Kommunale tiltak rettet mot personer som bruker narkotika
Publisert
Kommunen har ansvar for å yte nødvendige helse- og sosialtjenester til personer med rusmiddelproblemer. Artikkelen beskriver kommunale tiltak rettet mot brukere med rusproblemer og/eller psykiske helseproblemer, og litt om mottakerne av slike tjenester.
Hovedpunkter
- I 2017 deltok 267 kommuner i kartleggingen av mottakere av helse- og sosialtjenester og som hadde rusmiddelproblemer, inklusive alkoholproblemer. 73 % av mottakerne hadde en permanent og tilfredsstillende bosituasjon, mens 8 % var bostedsløse. Resten hadde en annen utilfredsstillende bosituasjon.
- I samme undersøkelse injiserte 16 % av mottakerne rusmidler.
- I Oslo har det vært sprøyterom siden 2005. I 2016 var det 861 brukere av rommet, hvorav 30 % var kvinner.
- I Bergen ble det etablert sprøyterom i 2016. I 2017 ble det registrert 264 nye brukere, herav 19 % kvinner
- Utdeling av brukerutstyr i 2016 var mest utbredt i større kommuner og i kommuner med en relativt omfattende rusproblematikk. Men 19 større kommuner (over 20 000 innbyggere) med en relativt omfattende rusproblematikk delte ikke ut utstyr for injisering
- Det har vært en stor økning i antall forespørsler til RUStelefonen siden 2014
Bakgrunn
Det har foreligget begrenset informasjon om det kommunale helse og sosialtjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer, og også bruk av slike tjenester. Dette gjelder eksempelvis lavterskel helsetjenester, tilrettelagte overnattings- og botilbud, sprøyteutdeling osv. BrukerPlan (se nedenfor) dekker etter hvert mange kommuner og har forbedret informasjonstilgangen (Hustvedt at al. 2018).
BrukerPlan
BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av tjenestemottakere med rusproblemer og/eller med psykiske helseproblemer. BrukerPlan kartlegger personer som er registrert med kommunale helse- og omsorgstjenester eller kommunale NAV-tjenester og som fagpersonene vurderer som å ha et rusproblem og/eller psykisk helseproblem. En viktig del av kartleggingen beskriver mottakernes daglige fungering på åtte levekårsområder: bolig, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og nettverk.
I gjennomføringen av kartleggingene samarbeider Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning, Helse Vest (KORFOR) nært med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus-ene). I forbindelse med kartlegging av mottakere med psykiske helseproblemer er det et samarbeid mellom KORFOR og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA.
I 2017 deltok 267 kommuner i kartleggingen av mottakere av helse- og sosialtjenester og som hadde rusmiddelproblemer, inklusive alkoholproblemer (Hustvedt et al. 2018). 73 % av mottakerne hadde en permanent og tilfredsstillende bosituasjon, mens 8 % var bostedsløse. Resten hadde en annen utilfredsstillende bosituasjon. Blant mottakerne injiserte 16 % rusmidler. Rapporten fra undersøkelsen viser også mottakernes bruk av kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester (Tverrfaglig spesialisert behandling/TSB). Halvparten mottok slik spesialisthelsetjeneste, og 40 % av disse var i legemiddelassistert rehabilitering (20 % av alle mottakere). Det ble anslått at 20 % hadde et alvorlig psykisk helseproblem kombinert med et rusproblem.
Vi henviser til rapporten for mer informasjon (Hustvedt et al. 2018).
Sprøyterom
I desember 2004 vedtok Stortinget en midlertidig lov og forskrift om prøveordning med lokaler for injisering av narkotika – Sprøyteromsloven. Loven ble gjort permanent i 2009 og gir kommunene anledning til å etablere sprøyterom. Ordningen skal godkjennes av Helse- og omsorgsdepartementet. For å bli registrert som bruker av ordningen, må en være fylt 18 år og bruke heroin på en risikofylt og skadelig måte/være avhengig av heroin over lang tid. Ordningen er begrenset til injisering av heroin som skal framvises for de ansatte.
Oslo kommune var den første kommune som valgte å ta i bruk ordningen. Sprøyterommet i Oslo har vært i drift siden 1. februar 2005. Åpningstiden har stadig blitt utvidet og fra september 2013 har åpningstiden vært kl. 9-21.30 mandag til fredag og kl. 10-16 i helgene. De ansatte i sprøyterommet registrerer systematisk bruken av tjenesten. Tabell 1 viser noen nøkkeltall. Det har vært en jevn økning i antall registrerte brukere fra 300 i 2005 til 2 936 i 2015. Økningen må ses i sammenheng med økningen i kapasitet. Økningen i antall registrerte brukere har vært lavere de siste tre år enn i de foregående.
Antall personer som faktisk har brukt ordningen i de enkelte år, økte naturlig nok i de første årene, men ble etter hvert langt lavere enn antall registrerte brukere. Av de snaut 3 000 brukere som var registrert i 2016, var det i underkant av 900 som hadde brukt tjenesten. Antall injeksjoner per år økte jevnt fra noe over 8 000 i 2005 til noe over 36 000 i 2013, for så å falle til 2016 (se tabell 1). I 2016 ble det i gjennomsnitt satt ca. 90 injeksjoner per dag. Selv om vi ikke vet hvor mange injeksjoner som settes i Oslo i løpet av en dag, er det grunn til å tro at sprøyterommet bare dekker en begrenset andel av disse.
Andel overdoser i sprøyterommet var i mange år relativt stabil med omkring 0,6 % av alle satte injeksjoner. I 2014 og 2015 ser vi imidlertid at det var en økning til hhv. 0,76% og 0,95%. Det kan ikke påstås at det var et fall i antall overdoser per injeksjon fra 2015 til 2016, selv om målingen viser en nedgang (ikke signifikant). Ingen av overdosene har ført til dødsfall.
|
År |
Antall registrerte brukere totalt* |
Antall brukere per år** |
Antall injeksjoner |
Antall ganger ringt 113 |
Andel ikke fatale overdoser av alle injeksjoner |
|
2005 |
300 |
277 |
8 318 |
35 |
0,42 % |
|
2006 |
400 |
297 |
8 101 |
36 |
0,44 % |
|
2007 |
674 |
486 |
11 654 |
70 |
0,60 % |
|
2008 |
1224 |
923 |
19 480 |
122 |
0,62 % |
|
2009 |
1665 |
*** |
25 940 |
155 |
0,60 % |
|
2010 |
2211 |
1484 |
28 368 |
164 |
0,58 % |
|
2011 |
2556 |
1539 |
29 204 |
155 |
0,53 % |
|
2012 |
2775 |
1557 |
33 741 |
196 |
0,58 % |
|
2013 |
2838 |
1339 |
36 138 |
221 |
0,61 % |
|
2014 |
2898 |
1212 |
35 392 |
270 |
0,76 % |
|
2015 |
2936 |
987 |
35 223 |
333 |
0,95 % |
|
2016 |
2983 |
861 |
33140 |
294 |
0,88 % |
* Antall brukernummer delt ut fra sprøyterommet åpnet i 1.2.2005.
** Antall som faktisk har brukt sprøyterommet per år.
*** Antall brukere for 2009 foreligger ikke.
Evaluering av sprøyterommet i Oslo ble gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning i 2007 (Olsen og Skretting 2007) og i 2009 (Olsen og Skretting 2009). I begge rapportene ble det påpekt at sprøyteromsordningen kunne sies å ha bidratt til økt verdighet for målgruppen. Likeledes ble det påpekt at sprøyterommet hadde bidratt til økt mulighet for helse- og sosialfaglig oppfølging, og trolig også til bedre sprøytehygiene. Det var imidlertid ikke grunnlag for å si at ordningen hadde hatt noen innvirkning på omfanget av overdoser og overdosedødsfall. Et overordnet formål med sprøyteromsordningen var å gi tungt belastede narkotikabrukere skjermede og rene omgivelser for å sette sprøyter under veiledning av helsepersonell. Det ble ikke oppnådd i den forstand at sprøyterommet i 2009 bare hadde kapasitet til å dekke en liten brøkdel av de injeksjoner som ble satt i Oslo i løpet av et døgn. Etter 2009 er åpningstidene utvidet.
Sprøyterommet i Bergen kommune ble opprettet 23.12.2016. I 2017 ble det registrert 264 nye brukere av rommet, herav 50 kvinner (19 %). Det ble i snitt injisert nesten 9 ganger per dag, i alt 3191 injiseringer. Personalet har måttet avvise 60 henvendelser fra personer som ikke oppfylte kriteriene for bruk av rommet, ved at de har hatt med seg andre stoffer enn heroin eller har ønsket å røyke heroinen. Det gis mer informasjon i årsrapporten for 2017 (Bergen kommune 2018).
I 2018 har Regjeringen forslått å endre begrepsbruken i loven og forskriften fra «sprøyterom/ sprøyteromsordning» til «brukerrom/ brukerromsordning». Det er også foreslått å åpne for at flere narkotiske stoffer enn heroin skal kunne injiseres i brukerrom, og at personer skal kunne gis opplæring i å inhalere heroin. Saken er på høring til 27. august.
Utdeling av utstyr for skadereduksjon
Utdeling av brukerutstyr til personer med rusproblemer har som formål å redusere skader og sykdommer, for eksempel smittsomme sykdommer som hepatitt og HIV. Brukerutstyr kan være utstyr for injisering eller røyking av rusmidler, naloxon nesespray, kondomer/glidemiddel eller tannbørster. Noen kommuner deler også ut utstyr til sårstell, klær og pustemaske til hjertelungeredning.
Folkehelseinstituttet (tidligere SIRUS) har i mange år innhentet tall om sprøyteutdeling fra de største kommunene og rapportert til det Europeiske monitoreringssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). I 2015 ble det delt ut ca. 2.5 millioner sprøyter i 17 kommuner (Country Drug report 2017). I disse kommunene utgjorde dette ca. 1 sprøyte per innbygger per år.
På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) en elektronisk spørreskjemaundersøkelse i norske kommuner om utdeling av brukerutstyr for skadereduksjon i 2016. Det kom inn svar fra 253 av 428 kommuner. Av 56 kommuner med mer enn 20 000 innbyggere var det sju kommuner som ikke svarte. Av de kommunene som besvarte spørreskjemaet var det 192 som også hadde levert informasjon i BrukerPlan (se over).
I rapporten fra KORFOR er det trukket fram fem hovedfunn fra 2016 (teksten er noe nedkortet):
- Utdeling av utstyr er mest utbredt i større kommuner og i kommuner med en relativt omfattende rusproblematikk (kartlagt gjennom BrukerPlan).
- 19 større kommuner (over 20 000 innbyggere) med en relativt omfattende rusproblematikk deler ikke ut utstyr for injisering.
- Et stort antall små kommuner svarer at de ikke har behov for å dele ut utstyr. Men 108 små kommuner som hverken deler ut utstyr for skadereduksjon eller sier at de har behov for det, rapporterer samtidig at de har rusmiddelbrukere som injiserer (samlet 168 personer). Dette tyder på at det finnes et behov for rent utstyr.
- 58 kommuner har behov for å dele ut mer og annet utstyr enn det som ble delt ut i 2016. Det er særlig nalokson nesespray som en ønsker å dele ut.
- De fleste som deler ut utstyr har kunnskap om bruken. 67 kommuner rapporterer om mangelfull kunnskap.
I 19 kommuner ble det delt ut utstyr for røyking av heroin. I Oslo startet utdeling av røykefolie i 2011, men det ble gjort bedre tilgjengelig på det norske markedet i 2016.
Se mer informasjon i rapporten fra KORFOR (Hustvedt og Nesvåg 2017). Det er foretatt/planlagt oppfølging av undersøkelsen i 2017-2019.
Andre tjenester
RUStelefonen
RUStelefonen ble etablert i 2002 og er en nasjonal opplysningstjeneste om rusmiddelproblematikk. Tjenesten finansieres av Helsedirektoratet og driftes av Velferdsetaten i Oslo kommune og er ment å være et supplement til det øvrige hjelpeapparatet. Den kan nås via telefon, chat, Internett, via Klara-Klok.no og Ung.no. Målgruppen er ungdom som eksperimenterer/prøver ut rusmidler, og pårørende som er bekymret for familiemedlemmers bruk av rusmidler. Det gis informasjon om ulike rusmidler, råd og veiledning om hjelpetjenester og behandling.
Figur 1 viser antall behandlede forespørsler for årene 2007 – 2017. Det har vært en stor årlig økning hvert år de siste 3 år. Fra 2014 til 2015 økte antall forespørsler med 5 %, fra 2015 til 2016 med 36 % og fra 2016 til 2017 med 13 %. Hovedtyngden av forespørsler kom fra personer som brukte rusmidler (48 % i 2017), mens pårørende stod for 36 % samme år. Andre henvendelser kom fra venner, profesjonelle, arbeidsgivere mm. (RUStelefonen 2017). Ubesvarte henvendelser (forsøk på å nå tjenesten utenfor åpningstiden, eller det at folk legger på igjen hvis de må stå i kø), administrative henvendelser mv. er fjernet fra oversikten vist i figur1, slik at det reelle antallet henvendelser er enda høyere (4,3 % i 2017).
Figur 1: Antall forespørsler behandlet av RUStelefonen 2007-2015 Kilde: RUStelefonen
Andre datagrunnlag om kommunal aktivitet
Til orientering nevnes to datagrunnlag som viser kommunal aktivitet overfor personer med rusmiddelproblemer.
SINTEF samler på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet inn data fra alle kommuner om deres arbeid med psykisk helse- og rusproblematikk. Det rapporteres som årsverk, kompetanse og innhold i tjenesten (Ose og Kaspersen 2017). Slik informasjon er ikke tatt inn her.
Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) skal bygges trinnvis og skal inneholde data fra alle tjenester som er nevnt i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Registeret har vært i teknisk produksjon fra 1. desember 2017, og ble offisielt åpnet 5. april 2018. Hovedformålet for KPR er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg skal opplysningene kunne brukes til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og nasjonal kjernejournal. KPR Foreløpig inneholder registeret lite om personers rusmiddelbruk og de tiltak og tjenester som de mottar (Helsedirektoratet 2018). Derfor er informasjon fra dette registeret ikke tatt inn her.