Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Lovgivning vedrørende tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer

Publisert


Kort omtale av aktuelle lover og veiledere/retningslinjer som regulerer de aktuelle tjenestetilbudene til personer med rusmiddelproblemer.


Hovedpunkter

  • Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer kommunens ansvar
  • Sprøyteromsloven gir ramme for sprøyteromsordningen
  • Spesialisthelsetjenesteloven regulerer de regionale helseforetakenes ansvar
  • Pasientrettighetsloven regulerer pasientenes rettigheter overfor spesialist- og kommunehelsetjenesten
  • Tannhelsetjenesteloven gir bestemmelser om hvilke grupper som har rett til vederlagsfri tannhelsetjeneste
  • Det foreligger en rekke retningslinjer og veiledere som omhandler de ulike tjenestene til personer med rusmiddelproblemer 

Ansvar for tjenester til personer med rusmiddelproblemer er delt mellom kommune og stat. Kommunen har det som gjerne kalles et helhetlig og gjennomgående ansvar, mens staten, ved de regionale helseforetakene, har ansvar for å dekke behovet for spesialisert behandling for rusmiddelproblemer («sørge for» ansvar). Fylkeskommunen har imidlertid også et visst ansvarsområde ved at noen grupper av personer med rusmiddelproblemer har rett til vederlagsfri tannhelsetjeneste. I det følgende gis en kort omtale av aktuelle lover og veiledere/retningslinjer som regulerer de aktuelle tjenestetilbudene.

Lover

Helse- og omsorgstjenesteloven (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.)

Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven. Kapittel 3 gir et bilde av de ulike ansvarsområdene. I § 3-1 heter det at: «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne……»

I kapittel 5 Særlige plikter og oppgaver, omhandler § 5-6 sprøyterom: «Sprøyteromsordninger etablert i medhold av sprøyteromsloven er å anse som en kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kommunen avgjør om den vil etablere en sprøyteromsordning. Kommunen kan ikke inngå avtale med private om drift av sprøyteromordning.»

Kapittel 6 regulerer samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak generelt, inkludert tjenester til rusbrukere. I kapittel 7 om individuell plan, stadfestes det at kommunen her har et spesielt ansvar: «Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet individuelle plan, og at planarbeidet koordineres. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her skal kommunen tilby koordinator.»

Kapittel 10 omhandler tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer med bestemmelser om:

§ 10-1. Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende

§ 10-2. Tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke

§10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige

§ 10-4 Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke

Sprøyteromsloven (Lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika)

Sprøyteromsloven angir rammer for en ordning med sprøyterom. Ut fra § 2 er en sprøyteromsordning å anse som kommunal helse- og omsorgstjeneste. Sprøyterom er ikke en lovpålagt tjeneste, men kommunen kan etablere en slik ordning etter godkjenning fra departementet (§ 3).

Spesialisthelsetjenesteloven (Lov om spesialisthelsetjeneste m.m.)

Statens ansvar for behandling av rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten er regulert av spesialisthelsetjenesteloven. Kapittel 2 streker opp ansvarsfordeling og generelle oppgaver. De regionale helseforetakenes «sørge for» ansvar for spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon framgår av § 2-1a. Av de ansvarsområder som her nevnes er: «tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4.» (§ 2-1a første ledd nr 5).

§ 2-1e omhandler plikten til samhandling og samarbeid med henvisning til kapittel 6 i helse- og omsorgstjenesteloven.

§3-12 omhandler retten til henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer fra så vel helsetjenesten som den kommunale sosialtjenesten.

§ 3-15 omhandler plikten (ved behov og når pasienten ønsker det) til å varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten ved utskriving fra tjeneste som nevnt i § 2-1a første ledd nr 5.

Pasientrettighetsloven (Lov om pasientrettigheter)

§ 2-1 omhandler retten til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. § 2-1 annet ledd fastslår at «spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp».

§2-1 fjerde ledd omhandler pasientens rettighet ved fristbrudd. «Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen den frist som er satt i annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket

§ 2-4 omhandler retten til fritt valg av sykehus/behandlingssted. Det slås her fast at «pasienter har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktpsykiatrisk senter eller institusjon for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at institusjonen eies av regionalt helseforetak eller har avtale med regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå

Tannhelsetjenesteloven (Lov om tannhelsetjenesten)

Ut fra bestemmelsene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 og rundskriv I-12/2005, I- 2/2006 og I-4/2008 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2005, 2006 og 2008) har personer med rusmiddelproblemer som oppholder seg i døgninstitusjon i mer enn tre måneder eller som mottar tjenester fra kommunen jf. helse- og omsorgsloven, samt pasienter i legemiddelassistert rehabilitering, rett til vederlagsfri tannhelsetjeneste fra fylkeskommunen.

Lovene finnes på nettstedet Lovdata.

Retningslinjer og veiledere

Helsedirektoratet har gjennom flere år arbeidet med veiledere og retningslinjer for ulike tjenester på rusmiddelfeltet. Aktuelle veiledere og retningslinjer:

Retningslinjer og veiledere finnes på Helsedirektoratets nettsider

Rundskriv om vederlagsfrie tannhelsetjenester

Helse- og omsorgsdepartementet (2005). Rundskriv I-12/2005 Økte midler til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere.

Helse- og omsorgsdepartementet (2006). Rundskriv I-2/2006. Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud i 2006.

 Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Rundskriv I-4/2008). Vederlagsfrie tannhelsetjenester for pasienter under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 2008 – økning i rammebevilgningen til fylkeskommunene for 2008.

Skrevet av: Astrid Skretting