Begrense markedsføring rettet mot barn (indikator 23)
Sist endret
Indikatoren beskriver følgende: Politiske strategier for å begrense markedsføring rettet mot barn av mat og drikke som har høyt innhold av mettet fett, transfettsyrer, tilsatt sukker eller salt.
Norge har forskriftsfestet et forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn.
Gjeldende regulering
I 2023 fikk Helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utvikle en ernæringsprofilmodell for å identifisere mat og drikke som bør omfattes av markedsføringsrestriksjoner rettet mot barn. Direktoratet leverte forslaget i mars 2024.
Den 25. april 2025 ble forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn (lovdata.no) vedtatt, med en overgangsperiode på seks måneders slik at berørte aktører kunne tilpasse seg det nye regelverket. Forskriften ble gjeldende fra og med 25. oktober 2025. Helsedirektoratet er tilsynsmyndighet. Fra 1. januar 2027 kan Helsedirektoratet ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket.
Den 1. juli 2025 publiserte Helsedirektoratet et rundskriv forskriften (veiledning) og etablerte et system der alle kan melde inn tips om ulovlig markedsføring rettet mot barn. Samme dato publiserte direktoratet også en befolkningsrettet informasjon- og veiledningsside om regelverket. Se direktoratets nettside for oversikt over disse ressursene:
Folkehelseinstituttet har ansvar for evalueringen av forskriften, og de første resultatene forventes i 2027.
Tidligere selvreguleringsordning
Den norske mat- og drikkevarebransjen utarbeidet i samråd med myndighetene en forbedret selvreguleringsordning for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn i 2013. Denne ordningen avløste en tidligere frivillig ordning og trådte i kraft 1. januar 2014.
Næringen etablerte organet Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), som skulle følge opp retningslinjene og håndheve eventuelle brudd på dem. Det ble opprettet et nettsted, som blant annet inneholder klageskjema, se: www.mfu.as.
MFU hadde til formål å hindre markedsføring av visse typer mat og drikke rettet mot barn under 13 år. I tillegg var aktsomhetsnorm ved markedsføring mot ungdom under 16 år spesifisert fra 2019. MFU var organisert med et sekretariat, et styre og et faglig utvalg. Helsedirektoratet representerte myndighetene i det faglige utvalget.
I forbindelse med innføringen ble det varslet at MFU skulle få virke i to år og at en deretter skulle evaluere ordningen. Helsedirektoratet fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre evalueringen og leverte denne i januar 2017.
I evalueringen ble det pekt på både styrker og svakheter ved ordningen. Helsedirektoratet anbefalte dialog mellom myndigheter og bransjen om hvordan innspill til forbedringer som kom fram i evalueringen, kan ivaretas i selvreguleringsordningen. Det ble også anbefalt dialog med andre interessenter. I 2019 ble MFU-ordningen evaluert av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og resultatene ble publisert i en rapport i 2020. Evalueringen kom med forslag til Helse- og omsorgsdepartementet på temaer som kan diskuteres med bransjen om mulige justeringer av ordningen.
Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet nedsatte i 2023 en arbeidsgruppe for å utrede og foreslå tiltak for å beskytte barn bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke. I juni 2023 stemte et flertall på Stortinget for forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot alle under 18 år. Regjeringen ble av Stortinget bedt om å forskriftsfeste et slikt forbud i inneværende år.
Innenfor den nasjonale handlingsplanen for et sunnere kosthold (2017–2023) er det et tiltakspunkt om å følge opp arbeidet knyttet til markedsføring av mat og drikke rettet mot barn.
Internasjonalt samarbeid
Norge, ved Helsedirektoratet, har ledet og vært sekretariat for nettverket “The WHO European Action Network on Reducing Marketing Pressure on Children” i perioden 2008-2015 og deltar fortsatt aktivt i nettverket, som i dag er ledet av Portugal gjennom Direção-Geral da Saúde.
Det er utviklet en nordisk protokoll (2016) for kartlegging av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Helsedirektoratet har hatt prosjektansvar. Den nordiske protokollen er brukt som grunnlag i kartlegging av markedsføring av mat til barn (2016), som en del av evalueringen av selvreguleringsordningen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) lanserte i 2023 en ny retningslinje om tiltak for å beskytte barn mot de skadelige virkningene av markedsføring av usunn mat og drikke. Retningslinjen anbefaler at land gjennomfører omfattende obligatoriske tiltak for å beskytte barn i alle aldre mot markedsføring av mat og drikker som har høyt innhold av mettet fett, transfett, frie sukkerarter og/eller salt.
Helsedirektoratet er partner i EU-prosjektet Joint Action Prevent Non-Communicable Diseases (JA PreventNCD). Prosjektet startet 1. januar 2024 og varer til 31. desember 2027. Kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer (NCD-er) utgjør en betydelig del av sykdomsbyrden i Europa, hvor mye av dette kan forebygges. Prosjektet er utformet for å møte denne utfordringen ved å støtte strategier og politikk som tar sikte på å redusere byrden av kreft og NCD-er, med fokus på både personlige og samfunnsmessige risikofaktorer. Direktoratet er blant annet aktivt med i Oppgave 5.6 "Kontrollere og motvirke effektene av reklame og digital markedsføring," i utviklingen av en EU-operasjonell struktur og EU-omfattende implementeringspakke for å støtte medlemslandene i gjennomføringen av tiltak for å redusere skadelig markedsføring på tvers av mat, morsmelkerstatning, alkohol, tobakk og relaterte produkter.
I 2026 var Helsedirektoratet vertskap for et nettverksmøte i regi av WHO European Action Network on Reducing Marketing Pressure on Children og Joint Action PreventNCD. Direktoratet arrangerte også et internasjonalt seminar i samarbeid med Joint Action PreventNCD. Seminaret satte søkelys på nasjonale og internasjonale fremskritt i arbeidet med å regulere markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, og samlet erfaringer fra europeiske land, myndigheter, akademia og sivilsamfunn.Norges regelverk mot markedsføring av usunn mat og drikke for barn og unge ble presentert på et møte i Codex' ernæringskomite, CCNFSDU, i Nürnberg i november 2026.
Markedsføring av morsmelkerstatning til spedbarn og småbarn
WHO og FNs barnefond (UNICEF) har dokumentert hvordan markedsføring av morsmelkerstatninger, inkludert tilskuddsblandinger, påvirker valg knyttet til ernæring av spedbarn og motvirker amming (How the marketing of formula milk influences our decisions on infant feeding. Geneva: World Health Organization and the United Nations Children’s Fund (UNICEF), 2022).
Morsmelk og amming er av stor betydning for spedbarnets og mors helse. Amming i tråd med WHOs anbefalinger er et av WHOs "best buys", det vil si et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. I Norge er markedsføring av morsmelkerstatninger regulert gjennom EU-regelverk. Dette regelverket dekker ikke fullt ut bestemmelsene i WHOs kode for markedsføring av morsmelkerstatninger (WHO-koden). Utfordringer inkluderer blant annet digital markedsføring av morsmelkerstatninger og markedsføring overfor helsepersonell. Det er behov for bedre implementering av WHO-koden og tilhørende resolusjoner i Norge, inkludert tydeliggjøring av regelverket og innstramming på flere områder, som f.eks. markedsføring. Kryssmarkedsføring (cross promotion) er et eksempel på en utbredt markedsføringsteknikk. Andre eksempler er markedsføring overfor helsepersonell på konferanser, samt webinarer og digitale møter/kurs for helsepersonell med reklame for morsmelkerstatning og barnemat.
Verdens helseforsamling har tydeliggjort at WHO-koden gjelder all melk som markedsføres som særlig egnet til barn opp til tre år. (WHA 69.9 Guidance on ending the inappropriate promotion of foods for infants and young children). Ifølge Verdens helseforsamling bør barnematprodukter som ikke er erstatninger for morsmelk, kun markedsføres hvis de er i overensstemmelse med alle nasjonale, regionale og globale standarder for sammensetning, sikkerhet og ernæringsmessig sammensetning og er i samsvar med nasjonalt regelverk. Dette er så langt ikke implementert i EU-regelverk eller i Norge.
Global indikatordefinisjon
Indicator 23: Policies to reduce the impact on children of marketing of foods and non-alcoholic beverages high in saturated fats, trans fatty acids, free sugars, or salt.