Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Narkotika i Norge

Behandling for narkotikaproblemer i spesialisthelsetjenesten

Omfang og utvikling i antall pasienter som er i behandling for narkotikaproblemer/avhengighet i spesialisthelsetjenesten i Norge. Beskrivelse av omsorgsnivå – døgnbehandling og poliklinisk behandling – samt kjønns- og aldersfordelingen blant pasientene. Oversikt over nye pasienter etter hoveddiagnose, kjønn og alder.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • 18 500 pasienter var i behandling med en avhengighetsdiagnose ved narkotikaproblemer i 2017
  • Økningen i antall slike pasienter var 24 % fra 2010 til 2017
  • Antall pasienter med opiatdiagnose økte med 59 % i samme periode. Samtidig ble antall pasienter med hoveddiagnose «flere samtidige rusmiddelproblemer/flere stoffer» redusert
  • Antall pasienter med cannabisdiagnose økte fra ca. 2 500 i 2010 til ca. 3 600 i 2017
  • Blant pasienter som kom i behandling for første gang med en avhengighetsdiagnose for narkotikaproblemer i 2017 var det flest med cannabisdiagnose (37 %), deretter diagnosen «flere samtidige rusmiddelproblemer/flere stoffer» (25 %)
  • Nye cannabispasienter er klart yngst. Over halvparten var under 25 år og 75 % var under 30 år 

Behandlingstilbudet

De fire regionale helseforetakene har ansvar for at det finnes et nødvendig behandlingstilbud for personer med rusmiddelproblemer/avhengighetsdiagnose i de respektive helseregionene. Ansvaret omfatter så vel poliklinisk behandling som dag- og døgnbehandling og kan gis i egne helseforetak eller gjennom private avtalepartnere. I Norge har hjelpe- og behandlingstilbudet til personer med rusmiddelproblemer tradisjonelt hatt et stort innslag av private aktører.

Tilbudet om døgnbehandling finnes stort sett innen den delen av spesialisthelsetjenesten som er gitt betegnelsen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB), men det gis også døgnbehandling for rusmiddelproblemer innen psykisk helsevern (PHV). Når det gjelder det polikliniske behandlingstilbudet, er dette dels organisert innen TSB, dels som en del av PHV. 

Pasientrettighetsloven gir rett til fritt sykehusvalg. På samme måte er personer med rusmiddelproblemer gitt rett til fritt valg av behandlingssted. Valget omfatter behandlingsenheter i hele landet som inngår i de regionale helseforetakenes behandlingstilbud. Retten til fritt valg er med andre ord ikke begrenset til den helseregion hvor en som pasient "hører hjemme". Retten til fritt valg av behandlingssted omfatter imidlertid ikke valg av behandlingsnivå. En pasient som er gitt rett til å motta behandling for sine rusmiddelproblemer, kan eksempelvis ikke velge institusjonsbehandling hvis han eller hun er gitt rett til poliklinisk behandling.

Mer informasjon finner du i disse artiklene:

Antall pasienter

Fra 2010 har Folkehelseinstituttet tilgang til individbaserte data fra Norsk pasientregister (NPR) om pasienter i behandling for narkotikaproblemer/avhengighet og beroligende legemidler med avhengighetspotensiale (sedativer). Pasienter med opphold og poliklinikkbesøk ved ulike enheter innen TSB og PSV blir dermed ikke telt dobbelt slik som tidligere. I NPR registreres hoveddiagnose (hovedtilstand). Hoveddiagnosen som beskriver narkotikarelaterte avhengighet omfatter her både pasienter i enheter innen TSB og innen PHV. Pasienten er telt innenfor den diagnosen som vedkommende har vært til flest konsultasjoner for, evt første diagnose på året hvis flere hovedtilstander har samme antall konsultasjoner. Dekningsgraden av fødselsnummer var ikke like god i 2009 (95,2 prosent) som i 2010 (99,5 prosent). Det presenteres derfor ikke tall for pasienter i 2009.

Som det framgår av figur 1, var det ifølge NPR en økning fra nesten 15 000 individuelle pasienter i 2010 til nesten 18500 i 2017. Av disse var omkring 1/3 i døgnbehandling. Antall pasienter i døgnbehandling økte med 24 %, fra 4 119 i 2010 til 5 127 i 2017. Det var samtidig en økning i antall pasienter i poliklinisk behandling med 23 %, fra snaut 11 000 i 2010 til over 13 000 i 2017.

Antall pasienter behandling

Figur 1: Pasienter i behandling i spesialisthelsetjenesten for narkotikaproblemer/avhengighet. Døgnbehandling og poliklinisk/dagbehandling (TSB og PHV), 2010-2017. Antall. Kilde: Norsk pasientregister 

 I 2017 var, som nevnt, nesten 18 500 pasienter i behandling for narkotikaproblemer og problemer med bruk av beroligende stoffer (sedativer) i spesialisthelsetjenesten. Personene er identifisert via diagnosesystemet International classification of diseases (ICD-10), hoveddiagnosekoder F11-F16, F18 og F19. Alle kodene betegnes som «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av et narkotisk stoff».  Mange bruker betegnelsen «avhengighet». Av disse var den største gruppen – 8 589 (46 %) - i behandling for opiater. Den nest største gruppen var cannabispasienter med 3 614 (20 %). Veldig få var i behandling for bruk av kokain (180), hallusinogener (48) og løsemidler (6). Se Vedleggstabell 6.1 som gir en mer detaljert oversikt over fordeling på ulike hoveddiagnoser/type narkotisk stoff etter ICD-10 koder.

Alt i alt har det vært en 24 % økning i antall pasienter fra 2010 til 2017. Den største økningen (59 %) har kommet ved behandling for bruk av opiater, fra 5 412 pasienter i 2010 til 8 589 pasienter i 2017 (Figur 1). Samtidig har det vært en nedgang i antallet pasienter som får hoveddiagnosen «Flere stoffer», fra 3 925 i 2010 til 3 049 i 2017. Dette er trolig delvis et resultat av bedre diagnosesetting. Antallet pasienter i cannabisbehandling har økt med 44 % i perioden, fra 2 504 i 2010 til 3 614 i 2017.

Pasienter hoveddiagnose

Figur 2: Antall pasienter i behandling for ulike narkotikaproblemer/avhengighet (hoveddiagnose ICD-10 koder F11-F15, F19)) i spesialisthelsetjenesten. 2010-2017. Data i Vedleggstabell 6.1 Kilde: Norsk pasientregister 

Alt i alt var 69 % av pasientene i behandling for narkotikaproblemer menn i 2017.  Menn er i overvekt for alle hoveddiagnoser, unntatt sedativer der 45 % er menn. Størst overvekt av menn er det i behandling for kokainproblemer der 84 % av pasientene er menn. Andelen menn har vært veldig stabilt i perioden 2010 til 2017.

Snaut en tredjedel av pasientene med hoveddiagnose narkotikaproblemer er i 20-årene (26 %) og en like stor gruppe er i 30-årene (28 %).  En fjerdedel av pasientene er i 40-årene, mens kun 5 % er 60 år eller eldre (tabell 1). Det er store forskjeller i aldersfordeling mellom stoffene. 60 % av cannabispasienter er i 20-årene, mens bare 9 % av de som er i behandling for bruk av opiater er i denne aldersgruppen. Den største andelen av de som er 60 år eller eldre er i behandling for bruk av beroligende legemidler (sedativer), der 20 % av pasientene er i denne aldersgruppen.  

Aldersfordeling

Opioider

Cannabis

Sedativer

Kokain

Stimulanter

Flere stoffer

Alle pasienter

15-19 år

0

7

0

1

1

3

2

20-29 år

9

60

17

39

27

37

26

30-39 år

26

23

25

42

39

32

28

40-49 år

33

7

19

16

24

17

23

50-59 år

25

3

18

2

9

8

16

60 år eller eldre

7

1

20

0

1

3

5

I alt

100

100

100

100

100

100

100

Tabell 1: Aldersfordeling blant pasienter i behandling for ulike narkotikaproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F11-F15, F19) i spesialisthelsetjenesten. 2017 Prosent

Legemiddelassistert rehabilitering

Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) utgjør en vesentlig del av pasientene som er i behandling for narkotikaproblemer. Etter at substitusjonsbehandling i 1998 ble et permanent landsdekkende tilbud, har antall pasienter i slik behandling økt nærmest eksplosivt. Fra at det ved tusenårsskiftet var omkring 1000 pasienter i substitusjonsbehandling, var antallet ved utgangen av 2016 i overkant av 7 500 (figur 3). Andelen kvinner har de siste 5 årene ligget stabilt på 30 %, mens gjennomsnittsalderen har økt noe fra 42 år i 2011 til 44,9 år i 2017 (Waal et al. 2018).  

De første årene substitusjonsbehandling for opiatproblemer var tilgjengelig i Norge, var det mange som sto på venteliste for å få sin søknad vurdert eller for å påbegynne behandlingen.  I de senere år er dette antallet betraktelig redusert og som det framgår av figur 3 var det ifølge rapporteringen ikke venteliste ved utgangen av 2017. 

Datagrunnlaget for antall pasienter i LAR har delvis vært et annet enn for Norsk Pasientregister og har vært individbasert i hele perioden fra 1998. Fra 2009/2010 skal det være samsvar mellom NPR og LAR for nye pasienter, men alle tidligere pasienter i LAR er ikke nødvendigvis registrert i NPR.

Antall pasienter LAR

Figur 3: Antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og antall søknader/på venteliste 1998-2017 Kilde: Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF, Universitetet i Oslo

Nye pasienter med narkotikaproblemer

Mange av pasientene i rusbehandling, spesielt i LAR, har vært i behandling over lang tid. Andre pasienter har behov for flere påfølgende behandlinger (Lauritzen et al 2012). Dermed vil omfanget av hoveddiagnoser og aldersgrupper for personer i behandling gjenspeile situasjonen for personer med rusmiddelproblemer som har vart i lang tid. Nye pasienter i behandling viser i større grad hva som er de mest aktuelle hoveddiagnoser og aldersgrupper hvor rusmiddelproblemene for første gang blir så omfattende at det er nødvendig med hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

I 2017 ble det tatt inn 2 690 nye personer i behandling i spesialisthelsetjenesten (TSB/PHV) med en hoveddiagnose «lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av narkotiske stoffer», ICD 10 koder F11-F16, F18, F19. Den vanligste diagnosen var cannabis (989 personer, 37 %), deretter «flere samtidige rusmiddelproblemer/ flere stoffer» (662 personer, 25 %), se Figur 4. Den vanligste hoveddiagnosen for alle pasienter i behandling for rusmiddelproblemer/ avhengighet, opioider (Figur 2), utgjorde bare 11 % blant de nye pasientene (302 personer). Hoveddiagnose kokain utgjorde 3 % (77 personer) og andre stimulanter 10 % (277 personer). Sedativer og hypnotika som hoveddiagnose utgjorde 13 % (359 personer). Én prosent ble tatt inn for problemer med hallusinogener (29 personer) og ingen med flyktige stoffer som hoveddiagnose.

En ny pasient er definert som en pasient tatt inn i behandling i spesialisthelsetjenesten med hoveddiagnose «lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av narkotiske stoffer» i 2017 (ICD 10 koder F11-F16, F18, F19) og som ikke har vært i slik behandling siden før 2009 eller aldri. Vi vet ikke hvor mange som har vært i aktuell behandling før 2009 fordi norsk pasientregister (NPR 2018) ble etablert for denne gruppen i 2009.

Nye pasienter 2017

Figur 4: Nye pasienter i behandling for narkotikaproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F11-F16, F19) i spesialisthelsetjenesten. Hoveddiagnose. 2017. Kilde: Norsk pasientregister 

Kvinner utgjorde 20 % av de nye cannabis-pasientene og 42 % av de nye pasienten med opioider som hoveddiagnose. Likedan var 30 % av de nye med stimulerende stoffer kvinner og 34 % av de nye med flere stoffer som hoveddiagnose var kvinner. I gruppen med sedativer som hoveddiagnose (avhengighetsskapende legemidler) utgjorde kvinnene 60 %.

De nye cannabispasientene er klart yngst, se figur 5 og tabell 2. Over halvparten var under 25 år og 75 % var under 30 år. Nye pasienter med ‘Flere stoffer’ som hoveddiagnose hadde en aldersfordeling som ligner mye på aldersfordelingen for cannabispasienter og minst på aldersfordelingen for nye pasienter med opioider som hoveddiagnose, se figur 5. Vi vet imidlertid ikke hvilke stoffer som ligger i diagnosen ‘Flere stoffer’.

Nye pasienter etter alder

Figur 5: Nye pasienter i behandling for ulike narkotikaproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F12, F19, F15, F11) i spesialisthelsetjenesten etter alder. Hoveddiagnose. 2017. Kilde: Norsk pasientregister 

Alder

Cannabis

Flere stoffer

Stimulanter

Opioider

Sedativer

Under 25 år

55

36

21

4

8

Under 30 år

75

53

36

14

18

Over 40 år

8

25

28

59

65

Tabell 2: Aldersfordeling blant nye pasienter i behandling for ulike narkotikaproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F12, F19, F15, F11, F13) i spesialisthelsetjenesten. 2017. Prosent

Referanser

Lauritzen G., Ravndal E., og Larsson J.(2012) Gjennom 10 år. En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling. Rapport 6/2012, Statens institutt for rusmiddelforskning, Oslo.

NPR (2018) Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk.

Waal H., Bussesund K., Clausen T. og Lillevold P. (2018) Kjønn og alder i LAR. SERAF rapport 1/ 2018

WHO International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision http://apps.who.int/classifications/icd10/browse/2016/en og http://www.who.int/classifications/icd/en/

Skrevet av

Solveig Christiansen og Ellen J. Amundsen