Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Behandling for rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Behandling for rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten

Behandling for rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten

Tall for antall pasienter i behandling for rusmiddelproblemer/avhengighet i spesialisthelsetjenesten i Norge.

Tall for antall pasienter i behandling for rusmiddelproblemer/avhengighet i spesialisthelsetjenesten i Norge.


Hovedpunkter

  • 18 203 pasienter var i behandling med en avhengighetsdiagnose for rusmiddelproblemer i 2020
  • Antallet pasienter økte med 22 % fra 2010 til 2020
  • Økningen i antall pasienter med opioiddiagnose var på 65 % i samme periode. Samtidig ble antall pasienter med hoveddiagnose «flere samtidige rusmiddelproblemer/flere stoffer» redusert
  • Antall pasienter med cannabisdiagnose økte fra 2010 til 2018. Fra 2018 til 2020 har det imidlertid vært en 14 % nedgang i antall cannabispasienter
  • Blant pasienter som kom i behandling for første gang i 2020 var cannabisdiagnose den vanligste diagnosen (33 %)
  • Cannabispasienter var klart yngst av nye pasienter i behandling. Over halvparten var under 25 år og 72 % var under 30 år. Blant nye pasienter med en opioiddiagnose var 62 % over 40 år

Behandlingstilbudet

De fire regionale helseforetakene har ansvar for at det finnes et nødvendig behandlingstilbud for personer med rusmiddelproblemer/avhengighetsdiagnose i Norge. Ansvaret omfatter så vel poliklinisk behandling som dag- og døgnbehandling, og kan gis i egne helseforetak eller gjennom private avtalepartnere. I Norge har hjelpe- og behandlingstilbudet til personer med rusmiddelproblemer tradisjonelt hatt et stort innslag av private aktører.

Tilbudet om døgnbehandling finnes stort sett innen den delen av spesialisthelsetjenesten som er gitt betegnelsen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB), men det gis også døgnbehandling for rusmiddelproblemer innen psykisk helsevern (PHV). Når det gjelder det polikliniske behandlingstilbudet, er dette dels organisert innen TSB, dels som en del av PHV. 

Pasientrettighetsloven gir rett til fritt sykehusvalg. På samme måte er personer med rusmiddelproblemer gitt rett til fritt valg av behandlingssted. Valget omfatter behandlingsenheter i hele landet som inngår i de regionale helseforetakenes behandlingstilbud. Retten til fritt valg er med andre ord ikke begrenset til den helseregion hvor en som pasient «hører hjemme». Retten til fritt valg av behandlingssted omfatter imidlertid ikke valg av behandlingsnivå. En pasient som er gitt rett til å motta behandling for sine rusmiddelproblemer, kan eksempelvis ikke velge institusjonsbehandling hvis han eller hun er gitt rett til poliklinisk behandling.

Mer informasjon finner du i disse artiklene:

Antall pasienter

Folkehelseinstituttet har tilgang til individbaserte data fra Norsk pasientregister (NPR) om pasienter i behandling for rusmiddelproblemer/avhengighet og beroligende legemidler med avhengighetspotensiale (sedativer) fra 2010. Pasienter med opphold og poliklinikkbesøk ved ulike enheter innen TSB og PSV blir dermed ikke telt dobbelt slik som før 2010. I NPR registreres hoveddiagnose (hovedtilstand). Hoveddiagnosen som beskriver avhengighet relatert til rusmiddelproblemer/avhengighet omfatter her både pasienter i enheter innen TSB og innen PHV. Pasienten er talt innenfor den diagnosen som vedkommende har vært til flest konsultasjoner for, eventuelt første diagnose på året hvis flere hovedtilstander har samme antall konsultasjoner.

Personene er identifisert via diagnosesystemet International classification of diseases (ICD-10), hoveddiagnosekoder F11-F16, F18 og F19. Alle kodene betegnes som «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av et narkotisk stoff».  Mange bruker betegnelsen «avhengighet».

Som det framgår av figur 1, var det ifølge NPR en økning fra 14 964 individuelle pasienter i 2010 til 18 203 i 2020. Av disse var i underkant av 1/3 i døgnbehandling, og mer enn 2/3 i poliklinisk behandling. Antall pasienter i døgnbehandling økte med 20 %, fra 4 119 i 2010 til 4 971 i 2020. Det var samtidig en økning i antall pasienter i poliklinisk behandling på 22 %, fra snaut 11 000 i 2010 til over 13 000 i 2020.

Antall pasienter i behandling

Figur 1: Pasienter i behandling i spesialisthelsetjenesten for rusmiddelproblemer/avhengighet. Døgnbehandling og poliklinisk/dagbehandling (TSB og PHV), 2010-2020. Antall. Kilde: Norsk pasientregister 

I 2020 var den største gruppen pasienter i behandling for bruk av opioider, med 8 954 (49 %) pasienter. Den nest største gruppen var cannabispasienter med 3 189 (18 %). Veldig få var i behandling for bruk av kokain (1,8 %) og hallusinogener (0,3 %). Se Vedleggstabell 6.1 som gir en mer detaljert oversikt over fordeling på ulike hoveddiagnoser/type rusmiddel etter ICD-10 koder.

Antall pasienter i spesialisthelsetjenesten økte med 22 % i perioden 2010 til 2020. Den største økningen (65 %) gjelder pasienter i behandling for bruk av opioider, som økte fra 5 412 pasienter i 2010 til 8 954 pasienter i 2020 (Figur 1). Samtidig har det vært en nedgang i antallet pasienter som får hoveddiagnosen «Flere stoffer», fra 3 925 i 2010 til 2 761 i 2020. Dette er trolig et resultat av bedre diagnosesetting. Antallet pasienter i cannabisbehandling økte med 44 % i perioden 2010-2018, fra 2 504 i 2010 til 3 721 i 2018. Fra 2018 til 2020 har det imidlertid vært en 14 % nedgang i cannabispasienter, til 3 189 pasienter i 2020.

Pasienter. Hoveddiagnose

Figur 2: Antall pasienter i behandling for ulike rusmiddelproblemer/avhengighet (hoveddiagnose ICD-10 koder F11-F15, F19)) i spesialisthelsetjenesten. 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister 

70 % av pasientene i behandling for rusmiddelproblemer i 2020 var menn og de var i overvekt for alle hoveddiagnoser. Størst overvekt var det i behandling for kokainproblemer, der 87 % av pasientene var menn. Andelen har vært stabilt i perioden 2010 til 2020.

23 % av pasientene i spesialisthelsetjenesten var i 20-årene og 27 % var i 30-årene. 25 % av pasientene var i 40-årene, mens kun 7 % var 60 år eller eldre (tabell 1). Det var store forskjeller i aldersfordeling mellom stoffene. 55 % av cannabispasienter var i 20-årene, mens bare 7 % av de som var i behandling for bruk av opioider var i denne aldersgruppen. Den største andelen av de som var 60 år eller eldre var i behandling for bruk av beroligende legemidler (sedativer), der 18 % av pasientene var i denne aldersgruppen.  

Tabell 1: Aldersfordeling blant pasienter i behandling for ulike rusmiddelproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F11-F15, F19) i spesialisthelsetjenesten. 2020. Prosent. 

Alders-fordeling

Opioider

Cannabis

Sedativer

Kokain

Stimulanter

Flere stoffer

Alle pasienter

15-19 år

0

8

1

0

2

5

3

20-29 år

7

55

22

47

25

37

23

30-39 år

24

26

24

38

37

31

27

40-49 år

31

8

18

12

24

17

23

50-59 år

28

3

16

3

10

7

17

60 år eller eldre

11

1

18

0

1

2

7

I alt

100

100

100

100

100

100

100

Legemiddelassistert rehabilitering

Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) utgjør en vesentlig del av pasientene som var i behandling for rusmiddelproblemer i 2020. Etter at substitusjonsbehandling ble et permanent landsdekkende tilbud i 1998, økte antall pasienter drastisk, men i løpet av det siste tiåret har veksten vært mer moderat. Ved tusenårsskiftet var det omkring 1 000 pasienter i substitusjonsbehandling, og ved utgangen av 2020 var antallet pasienter 8 099 (figur 3). Andelen kvinner har ligget stabilt på 30 % de siste 5 årene, mens gjennomsnittsalderen har økt noe fra 42 år i 2011, til 44,9 år i 2017 (Waal et al. 2018), og videre til 46,5 år i 2020 (Lobmaier et al. 2021).  

De første årene substitusjonsbehandling for opioidproblemer var tilgjengelig i Norge, var det mange som sto på venteliste for å få sin søknad vurdert eller for å påbegynne behandlingen. I de senere år er dette antallet betraktelig redusert, og som det framgår av figur 3, var det 25 personer på venteliste ved utgangen av 2020.

Datagrunnlaget for antall pasienter i LAR har delvis vært et annet enn for Norsk Pasientregister og det har vært individbasert i hele perioden fra 1998. Fra 2009/2010 skal det være samsvar mellom NPR og LAR for nye pasienter, men alle tidligere pasienter i LAR er ikke nødvendigvis registrert i NPR.

Antall pasienter LAR

Figur 3: Antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og antall søknader/på venteliste 1998-2020. Kilde: Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF, Universitetet i Oslo

Nye pasienter med rusmiddelproblemer

Mange av pasientene i rusbehandling, spesielt i LAR, har vært i behandling over lang tid. Andre pasienter har behov for flere påfølgende behandlinger (Lauritzen et al 2012). Dermed vil omfanget av hoveddiagnoser og aldersgrupper for personer i behandling gjenspeile situasjonen for personer med rusmiddelproblemer som har vedvart i lang tid. Nye pasienter i behandling viser i større grad hva som er de mest aktuelle hoveddiagnoser og aldersgrupper hvor rusmiddelproblemene for første gang blir så omfattende at det er nødvendig med hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

En ny pasient er definert som en pasient tatt inn i behandling i spesialisthelsetjenesten med hoveddiagnose «lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av narkotiske stoffer» i 2020 (ICD 10 koder F11-F16, F18, F19) og som ikke har vært i slik behandling siden før 2009 eller aldri. Vi vet ikke hvor mange som har vært i aktuell behandling før 2009 fordi norsk pasientregister (NPR 2018) ble etablert for denne gruppen i 2009.

I 2020 ble 2 364 nye pasienter skrevet inn i behandling i spesialisthelsetjenesten (TSB/PHV) med en hoveddiagnose «lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av narkotiske stoffer», ICD 10 koder F11-F16, F18, F19. Den vanligste diagnosen var cannabis (773 personer, 33 %), deretter «flere samtidige rusmiddelproblemer/ flere stoffer» (566 personer, 24 %), se Figur 4. Den vanligste hoveddiagnosen for alle pasienter i behandling for rusmiddelproblemer/avhengighet var opioider (Figur 2), men denne gruppa utgjorde bare 13 % av de nye pasientene (318 personer). Hoveddiagnose kokain utgjorde 4 % (95 personer) og andre stimulanter 12 % (277 personer). Sedativer og hypnotika som hoveddiagnose utgjorde 14 % (327 personer). Én prosent ble tatt inn for problemer med hallusinogener (33 personer).

Nye pasienter 2020

Figur 4: Nye pasienter i behandling for rusmiddelproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F11-F16, F19) i spesialisthelsetjenesten. Hoveddiagnose. 2020. Kilde: Norsk pasientregister 

Kvinner utgjorde 20 % av de nye cannabis-pasientene og 42 % av de nye pasientene med opioider som hoveddiagnose. Likedan var 30 % av de nye pasientene med stimulerende stoffer kvinner og 34 % av de nye med flere stoffer som hoveddiagnose var kvinner. I gruppen med sedativer som hoveddiagnose (avhengighetsskapende legemidler) utgjorde kvinnene 60 %.

De nye cannabispasientene var klart yngst, se figur 5 og tabell 2. Over halvparten var under 25 år og 72 % var under 30 år. Blant pasienter med opioider som hoveddiagnose var 61 % av de nye pasientene 40 år eller eldre.

Nye pasienter etter alder

Figur 5: Nye pasienter i behandling for ulike rusmiddelproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F12, F19, F15, F11) i spesialisthelsetjenesten etter alder. Hoveddiagnose. 2020. Kilde: Norsk pasientregister 

Tabell 2: Aldersfordeling blant nye pasienter i behandling for ulike rusmiddelproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F12, F19, F15, F11, F13) i spesialisthelsetjenesten. 2020. Prosent 

Alder

Cannabis

Flere stoffer

Stimulanter

Opioider

Sedativer

Under 25 år

52

43

28

 9

17

Under 30 år

72

60

42

16

28

Over 40 år

8

22

25

62

54

 

Referanser

  1. Lauritzen G., Ravndal E., og Larsson J.(2012) Gjennom 10 år. En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling. Rapport 6/2012, Statens institutt for rusmiddelforskning, Oslo.
  2. NPR (2018) Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk.
  3. Waal H., Bussesund K., Clausen T. og Lillevold P. (2018) Kjønn og alder i LAR. SERAF rapport 1/ 2018
  4. Lobmaier, P., Skeie, I., Lillevold, P., Waal, H., Bussesund, K. og Clausen, T. (2021) Statusrapport 2020 LAR behandling under første året med Covid-19 pandemi. SERAF-rapport 4/2021
  5. WHO International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision http://apps.who.int/classifications/icd10/browse/2016/en og http://www.who.int/classifications/icd/en/

Historikk

Skrevet av

Solveig Christiansen og Ellen J. Amundsen