Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Renhold og desinfeksjon»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Renhold og desinfeksjon

Renhold og desinfeksjon

Kapittelet inneholder råd om alminnelig renhold og desinfeksjon av overflater i helsetjenesten.

Kapittelet inneholder råd om alminnelig renhold og desinfeksjon av overflater i helsetjenesten.


Overflater i helsetjenesten kan bli forurenset med mange typer mikroorganismer, enkelte med evne til å overleve på overflaten over lang tid. Renhold, og i noen tilfeller desinfeksjon, er derfor et viktig tiltak for å redusere risikoen for smitteoverføring via overflater i helsetjenesten.1,2,3,4

I dette kapittelet omtales renhold og desinfeksjon av overflater. Håndtering av pasientnært utstyr, håndtering av tekstiler og bruk av personlig beskyttelsesutstyr omtales i egne kapitler. Helserisikoen knyttet til kjemikalier omtales ikke.

Oppsummering av anbefalinger

Utform og implementer renholdsplan med følgende punkter:

  • Definer arealet som skal vaskes.7,9
  • Bestem renhetskrav og renhetsnivå.7,9
  • Definer type renhold.9
  • Beslutt renholdsfrekvens.2,3,4,9
  • Beskriv organisering, ressurser og ansvar for renholdsoppgaver.1,2,3,4,8,9
  • Beskriv håndtering av renholdsutstyr.1,2,3,4,9
  • Beslutt rengjøringsmetode og rengjøringsmidler.1,2,3,4,6,10,11,12
  • Beslutt hvordan kontroll av renhold skal utføres, og frekvens.1,2,3,4,7,9
  • Definer situasjoner hvor desinfeksjon er anbefalt i tillegg til rengjøring og type desinfeksjonsmidler.1,2,3,4,13,14,15,16

Overflater i helsetjenesten

Smitteoverføring fra en overflate kan skje på ulike måter, ved fysisk kontakt med pasientens omgivelser (seng, nattbordet), eller ved håndtering av utstyr som eksempelvis har vært plassert på en kontaminert overflate før det blir benyttet hos en pasient.1,2,3,4

Noen overflater utgjør en spesiell risiko grunnet hyppig berøring fra pasienter og helsepersonell, f.eks. dørhåndtak og lysbrytere. Andre overflater anses som forurenset gitt deres funksjon, f.eks. overflater på et toalett og behandlingsrom for invasive prosedyrer.1,2,3,4

Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og utbrudd hvor kontaminerte overflater med f.eks. meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA), Vankomycinresistente enterokokker (VRE), Clostridioides difficile (C.diff), eller Acinetobacter baumannii har hatt betydning, er godt beskrevet i litteraturen. Alminnelig renhold, ved behov supplert med desinfeksjon, er vist å være et viktig smitteforebyggende tiltak.1,2,3,4

Enheter innen helsetjenesten er derfor pålagt å ha gode renholdsrutiner.5 Renholdskvalitet er også omtalt som en viktig faktor for å hindre smittespredning og for å forebygge HAI i regjeringens Handlingsplan for et bedre smittevern.6

Definisjon av renhold

Renhold omfatter i denne sammenheng mekanisk fjerning av synlige og usynlige urenheter fra overflater, kontaktpunkter og gjenstander. En overflate skal etter utført renhold være synlig ren, og fri for synlige og usynlige urenheter. Dette kan vanligvis oppnås ved bruk av vann, rengjøringsmidler og mekanisk fjerning. 1,2,3,4,7

Hovedformålet med renhold i en helsevirksomhet er å fjerne smittestoffer, slik at antall mikroorganismer på alle type overlater reduseres og smittespredning og HAI forhindres.1,2,3,4

I forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten beskrives alminnelig renhold som alle nødvendige tiltak for å holde miljøet tilstrekkelig rent.5

Fjerning av synlige urenheter (støv, avfall, løst smuss, flekker) har også en estetisk betydning for en positiv opplevelse av omgivelse både for pasientene/beboerne, pårørende og personale, samt betydning for inneklima. I tillegg bidrar renhold til å holde inventar og overflater ved like.7

Renhold som forebyggende tiltak

For å forebygge smitteoverføring er det viktig at renhold i helsetjenesten er planlagt og basert på en lokal risikovurdering. Det er ledelsens ansvar å sikre at renholdsplaner utformes, iverksettes, evalueres og oppdateres, at kvaliteten kontrolleres, samt at korrigerende tiltak iverksettes og følges opp. Renholdsplanen skal være en del av institusjons infeksjonskontrollprogram, eller virksomhetens retningslinjer, for å sikre faglig forsvarlig kvalitet.5,8 Norsk standard; Ledelsessystemer for renhold i helse- og omsorgstjenesten, er et godt hjelpemiddel for å utarbeide og iverksette renholdsplaner.9

Råd for utforming av renholdsplan

Følgene elementer bør beskrives i en renholdsplan:

Omfanget av renhold

Det er anbefalt å kartlegge arealet som skal rengjøres. Kjennskap til størrelse av arealet og bruksformålet er nødvendig informasjon for å bestemme renhetskrav, renhetsnivå, type renhold, frekvens, ressurser, ansvarsfordeling og kontroll.7,9

Renhetskrav og renhetsnivå i ulike rom

Både renhetskrav og renhetsnivå er avhengig av hva rommet/området skal brukes til, og sannsynligheten for smitterisiko. Renhetskrav og renhetsnivå vil variere i ulike type rom og bør derfor fastsettes for hver arealtype. Det anbefales å definere både en kvalitetsprofil og et krav til visuelt kvalitetsnivå. Ofte vil for eksempel operasjonsstua, pasientrom og våtrom plassert i en høy kvalitetsprofil, mens de øvrige romtypene er plassert gradvis i en lavere kvalitetsprofil.7,9

Type renhold

Type renhold skal defineres ut ifra en lokal risikovurdering. For hver type renhold er det anbefalt å utarbeide en skriftlig prosedyre. De ulike typer av renhold, som f.eks. regelmessig renhold, periodisk renhold og bestillingsrenhold (utreiserenhold, spesialrenhold), er bl.a. beskrevet i NS 6600.9 Virksomheten bør også utarbeide rutiner for renhold ved utbruddshåndtering.9

Renholdsfrekvens

Renholdsfrekvens er avhengig av renhetsnivå, type renhold, hvor ofte rommet er i bruk, og av en risikovurdering av sannsynlighet for forurensing. Eksempel på frekvensen er: daglig, flere ganger per dag, ukentlig, månedlig, kvartalsvis, årlig. Minimumskrav til renholdsfrekvens er beskrevet i NS 6600.2,3,4,9

Organisering, ressurser og ansvar 

Grunnbemanningen skal til enhver tid være tilstrekkelig slik at renholdsarbeidsoppgaver som er planlagt kan utføres. Ledelsen har ansvar for å beskrive nødvendige ressurser, krav til kompetanse, opplæring, ansvarsfordeling og rollefordeling som en del av renholdsplanen.1,2,3,4,8,9

Renholdsutstyr

Ved anskaffelse av utstyr bør det tas hensyn til kvaliteten og funksjonaliteten basert på hva utstyret skal brukes til. Ledelsen skal sikre at skriftlige rutiner for riktig håndtering av renholdsutstyr er utarbeidet og implementert. Håndteringsrutiner bør inkludere bl.a. riktig bruk, oppbevaring, vedlikehold og utskifting av utstyr slik at forurensing av utstyr unngås og bruk av forurenset utstyr forebygges.1,2,3,4,9

Rengjøringsmetode og rengjøringsmidler

Rengjøringsmetode for ulike rom bør velges ut fra bestemt renhetskrav og risikonivå for det aktuelle rommet. Eksempler på ulike rengjøringsmetoder er tørr metode, våt metode, sentrifugefuktig metode og maskinelt renhold.1,2,3,6 Feil utført renhold kan bidra til at mikroorganismer spres rundt i stedet for at de blir fjernet fra overflaten.1,2,3

For å unngå uønsket effekt bør følgende momenter ligge til grunn ved utforming av renholdsprosedyrer:2

  • Renhold bør utføres fra områder som anses som relativt rene til områder som anses som skitne. Dette betyr at overflater som er lett tilsmusset bør rengjøres først, overflater som sannsynligvis er mer tilsmusset rengjøres til slutt. For eksempel: toalettet på badet bør rengjøres sist da det trolig er det elementet som er mest forurenset i dette området. På et pasientrom vil for eksempel gjenstander nært pasienten (sengen, ringeklokke) anses som mer forurenset enn vegger.
  • Rengjøring bør gjennomføres fra overflater med høy til lav rekkevidde. For eksempel: ved støvtørking av horisontale flater på et pasientrom, bør områder over skulderhøyde rengjøres først.
  • Antall kluter og riktig bruk av kluter har også betydning for å unngå forurensing av overflater under renhold.

I de fleste tilfeller blir overflater tilstrekkelig rengjort ved bruk av vann og renholdsmidler. I noen tilfeller, ikke rutinemessig, er det anbefalt å både fjerne urenheter og å redusere mikrobiell forurensning ved å utføre desinfeksjon.1,2,3,4

Anskaffelse og valg av rengjøringsmidler bør være iht. gjeldene regelverk. Rengjøringsmidler skal brukes iht. produsentens anbefalinger, for eksempel med tanke på formål, type overflate, dosering, utblanding, virketid, og iht. produktets sikkerhetsdatablad.1,2,3,4,10,11Arbeidstilsynet anbefaler ikke bruk av rengjøringsmidler i sprayform på grunn av en økt helserisiko for luftveissykdommer.12

Metoder for kontroll av renhold og frekvens

Ved planlegging av kontroll er det anbefalt å definere hvilke type rom skal kontrolleres, hvor ofte de skal kontrolleres, hvilken metode som skal benyttes, hvordan kontroll skal dokumenteres og hvordan korrigerende tiltak skal iverksettes og følges opp.1,2,3,4,9

Visuell kvalitetskontroll

En godkjent visuell kvalitetskontroll tyder på at en overflate er synlig rent. Under en visuell kontroll pågår ingen identifisering av hverken type eller tilstedeværelse av mikroorganismer. For å minimalisere en subjektiv vurdering bør visuell kontroll standardiseres og beskrives.1,2,3,7

Det er anbefalt at visuell kontroll utføres i henhold til kvalitetsprofil og kvalitetsnivå som er bestemt for hvert rom. Kontrollen bør gjennomføres rett etter utført renhold, eller senest før rom/område igjen blir tatt i bruk. Renhold blir godkjent dersom gjenværende urenheter er like bra eller bedre enn grenseverdiene for det kvalitetsnivå som er avtalt. Grenseverdiene er beskrevet i standarden.7

Fluorescerende markører

En annen metode for å kontrollere renholdskvalitet er å bruke fluorescerende markører. Utvalgte steder på overflater merkes med en fluorescerende markør før rengjøring, og det sjekkes så om disse fremdeles er på overflaten etter utført renhold. Fravær av markøren indikerer at overflaten er tilstrekkelig rengjort. Denne metoden identifiserer heller ikke type eller mengden av mikroorganismer på overflater. Metoden kan også være nyttig til bruk under opplæringen av renholdere.1,2,3,4,9

Adenosine triphosphate (ATP)

Testmetode ved å måle Adenosine triphosphate (ATP) er designet for å detektere gjenværende organisk materiale på overflater. ATP finnes i alle levende og døde celler. Metoden er effektiv for hurtig overvåking og gir mulighet for rask tilbakemelding. Målingen av ATP detekterer tilstedeværelsen av både levende og nylig døde celler (mikroorganismer, blod, matrester). Resultatene utgis i RLU (relativ light units) og kan ikke direkte korreleres hverken til antall eller type mikroorganismer. Rester av rengjøringsmidler eller desinfeksjonsmidler på overflater kan forstyrre målingsresultater, da rester av midlene kan bli registrert som urenheter. 1,2,3,4,9

Mikrobiologiske tester

Kvalitetskontroll ved bruk av mikrobiologiske tester gir et objektivt resultat på mengden mikroorganismer som eventuelt befinner seg på overflate etter rengjøring.1,2,3,9 Rutinemessig bruk av mikrobiologiske tester for å kontrollere renholdskvaliteten er ressurskrevende og derfor ikke anbefalt ved rutinemessig kontroll. Mikrobiologisk testing samt identifisering av mikroorganismer er imidlertid anbefalt som metode ved utbruddshåndtering.1,2,3

For å vurdere renholdskvalitet i helseinstitusjoner er det anbefalt, i tillegg til visuell kontroll, å bruke minst en metode til, eksempelvis fluorescerende markører eller ATP måling.2,9

Situasjoner hvor desinfeksjon er anbefalt i tillegg til rengjøring

Formålet med desinfeksjon er å uskadeliggjøre virus og bakterier til et nivå som gjør at de gjenlevende mikrobene ikke kan forårsake smittespredning. Organisk materiale som befinner seg på overflater kan enten reagere direkte med desinfeksjonsmidlet slik at det inaktiveres, eller hindre kontakt mellom middelet og mikroorganismer. Rengjøring hvor man fjerner alt synlig smuss er derfor anbefalt før desinfeksjon. En overflate som ikke er rengjort kan vanskelig desinfiseres. Det finnes produkter som inneholder både rengjøringsmiddel og desinfeksjonsmiddel.1,2,3,4,13

Desinfeksjon er anbefalt i følgende situasjoner: 1,2,3,4

  • ved håndtering av søl med biologisk materiale (blod, kroppsvæsker), ofte kjent som flekkdesinfeksjon
  • etter at forholdsregler i form av isolering ved mistenkt eller kjent smitte er avsluttet (pasienten er skrevet ut, flyttet til et annet rom eller er ikke smittsom lenger)
  • hvis en overflate etter lokal risikovurdering er definert som mulig kontaminert med biologisk materiale

For å forebygge smitteoverføring i situasjoner med denne type kontaminering er det anbefalt å først fjerne mikroorganismer med renhold og deretter uskadeliggjøre sykdomsfremkallende restmikrober ved desinfeksjon. Retningslinjer for flekkdesinfeksjon, type renhold og desinfeksjon skal utarbeides lokalt, og i samarbeid med smittevernpersonell. 1,2,3,4

Anskaffelse og valg av desinfeksjonsmidler bør være iht. gjeldene regelverk, og utføres i samarbeid med smittevernpersonell. Desinfeksjonsmidler og metode bør være egnet til formålet.13,14,15,16 Godkjenning av desinfeksjon for i helsetjenesten reguleres av Biocidforordningen15 som forvaltes av Miljødirektoratet. Legemiddelverket publiserer oversikter over produkter godkjent til teknisk bruk i helse- og sykepleie.13,16

Innovasjon innen renhold

Renholdsbransjen har opplevd en teknologisk utvikling i løpet av de siste årene, og det har kommet mange nye produkter på markedet. Et initiativ er å erstatte tradisjonelle overflater, som plast og rusfritt stål, med materialer som har antimikrobielle egenskaper for å redusere vedvarende tilstedeværelse av mikroorganismer på overflaten. Det er publiserte systematiske oppsummeringer om temaet fra Canada og Scotland.2,17

Enkelte studier finner reduksjon av den totale mengden av mikroorganismer på overflater ved bruk av kobber og sølv, men det konkluderes med at det ikke er tilstrekkelig kunnskap til å anbefale eller fraråde bruk av kobber- eller sølvbelagte overflater i helsetjenesten.2,17

En annen type innovasjon i renholdsbransjen er bruk av maskinell desinfeksjon for å erstatte manuelle prosedyrer. Målet er å øke sikkerheten for at mikroorganismer blir inaktivert eller drept, redusere arbeidsbelastning samt øke kontrollen på desinfeksjonsprosessen.

Berøringsfrie desinfeksjonssystemer omfatter bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler eller fysiske midler for å desinfisere overflater, og som ikke krever at disse påføres og fjernes manuelt. Det er gjort studier av effekten av hydrogenperoksid i form av tåke eller damp, bruk av ultrafiolett lys (UVC), og andre stoffer som f.eks. smalspektret lys, ozongass, dugging med formaldehyd, desinfeksjon med damp, tåke av kvartære ammoniumforbindelser, superoksidert vann, med mer. Alle disse teknologiene er utviklet som et supplement til, og ikke som en erstatning for, en rutinemessig rengjøring, og krever spesielt utstyr og spesiell kompetanse. Både hydrogenperoksidsystemer og UVC har vist en reduserende effekt på antall mikroorganismer på overflater. Begge metoder har en rekke fordeler, ulemper og begrensninger. Det er få studier som evaluerer teknologier med bruk av andre stoffer, de som finnes uttrykker ofte en betydelig bekymring for toksisitet og sikkerhet.

Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap om temaet til å kunne gi en generell anbefaling eller fraråde bruk av hydrogenperoksiddamp/tåke eller UVC til desinfeksjon av overflater. I en omfattende kunnskapsoppsummering fra Beswick et al. (2022) finner man anbefalinger om å vurdere bruk av automatisert dekontaminering/maskinell desinfeksjon som et supplement til manuell rengjøring i sammenheng med stigende eller høy forekomst av HAI med utvalgte type mikroorganismer, som Clostridioides difficile, meticillin-resistent Staphylococcus aureus eller vankomycin-resistent enterokokker. I tillegg anbefaler de at man vurderer bruk av hydrogenperoksiddamp eller UVC til desinfeksjon av overflater under et utbrudd av Clostridioides difficile når andre tiltak ikke har vært tilstrekkelig.17 Hvis det er ønskelig å implementere disse metodene bør det gjøres en helhetlig vurdering i samarbeid med smittevernpersonell. Bruk av disse metodene kan være aktuelt ved spesielle situasjoner som ved utbruddshåndtering, sluttdesinfeksjon, eller ved utvalgte type mikroorganismer.2,18

Betraktninger rundt bruk av hydrogenperoksid og ultrafiolett lys

Fordeler og ulemper ved bruk av desinfeksjonsrobot med hydrogenperoksid og desinfeksjonslampe/robot med ultrafiolett lys er detaljert beskrevet i retningslinjer fra Canada, i et dokument fra Australia som utfyller deres retningslinjer om desinfeksjon ved bruk av en ny teknologi, og kunnskapsoppsummert fra Beswick et al.2,17,19 Det er flere aspekter som er omtalt og vurdert, som effektivitet, drift, kostnader og innvirkning på helse, miljø og sikkerhet. Eksponering både for UV-lys og hydrogenperoksid har vist toksisitet i form av hodepine eller sår i hals.19 Arbeidsgiver har ansvar for kartlegging og risikovurdering av eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen, les mer på arbeidstilsynets nettside om kjemikalier og helsefare.

En kort oppsummering er presentert i tabell 1. Ved bruk av desinfeksjonsrobot eller desinfeksjonslampe skal rommet ryddes og rengjøres i forkant av desinfeksjon. Metodene er ikke utviklet for å erstatte primær rengjøring, derfor bør vask av rommet utføres iht. til anbefalinger og lokale rutiner.

Tabell 1. Fordeler og ulemper ved bruk av hydrogenperoksid og ultrafiolett lys

Metode

Hydrogenperoksid

Ultrafiolett lys

Fordeler

  • Etter desinfeksjon er mengden av mikroorganismer på overflaten mindre enn ved en manuell desinfeksjon.2
  • Berøringsfri, automatisert metode for desinfeksjon, dosering av hydrogenperoksid er forhåndsinnstilt.19
  • Virker på en rekke mikroorganismer inkludert spordannende bakterier.2
  • Miljøvennlig (restprodukt er vann).2
  • Romoverflater og inventar blir desinfisert samtidig, det er ikke behov for å flytte inventar eller utstyr. Desinfeksjonsmiddel kan nå vanskelig tilgjengelige overflater (inventar og utstyr).2,19
  • Desinfeksjonspreparat blir jevnt fordelt i området (automatisert system).2
  • Kan brukes til å dekontaminere store arealer i en utbruddssituasjon.2
  • Kan brukes på porøse og ikke-porøse overflater.19
  • Hydroperoksyd er ikke et etsende produkt.19
  • Etter desinfeksjon er mengden av mikroorganismer på overflaten mindre enn ved en manuell desinfeksjon.2 
  • Børingsfri, automatisert metode for desinfeksjon, dosering av UV lys er forhåndsinnstilt.19
  • Virker på en rekke mikroorganismer, inkludert spordannende hvis man bruker lengre tid/høyere dose.2
  • Miljøvennlig, ingen kjemikalier eller rester etter bruk.2,19
  • Relativ kort desinfeksjonssyklus (15 til 50 minutter).2
  • Ikke nødvendig å stenge ventilasjon eller varme før bruk.2
  • Romoverflater og inventar blir desinfisert samtidig.2
  • Lave driftskostnader.2
  • Enkel i bruk, skader ikke overflater.19
  • Kan brukes til å dekontaminere store arealer i en utbruddssituasjon.17

Ulemper

  • Egnet best for sluttdesinfeksjon (f.eks. etter utskrivning) i et ledig rom, ingen kan være på rommet under desinfeksjonsprosess.2,19
  • Ved desinfeksjon av stort arealet kan det være nødvendig å bruke mer enn én enhet.19
  • Skader på noen type overflater kan oppstå.2
  • Desinfeksjonseffekt er påvirket av type overflate, hydrogenperoksid konsentrasjon, tilstedeværelse av organisk materiale.2
  • Optimal metodikk (inkludert eksponeringstid) er fremdeles under forskning.2
  • Arealet/rom må forberedes ved å tette ventilasjon, åpninger under dører.2,19
  • Støv og synlig urenheter må fjernes før desinfeksjon.2
  • Dyrt i bruk (kostbart kjemikalier).2
  • Kun de preparater som produsenten anbefaler kan brukes.19
  • Ingen adgang til rommet under desinfeksjonssyklus.2,19
  • Krever opplæring av personalet som skal utføre desinfeksjon.2,19
  • Tidskrevende å transportere maskin fra sted til stedet som skal desinfiseres.2
  • Det kan ta litt tid etter desinfeksjon før rommet kan brukes (tid for utlufting).19
  • Eksponering for hydrogenperoksid kan ha toksisk effekt og forårsake hodepine, sår hals; personalet må bruke beskyttelsesutstyr ved håndtering av kjemikalier.19
  • Egnet best for sluttdesinfeksjon (f.eks. etter utskrivning) i et ledig rom, ingen kan være på rommet under desinfeksjonsprosess.2,19
  • Overflater av plast og vinyl blir ødelagt på sikt, samt maling og tekstiler.2
  • Ikke egnet for porøse overflater.19
  • Lav penetrerende effekt.2
  • Desinfeksjonseffekt påvirkes av bølgelengde, dose, tid, luftstrøm, avstand, og tilstedeværelse av organisk materiale.2
  • Kun overflater i direkte linje av UV-lyset som sendes ut fra enheten vil bli eksponert. Enheten må flyttes rundt flere ganger i et rom for å sikre at alle overflater blir eksponert for UV-lyset2,19
  • Støv og synlig urenheter må fjernes før desinfeksjon.2
  • Dyrt ved innkjøp av utstyr.2
  • Ingen adgang til rommet under desinfeksjonssyklus.2,19
  • Krever opplæring av personalet som skal utføre desinfeksjon.2,19
  • Tidskrevende for å transportere maskin fra sted til stedet som skal desinfiseres.2
  • UV-lyset kan forårsake hodepine og synsforstyrrelser (kortvarig effekt).19

 

 

Referanser

  1. Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Best Practices for Environmental Cleaning in Healthcare Facilities in Resource-Limited Settings.2019. Accessed 7.03.2022
  2. Public Health Ontario. Best Practices for Environmental Cleaning for Prevention and Control of Infections in All Health Care Settings. 2018. Accessed 10.03.2022
  3. South Australian Health. Cleaning Standard for South Australian Healthcare Facilities, 2021. Accessed 22.03.2022
  4. Health Protection Scotland (HPS) Standard Infection Control Precautions Literature Review: Routine cleaning of the care environment. Version 3.1. April 2017. Accessed 21.04.2022
  5. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten; FOR-2005-06-17-610. Accessed 26.01.2022
  6. Handlingsplan for et bedre smittevern. 2019. Accessed 18.02.2022
  7. Norsk Standard. Rengjøringskvalitet, System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet, INSTA 800:2011. Accessed 28.03.2022
  8. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten; FOR-2016-10-28-1250. Accessed 23.03.2022
  9. Norsk Standard. Ledelsessystemer for renhold i helse- og omsorgstjenesten, NS 6600:2021. Accessed 28.03.2022
  10. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften); FOR-2004-06-01-922. Accessed 26.04.2022
  11. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid); FOR-2011-12-06-1357. Accessed 26.04.2022
  12. Arbeidstilsynet. Renholdsarbeid og kjemisk påvirkning. Accsessed 26.04.2022
  13. Statens Legemiddelverk. Veiledning i bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie, 2015. Accessed 16.02.2022
  14. Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie; FOR-1977-05-10-2. Accessed 16.02.2022
  15. Forskrift om biocider (Biocidforskriften); FOR-2017-04-18-480. Accessed 16.02.2022
  16. Statens Legemiddelverk. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleier, 2021. Accessed 16.02.2022
  17. Beswick et al. Automated room decontamination: report of a Healthcare Infection Society Working Party. J Hosp Infect. 2022 Jun;124:97-120. Accessed 31.07.2022
  18. Health Protection Scotland (HPS) Standard Infection Control Precautions Literature Review: Routine cleaning of the care environment. Version 3.1. Chapter 4. Mars 2022. Accessed 21.04.2022.
  19. Australian Commission on Safety and Quality in HealthCare. Environmental cleaning: emerging environmental cleaning technologies. March2021. Accessed 02.05.2022

 

Historikk

19.09.2022: Utvidet beskrivelse av desinfeksjon ved bruk av hydrogenperoksid og ultrafiolett lys.