Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD)

Diabetes hos voksne (indikator 12)

Indikatoren beskriver følgende: Andel med forhøyet blodsukker/ diabetes blant personer 18 år og eldre, definert som «langtidsblodsukker» HbA1c ≥ 6,5 % (48 mmol/mol) eller bruk av blodsukkersenkende midler.

Denne indikatoren er en del av mål (7): Stanse økningen av diabetes og fedme.

For å vite andel som har diabetes, må man ta blodprøver fra en generell befolkning og måle «langtidsblodsukker» HbA1c. HbA1c er målt i Tromsøundersøkelsen, og gir oss et estimat både på andelen som har kjent og ikke-kjent diabetes. Personer med kostregulert diabetes som er så godt regulert at de har HbA1c under diagnosegrensen vil ikke bli regnet med. Indikatoren dekker diabetes type 1 og type 2. 

Reseptregisteret kan, som et supplement, gi nasjonale tall for hvor mange personer med kjent diabetes som bruker blodsukkersenkende behandling. 

Resultater 

Andelen som lever med diabetes har økt i alle aldersgrupper i perioden fra 2007-08 til 2015-16. Det viser resultater fra Tromsøundersøkelsen. Blant 40-79 åringer i Tromsø har andelen som har diabetes økt fra 4 % til 7 % for menn og fra 3 % til 5 % for kvinner. 

Andelen som bruker blodsukkersenkende legemidler i aldersgruppen 18-79 år har økt fra 30 per 1000 i 2005 til 40 per 1000 innbyggere i 2016. Det viser tall fra Reseptregisteret.

Økt forekomst av diabetes kan skyldes at det er flere nye tilfeller av diabetes, at flere tidligere ukjente tilfeller diagnostiseres eller at de som har diagnosen diabetes lever lengre. Les mer i kapittel om diabetes i Folkehelserapporten 

Diagram

Figur 1: Andel menn med diabetes i 10 års aldersgrupper i Tromsø i 2007-08 og 2015-16, i prosent. Diabetes er definert som HbA1c over eller lik 6,5 % eller bruk av blodsukkersenkende medisiner. Kilde: Tromsøundersøkelsen. Se tabell 1 nederst. 

Diagram

Figur 2: Andel kvinner med diabetes i 10 års aldersgrupper i Tromsø i 2007-08 og 2015-16, i prosent. Diabetes er definert som HbA1c over eller lik 6,5 % eller bruk av blodsukkersenkende medisiner. Kilde: Tromsøundersøkelsen. Se tabell 2 nederst.  

Diagram

Figur 3: Brukere av blodsukkersenkende legemidler i Norge, 2005-2016, alder 20-79 år, per 1000 innbyggere, aldersstandardisert. Tall for hjemmeboende. Kilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet. Se tabell 3 nederst. 

Datakilder

Datakilde for denne indikatoren er Tromsøundersøkelsen og Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet. 

Datakilde: Tromsøundersøkelsen

Beskrivelse  

Tromsøundersøkelsen startet i 1974 og består av gjentatte helseundersøkelser av befolkningen i Tromsø kommune. De to siste undersøkelsene, Tromsø 6 og 7, er spesielt aktuelle for den perioden som WHO ønsker at det skal rapporteres fra; 2010-2025. Tromsøundersøkelsen 6 (2007-2008) omfattet nær 13 000 voksne i alder 30-87 år og hadde en oppmøteandel på 63 %. Tromsøundersøkelsen 7 (2015-16) omfattet over 21 000 voksne fra 40 år og oppover og hadde en oppmøteandel på 65 %. 

Måltall 

  • Andel som har diabetes innen 10 års aldersgrupper, for menn og kvinner, i prosent.

Disse tallene er vist i figurene og i tabellene. 

  • Andel som har diabetes samlet for kvinner og for menn aldergruppen 40-79 år, i prosent

Tallene er aldersstandardisert. Det vil si at tallene er vektet slik at alderssammensetningen i Tromsøundersøkelsen blir lik alderssammensetningen i den norske befolkningen per 01.01.2008. Disse tallene er oppgitt i teksten under overskriften Resultater. 

Diabetes er definert ved «langtidsblodsukker» HbA1c over eller lik 6,5 % eller selvrapportert bruk av blodsukkersenkende medisiner. Tallene inkluderer både diabetes type 1 og type 2. 

Tolkning og feilkilder 

Personer med kostregulert diabetes som er så godt regulert at de har HbA1c under grensen for å diagnostisere diabetes vil ikke bli regnet med. 

Andelen som møter opp til helseundersøkelser har gradvis gått ned over tid. I figurene og tabellene vi presenterer er det ikke gjort beregninger av hva endringer i oppmøteandel eventuelt kan bety. 

Datakilde: Reseptregisteret 

Beskrivelse

Reseptregisteret inneholder opplysninger fra alle resepter og rekvisisjoner som er ekspedert ved norske apotek fra og med 2004. Registeret inneholder bare opplysninger som direkte eller indirekte fremkommer av reseptene og rekvisisjonene. I Reseptregisteret er hvert individ registrert med et løpenummer, et såkalt pseudonym. Dette gjør det mulig å knytte legemiddelbruk til enkeltindivider uten å vite hvem de er. Data om legemiddelbruk finnes i Reseptregisterets database.

Måltall 

  • Antall legemiddelbrukere per 1000 innbyggere per år. 

Her er det tatt hensyn til at alderssammensetningen i den norske befolkningen har endret seg over tid. Det vil si at tallene er standardisert for alderssammensetning. Metoden som er benyttet er direkte standardisering med fast standardbefolkning som referanse. Standardbefolkning er summen av menn og kvinner i 5-årige aldersgrupper per 1. januar 2012. 

For denne indikatoren er legemiddelbrukere her definert som brukere av blodsukkersenkende legemidler forskrevet på resept. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst én resept i apotek. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende bare én gang. Legemidlene er klassifisert i henhold til ATC-systemet (Anatomisk, Terapeutisk, Kjemisk klassifikasjon). Følgende legemiddelgrupper er tatt med:

Diabeteslegemidler (A10)

Tolkning og feilkilder

Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem er ikke med da tall ikke er tilgjengelig på individnivå i Reseptregisteret. 

Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. 

Enkelte blodsukkersenkende legemidler kan i noen tilfeller brukes ved andre tilstander enn diabetes, disse er inkludert i tallene fra Reseptregisteret, 

Tabeller til figurer

Tabell 1

Andel med diabetes i 10 års aldersgrupper blant menn i Tromsø, i prosent

 

2007-08

2015-16

30-39 år

0,9

 

40-49 år

2,1

3,5

50-59 år

4,3

5,7

60-69 år

6,8

9,6

70-79 år

6,5

13,2

>=80 år

5,4

16,1

Tabell 1: Andel med diabetes i 10 års aldersgrupper blant menn i Tromsø i 2007-08 og 2015-16, i prosent. Diabetes er definert som HbA1c over eller lik 6,5 % eller bruk av blodsukkersenkende medisiner. Kilde: Tromsøundersøkelsen.

Tabell 2

Andel med diabetes i 10 års aldersgrupper blant kvinner i Tromsø, i prosent

 

2007-08

2015-16

30-39 år

1,4

 

40-49 år

1,3

2,4

50-59 år

3,4

4,0

60-69 år

4,0

6,2

70-79 år

5,5

10,2

>=80 år

8,6

10,7

Tabell 2: Andel med diabetes i 10 års aldersgrupper blant kvinner i Tromsø i 2007-08 og 2015-16, i prosent. Diabetes er definert som HbA1c over eller lik 6,5 % eller bruk av blodsukkersenkende medisiner. Kilde: Tromsøundersøkelsen. 

Tabell 3 (til figur 3)

Brukere av blodsukkersenkende legemidler i Norge, 2005-2016 i aldersgruppen 0-79 år per 1000 innbygger, standardisert for alder

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

30

32

33

35

36

37

37

38

38

39

39

40

Tabell 3: Brukere av blodsukkersenkende legemidler i Norge, 2005-2016, alder 20-79 år, per 1000 innbyggere, aldersstandardisert. Tall for hjemmeboende. Kilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet. 

Nasjonal tilpasning til global indikator 

WHO sin definisjon av indikatoren

Indicator 12. Age-standardized prevalence of raised blood glucose/diabetes among persons aged 18+ years (defined as fasting plasma glucose concentration ≥ 7.0 mmol/l (126 mg/dl) or on medication for raised blood glucose). 

Nasjonal tilpasning

For norske forhold vil indikatoren HbA1c, som ikke krever fastende blodprøve, være et godt alternativ til fastende blodsukker som inngår i WHOs definisjon av denne indikatoren. HbA1c er nå anbefalt diagnosekriterium for diabetes i Norge. Man vil etter hvert gå over til å rapportere HbA1c i mmol/mol, og grensen for å diagnostisere diabetes blir ≥ 48 mmol/mol.

Forfattere og kontakt

Teksten er utarbeidet av Avdeling for ikke-smittsomme sykdommer, Folkehelseinstituttet i samarbeid med Tromsøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø.

Relaterte saker