Luftveisinfeksjoner (luftveisagens) overføres fra en person til en annen ved at dråper som inneholder smittestoff overføres fra luftveiene hos en smittet person til omgivelsene. Dersom smittestoffene når slimhinnene i øyne, nese eller munn hos en annen person, eller inhaleres ned i lungene, kan de gi opphav til sykdom.

Hostehygiene beskriver adferd som bidrar til å redusere risikoen for å overføre luftveissmitte til andre personer i forbindelse med hosting og nysing.

Man kan være smitteførende uten å ha luftveissymptomer. Alle bør derfor, uavhengig av symptombilde, utføre god hostehygiene.

Oppsummering av anbefalinger for hostehygiene

• Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre.^1-3
• Når du hoster eller nyser, dekk til munn og nese med papir. Kast papiret umiddelbart etter bruk.^1-4
• Host eller nys i albueleddet dersom du ikke har papir tilgjengelig.^1-4
• Utfør håndhygiene umiddelbart etter kontakt med luftveissekreter.^1-4
• Vurder bruk av munnbind.^1,2

Hvordan overføres smitte fra luftveiene?

Dråper i ulike størrelser avgis kontinuerlig fra luftveiene, uavhengig av om vi er syke eller ikke. Når vi har en luftveisinfeksjon kan sykdomsfremkallende mikroorganismer som luftveisvirus overføres gjennom væsker fra luftveiene.^5-7

Type aktivitet er avgjørende for mengde dråper, størrelse på dråpene og hvor langt de når. Aktiviteter som sang, roping og hosting/nysing fører generelt til at flere dråper skilles ut og at dråpene spres i større utstrekning, enn vanlig respirasjon og lavmælt tale. Mengden dråper og smittestoff som skilles ut er i tillegg svært varierende fra person til person.⁸

Man kan dele inn i tre smittemåter for luftveissmitte; inhalasjon, direkte deponering på slimhinner i øyne, nese og munn, og kontaktsmitte. Ulike agens smitter på ulike måter. Ofte vil luftveissmitte kunne smitte på flere av de tre måtene.⁹

Inhalasjon

Innånding er en viktig smittevei ved luftveisinfeksjoner. Virus fra infiserte personer spres i luften via aerosolpartikler som deretter blir inhalert av personer i nærheten. Smitterisikoen er størst i nærheten av smittekilden, der konsentrasjonen av aerosoler i luften er høyest. På lenger avstand synker risikoen, dels fordi mengden aerosoler tynnes ut og dels fordi aerosolene faller ned på flatene.⁷

Deponering

Smittemåten som omtales som deponering skjer ved at store og mellomstore dråper med virus avsettes på eksponerte slimhinner, eksempelvis ved at dråper fra hosting og nysing treffer øyne eller munn. Denne formen for smitte skjer også gjennom luften, men den skiller seg fra inhalasjonssmitte ved at det i hovedsak er snakk om større dråper eller partikler som umiddelbart treffer mottakeren i øyne, nese eller munn. Som for inhalasjonssmitte er risikoen klart størst i umiddelbar nærhet til smittekilden.

Kontaktsmitte

Ved kontaktsmitte overføres ikke smittestoffene direkte fra luftveien hos den smittede til en inngangsport (øyne, nese eller munn) hos mottakeren, men via forurensede mellomledd som hender eller gjenstander. Ved direkte kontaktsmitte er det fysisk kontakt mellom den som er smittet og smittemottaker. Ved indirekte kontaktsmitte skjer smitteoverføringen via et forurenset mellomledd. Eksempelvis ved at gjenstander forurenses når den smittede hoster elle nyser, og smittemottaker deretter tar på gjenstanden og fører dette videre til slimhinnene i egne øyne, munn eller nese ved berøring.^10,11

Tiltak for å redusere risiko for luftveissmitte

Selv om det er økt utskillelse av luftveissekret ved hosting og nysing, kan tilstrekkelig mengde smittestoff til at sykdom oppstår også overføres ved vanlig aktivitet som tale.¹² Ved økt risiko for smitteoverføring, som ved kjent luftveissmitte og/eller uttalte luftveissymptomer, bør den syke isoleres fra andre. Helsepersonell med kjent smitte/ luftveissymptomer bør holde seg hjemme, pasienter bør legges på enerom (ev. smitteisolat). Helsepersonell må også vurdere behovet for personlig beskyttelsesutstyr ved kontakt med pasienter med kjent eller mistenkt smitte med luftveisinfeksjoner. Les mer i kapitlene Pasientplassering og Personlig beskyttelsesutstyr, og i Isoleringsveilederen.

Formålet med hostehygiene er å minimere risikoen for smitteoverføring av luftveissykdom. Anbefalte tiltak:

• Snu hode eller hold avstand for å unngå å eksponere andre personer når du hoster eller nyser.^1-3
• Dekke til munn og nese med papir når du nyser og hoster, dette for å redusere mengde og rekkevidde for dråper med smittestoff som kan treffe andre personer, inventar eller utstyr.^1-4
• Host i albueleddet fremfor i hendene ved manglende tilgang til papir, dette for å redusere forurensningen av hendene og omgivelsene.^1,4
• Når man hoster eller nyser inn i hendene vil hendenes overflater bli kontaminert, også når papir har blitt benyttet. Utfør derfor håndhygiene umiddelbart etter å ha hostet eller nyst i hendene, uavhengig av om papir er benyttet eller ikke. Dersom hendene ikke rengjøres er det risiko for å kontaminere overflater ved berøring, inkludert deg selv. Korrekt utført håndhygiene etter kontakt med luftveissekret reduserer risikoen for både direkte og indirekte kontaktsmitte. Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er gode og effektive metoder for håndhygiene. Alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt når hendene er våte, synlig skitne eller tilgriset med organisk materiale som matrester og kroppsvæsker. Alle For mer informasjon om håndhygiene se Håndhygieneveileder.
• Munnbind reduserer spredning av dråper fra luftveien hos den som bærer munnbindet. Bruk av munnbind kan vurderes for den som hoster/nyser. Det kan eksempelvis være aktuelt for pasienter på venterom eller ved forflytning (om helsesituasjonen tillater det), og for helsepersonell som er på arbeid med luftveissymptomer.^1,2,6

Forutsetninger for riktig hostehygiene

Følgende faktorer er viktige forutsetninger for effektiv hostehygiene i helsetjenesten: 

• Kunnskap blant ansatte, pasienter og besøkende om hvordan luftveisinfeksjoner spres og forebygges (undervisning, brosjyrer, plakater). 
• Gode og lett tilgjengelige fasiliteter for håndhygiene, papir og avfall.²
• Praksis blant helsepersonell om å bistå pasienter (f.eks. eldre, barn) som trenger hjelp med å håndterere luftveissekret.^1,4