett jordløper (C. violacea) har som navnet sier et fiolett skjær med metallglinsende, fiolette kanter. Den kommer i sjeldnere grad inn. Samme gjelder hageløper (C. hortensis) som har rader av gullglinsende flekker på ryggen. De er alle lette å fange f.eks. med et feiebrett og bør hjelpes tilbake til naturen.

Andre

Arter av slekten Pterostichus kommer også ofte inn av samme grunner som jordløperne. Det er oftest de store artene i slekten, Pt. niger og Pt. melanarius som folke reagerer på, nettopp fordi de er store, ca. 15 – 20 mm lange. Begge disse er ensfarget glinsende svarte.

En løpebille vi ofte får tilsendt fra Nord-Norge er Nebria rufescens, en rask løper som nordpå har mørkerøde dekkvinger, sørpå er dekkvingene svarte. De jakter ofte på fuktig jord eller grus rundt hus og kommer derfor lett innendørs. I naturen lever de ellers på elvebredder, i randen av snøfonner og andre fuktige områder med sparsom vegetasjon.

Skade og forebygging

Løpebiller gjør ingen skade når de forviller seg inn i hus. De fleste er sårbare for tørke, og vil raskt krepere når de kommer inn. Det er enkelt å feie opp inntrengere med feiekost, og så bringe dem utendørs igjen. Netting foran åpne vinduer vil hindre alle insekter fra å komme inn den veien, også eventuelle løpebiller.

Innhold på denne siden