Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Narkotikautløste dødsfall 2020»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Narkotikautløste dødsfall 2020

Narkotikautløste dødsfall 2020

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 324 i 2020. Dette er det høyeste antallet dødsfall siden 2001.

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 324 i 2020. Dette er det høyeste antallet dødsfall siden 2001.


Viken har også det høyeste antallet siden 2001. I 2020 var det 87 narkotikautløste dødsfall i Viken, 22 flere enn i 2019.

Oslo er tilbake til det gjennomsnittlige antallet narkotikautløste dødsfall de siste ti årene med 51 dødsfall, etter et rekordlavt antall i 2019 (n=36). Vestland har 39 dødsfall, og dette er 18 flere enn i 2019.

Det er en spesielt høy økning i dødsfall som følge av heroin og andre opioider (morfin, kodein, oksykodon o.l.).

Fordelt på kjønn er tallene som følger:

  • 2020: 324 dødsfall, 31 prosent kvinner
  • 2019: 275 dødsfall, 30 prosent kvinner
  • 2018: 289 dødsfall, 28 prosent kvinner
  • 2017: 249 dødsfall, 29 prosent kvinner

I perioden 2010 til 2020 finner vi at:

Antall dødsfall har variert rundt et gjennomsnitt på 271 dødsfall per år, se figur 1.
Den aldersstandardiserte raten for narkotikautløste dødsfall er 6,1 per 100 000 innbyggere i 2020 Aldersstandardisert rate, se forklaring her.

Tallene som vises i denne artikkelen, er dødsfall hos personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge.

Figur 1. Antall narkotikautløste dødsfall i perioden 2010 – 2020. Norge. 

Figur 1.JPG

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Sesongvariasjon

Det er månedene juni, juli og august som skiller seg ut med et vesentlig høyere antall narkotikautløste dødsfall i 2020 sammenlignet med tidligere år.

Figur 2. Antall narkotikautløste dødsfall i fordelt på måned i perioden 2015 – 2020. Norge. 

Figur 2.JPG

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI

Økt gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen til de som dør som følge av narkotikautløste årsaker, har økt jevnt fra 36,0 år i 2006 til 44,6 år i 2020.

I 2020 var gjennomsnittsalderen for menn 43,2 år og for kvinner 47,6 år.

Økning i Viken

I 2020 var det 87 narkotikautløste dødsfall i Viken, det høyeste antallet siden 2001. Dette er 22 flere enn i 2019 (n=65), 24 flere enn i 2018 (n=63) og 25 flere enn i 2017 (n=62). 

Økning i Oslo

Oslo har 51 narkotikautløste dødsfall i 2020. Dette er 15 flere enn det rekordlave antallet i 2019 (n=36). Til sammenlikning ble det i Oslo registrert 49 narkotikautløste dødsfall i 2018, 44 i 2017 og 53 i 2016.

Økning i Vestland

I 2020 var det 39 narkotikautløste dødsfall i Vestland. Dette er 18 flere enn i 2019 (n=21) og 17 flere enn i 2018 (n=22). I 2017 og 2016 var dette tallet henholdsvis 42 og 51 i Vestland.

Øvrige fylker

I Rogaland er det et fortsatt økende antall narkotikautløste dødsfall med 33 dødsfall i 2020, dette er 4 flere dødsfall enn i 2019 og 7 flere enn i 2018.

Innlandet hadde 19 narkotikautløste dødsfall i 2020, sammenliknet med 16 i 2019, 24 i 2018 og 14 i 2017.  

Figur 3 viser antall dødsfall i de fire fylkene som hadde flest narkotikautløste dødsfall i 2020.

Figur 3. Antall narkotikautløste dødsfall i Viken, Oslo, Vestland og Rogaland 2013-2020.

Figur 3.JPG

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank

Ved en sammenlikning av aldersstandardiserte rater for narkotikautløste dødsfall, var det Agder som hadde den høyeste raten i 2020, etterfulgt av Oslo og Rogaland. Se tabell 1. Ytterligere tall for aldersstandardiserte rater finnes i tabell D7 i statistikkbanken http://statistikkbank.fhi.no/dar/.
Aldersstandardisert rate, se forklaring her.

Tabell 1. Fylkesvise aldersstandardiserte dødelighetsrater per100.000 for narkotikautløste dødsfall 2011-2020.

 

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Agder

5,9

2,8

3,4

2,9

5,6

4,5

4,5

6,6

8,5

8,4

Oslo

8,1

8,5

8,4

7,1

9

7,9

6,5

7,1

5,7

7,8

Rogaland

3,1

4,7

2,9

4,1

5,5

5,4

5,4

5,6

6,2

7,1

Viken

5,7

4

4

5,4

5,4

5,2

5,2

5,2

5,4

7

Troms og Finnmark

1,9

2,7

2,5

4,1

3,3

5,2

2,2

4,1

5,8

6,9

Vestland

7,6

7,7

6,3

7,1

5,3

8,5

6,4

3,6

3,3

6,2

Innlandet

2,5

2,7

2,6

5,3

3,8

2,1

3,8

7

4,7

5,5

Vestfold og Telemark

6,7

6,5

5,1

7,1

7,1

5,7

4,7

6,1

6,6

5,5

Møre og Romsdal

2,2

3,3

5,6

-

4,3

3,5

1,9

3,2

1,8

3,5

Trøndelag

4,7

2,9

4,2

5,7

4,5

5,1

3,3

6,3

3,8

3

Nordland

4,6

7,1

7,2

2,9

4,7

3,4

2,8

6,1

7,4

2,9

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank 

Flest dødsfall knyttet til opioider

I 2020 var 81 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider. Andre opioider som morfin, kodein og oksykodon o.l var hyppigste hovedintoksikant med 95 dødsfall. Dette var 10 flere enn i 2019.

Heroin var det stoffet som skilte seg mest ut sammenlignet med de tre foregående årene. I 2020 var det 75 slike dødsfall sammenlignet med 54 i 2019, som tilsvarer en økning på 39 %. I 2018 var det 66 dødsfall og i 2017 50 dødsfall. (se tabell 2 for detaljer om dødsårsaker).

Inndelingen etter hyppigste dødsårsak er som følger:

  • andre opioider som morfin, kodein og oksykodon o.l (29 prosent)
    heroin (23 prosent) 
    syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin o.l (15 prosent)
    metadon (14 prosent)

Tabell 2 viser fordelingen i dødsårsakene over tid.

Tabell 2. Dødsårsaker for narkotikautløste dødsfall 2010-2020. Prosent.

 

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Andre opioider

16 %

24 %

21 %

22 %

25 %

24 %

35 %

24 %

28 %

31 %

29 %

Heroin

37 %

28 %

25 %

29 %

34 %

35 %

27 %

20 %

23 %

20 %

23 %

Syntetiske opioider

7 %

7 %

7 %

8 %

12 %

12 %

11 %

17 %

17 %

18 %

15 %

Metadon

15 %

18 %

24 %

19 %

16 %

10 %

13 %

22 %

13 %

14 %

14 %

Stimulanter

11 %

8 %

6 %

8 %

6 %

6 %

5 %

8 %

8 %

8 %

9 %

Avhengighet

9 %

11 %

13 %

11 %

6 %

11 %

7 %

7 %

9 %

7 %

8 %

Andre stoffer

5 %

3 %

4 %

3 %

2 %

2 %

1 %

3 %

2 %

2 %

2 %

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Utviklingen i antall dødsfall de siste ti årene er beskrevet i figur 4. Vi vet ikke om stoffene som forårsaket dødsfallene var kjøpt illegalt eller om de var forskrevet av lege, for eksempel metadon og buprenorfin i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller smertestillende medikamenter.

Ved de fleste narkotikautløste dødsfall blir den døde obdusert, og i hovedandelen av tilfellene påvises flere narkotiske stoffer og legemidler samtidig. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjon av flere stoffer.

Figur 4. Dødsårsak 2010-2020. Narkotikautløste dødsfall. Antall. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI

Figur 4.JPG

Narkotikautløste dødsfall deles inn i tre hovedgrupper; forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk (For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet «Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall»).

Av de 324 dødsfallene i 2020 var 241 dødsfall forgiftninger uten intensjon (74 %), 52 forgiftninger med intensjon (16 %) og 25 dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk var dødsårsak (10 %). Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil de siste årene (Tabell 3).

Tabell 3. Andel narkotikautløste dødsfall fordelt i hovedkategoriene forgiftningsulykker, selvmord, psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk og ukjent intensjon i perioden 2003–2018. Norge.

 

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Forgiftning uten intensjon

81 %

72 %

76 %

77 %

82 %

75 %

77 %

77 %

73 %

72 %

74 %

Forgiftning med intensjon

10 %

17 %

11 %

13 %

11 %

13 %

15 %

16 %

18 %

20 %

16 %

Psykiske lidelser/avhengighet

9 %

11 %

13 %

10 %

6 %

11 %

7 %

7 %

8 %

7 %

8 %

Ukjent intensjon

0 %

0 %

0 %

0 %

1 %

1 %

0 %

0 %

0 %

1 %

2 %

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank. 

Andel obduserte

I 2020 ble 91 prosent av de narkotikautløste dødsfallene obdusert. I 2019 ble 92 prosent av slike dødsfall obdusert og i 2018 ble 89 prosent slike dødsfall obdusert. Nesten alle obduksjonene er rettsmedisinske.

Mulige forklaringer på utviklingen

Det er naturlig at antallet narkotikautløste dødsfall varierer fra år til år, men i 2020 er antallet så høyt at det er helt på grensen av det en maksimalt kan forvente ut fra observert trend og variasjon de ti foregående årene (prediksjonsintervall for 2010-2019) (Figur 5).

Figur 5. Aldersstandardisert dødsrate per 100.000. Prediksjonsbånd er basert på trend for 2010-2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet. 2010-2020. Narkotikautløste dødsfall. Prosent.

Figur 5.JPG

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI

Det kan være flere årsaker til det høye antallet narkotikautløste dødsfall i 2020.

Elektronisk innmelding

2020 var det første året elektronisk meldesystem til Dødsårsaksregisteret ble tilgjengelig for alle leger, og i forbindelse med pandemien ble leger oppfordret til å ta det nye systemet i bruk i størst mulig grad. Det nye systemet innebærer mer standardisert innmelding av dødsårsaker enn det legene angir i fritekst på papirmeldingen. Dette kan medføre systematiske endringer i hvilke dødsårsaker legene innrapporterer. For de fleste dødsårsaksgrupper vil det være snakk om ingen eller små endringer og oftere et skifte mellom spesifiserte grupper innad i en dødsårsaksgruppe enn skifte til en annen gruppe. Det kan likevel på generelt grunnlag ikke utelukkes at dette kan ha påvirket dødsårsaksstatistikken for 2020 for enkelte dødsårsaksgrupper.  

22 prosent av de narkotikautløste dødsfallene ble meldt elektronisk i 2020 og effekten av endret innmeldingsprosedyre vil derfor være relativt liten for denne gruppen. I tillegg ble obduksjon utført i flere enn ni av 10 tilfeller, noe som i vesentlig grad reduserer faren for feilklassifisering da dødsårsaken for disse dødsfallene i hovedsak bygger på resultatene fra obduksjonen. Det var ingen vesentlig forskjell i andel obduksjoner ved dødsfall meldt elektronisk og på papir.

Høy styrkegrad heroin

En sannsynlig forklaring på det høye antallet narkotikautløste dødsfall i 2020 kan være høy styrkegrad på heroin. I 2020 var det ifølge Kripos registrert enkelte heroinbeslag med svært høy styrkegrad (40-63 %), og dette betyr at stoffet er tre – fire ganger mer potent enn de typiske heroinbeslagene (KRIPOS 2020). I 2020 var det 21 flere dødsfall som følge av heroinforgiftning sammenlignet med 2019, og det er ikke utenkelig at en del av disse dødsfallene har sammenheng med økt styrkegrad på heroin.

Smitteverntiltak

Smitteverntiltak i forbindelse med pandemien er en annen mulig medvirkende faktor til det høye antallet narkotikautløste dødsfall i 2020. Mange kommuner måtte innføre omfattende restriksjoner og nedstengninger som følge av Covid-19 i 2020. Disse restriksjonene har etter all sannsynlighet også rammet personer som er under risiko for narkotikautløste dødsfall. Det er fylkene Viken, Vestland og Oslo som har hatt størst økning i antall dødsfall i 2020 sammenlignet med 2019. Samtidig er det Oslo og noen kommuner i Vestland og Viken som har hatt den største belastningen i form av pandemirelaterte restriksjoner i 2020.

Det er likevel viktig å huske at det ikke er en enkelt faktor som fører til et narkotikautløst dødsfall. Tidligere studier har vist at de som dør av narkotikautløste årsaker er en heterogen gruppe, og det er derfor flere årsaker til slike dødsfall (Gjersing et al 2013). Narkotikautløste dødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar stoffer på en risikofylt måte (injisering er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet slik det kan se ut til å ha vært i 2020.

Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning. I tillegg er løslatelse fra fengsel og utskrivelse fra rusbehandling kjente faktorer som øker risikoen for en overdose.

Forebygging

For å forebygge narkotikautløste dødsfall kan oppfølging etter en ikke-fatal overdose, samt lokale tilbud med hjelp til en mindre risikofylt inntaksmåte og eventuelt redusert bruk være viktig. Utdeling av nalokson nesespray kan også være et viktig tiltak, så lenge man ikke setter sprøyte alene. I tillegg har et godt ettervern etter løslatelse fra fengsel og behandling, et godt botilbud, og tilgang til helsehjelp, substitusjonsbehandling og rehabiliteringstiltak betydning. 

Infeksjoner og trafikkulykker ikke medregnet

Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel trafikkulykker og annen voldsom død, samt ved sykdommer som hepatitt og HIV som følge av deling av brukerutstyr. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her. 

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases. Det som presenteres i denne statistikken er den underliggende dødsårsaken[SMS2].

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.

Tabell 4. ICD-10-kodene som ligger til grunn for statistikk over narkotikautløste dødsfall.

Stoff som dødsfallet er knyttet til

ICD-10-koder

Andre opioider

Morfin, kodein, oksykodon o.l (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.2

Metadon

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.3

Heroin

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert

med T40.1

Andre syntetiske opioider

Buprenofin, fentanyl o.l. (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.4

Stimulanter

Amfetamin og kokain (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.5 eller (X41 eller X61 eller Y11 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T43.6

Avhengighet

Avhengighet, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av narkotikabruk F11.0-9, F12.0-9, F14.0-9, F15.0-9, F16.0-9, F19.0-9

Andre stoff

Andre stoff, andre og uspesifisert narkotika, cannabis, LSD, andre og uspesifiserte hallusinogener, og opium (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med (T40.6 eller T40.7 eller T40.8 eller T40.9, T40.0)

*T40.0 er sjelden funnet, og blir derfor kategorisert med andre stoffer.

**T402 Andre opioider: Kodein, Morfin, Oksykodon, Oxynorm, Oxycontin, Paralgin Forte, Tapentadol/Palexia m.fl.

***T404 Andre syntetiske opioider: Petidin, Fentanyl, Aporex, Buprenorfin/Subutex, Tramadol, Nobligan, Ketogan, Nozinan m.fl.

For både T402 og T404 kan det i tillegg være enda flere stoffer som inkluderes. Se ICD10 vol 3 Table of drugs and chemicals for flere detaljer.

Datagrunnlag

Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om Dødsårsaksregisterets datagrunnlag finnes her https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/legemeldinger-om-dodsfall/

Aldersstandardiserte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da alderstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 10. juni 2020.

Finn flere tall i statistikkbankene

Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:

Forklaringer på ord og uttrykk knyttet til dødelighet kan finnes på:

Institusjoner og forskere kan søke om utlevering av datafiler ved å kontakte Dødsårsaksregisteret på e-post: datatilgang(krøllalfa)fhi.no. Se fullstendig variabelliste og metadata.

Referanse

Gjersing, L., Jonassen, K. V., Biong, S., Ravndal, E., Waal, H., Bramness, J. G., & Clausen, T. (2013). Diversity in causes and characteristics of drug-induced deaths in an urban setting. Scand J Public Health, 41(2), 119-125. doi:10.1177/1403494812472007

Referanser

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 15. desember 2020.