Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Narkotika i Norge

Problembruk av narkotika

Beregninger av hvor mange personer som har ulike typer av problembruk.

Hopp til innhold

En gruppe av narkotikabrukere har et mer risikofylt inntak enn andre. De bruker mye rusmidler og på en måte som forårsaker faktisk skade eller øker risikoen for problemer: sykdom og tidlig død, psykiske lidelser og/eller sosiale problemer. Det er viktig å vite omfanget av problematisk bruk for å kunne målrette tiltak og behandling.

Hovedpunkter

  • Antall med høyrisikobruk av opioider (heroin mv.) ble i 2013 beregnet til 9 000 personer, med et usikkerhetsintervall fra 6 700 til 14 000. I tallet er ingen av de ca. 7 000 i legemiddelassistert rehabilitering medregnet
  • Antall sprøytebrukere i 2016 er beregnet til 8700 personer, med et usikkerhetsintervall fra 7 400 – 10 500 personer. Situasjon var stabil i hele perioden 2004 til 2016. Siden befolkningen øker finner vi en nedgang i beregnet antall sprøytebrukere per 1 000 innbyggere 15-64 år, fra 2,72 i 2004 til 2,52 i 2016
  • Høyrisikobruk av cannabis er beregnet til å omfatte 0,4 % av befolkningen i aldersgruppen 16-64 år. Dette tilsvarer 12 300 personer med et usikkerhetsintervall fra 7 000 til 17 600
  • Antall med høyrisikobruk av amfetaminer i 2013 er beregnet til 11 900 (usikkerhetsintervall 6 300-17 600) personer, hvorav 5 500 (usikkerhetsintervall 4 650-6 400) kan sies å være sosialt marginaliserte, mens 6 400 (usikkerhetsintervall 1 650-11 150) kan sies å være sosialt integrerte
  • Antall med høyrisikobruk av kokain i 2013 er beregnet til ca. 5 000 (usikkerhetsintervall 900 til 9 200) personer. 450 (usikkerhetsintervall 320-630) av disse kan sies å være sosialt marginaliserte
  • I 2013 og 2017 ble det gjennomført spørreundersøkelser blant personer med risikofylt narkotikabruk i sju norske byer. Det var en nedgang i injisering av heroin og en økning i injisering av metadon eller subutex. Amfetaminer var det vanligste stoffet å injisere. 

Definisjoner

 EUs narkotikabyrå, European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), reviderte i 2012 definisjonen av problembruk av narkotika (problem drug use). Definisjonen, eller begrepet, skal omfatte «stadig tilbakevendende narkotikabruk som forårsaker faktisk skade (negative konsekvenser) for personen (inkluderte avhengighet, men også problemer med somatisk og psykisk helse/ sosiale problemer) eller setter personen i en situasjon med høy sannsynlighet/risiko for å bli plaget av slike skader». Problembruk blir nå ofte kalt «høyrisiko» narkotikabruk (high risk drug use) for å vektlegge en måte å bruke narkotika på som gir høy risiko for problemer og skader.

Risiko for problemer og skader vil avhenge både av hyppighet av bruk, inntaksmåte og type stoff. Dessuten kan samtidig bruk av flere stoffer øke risikoen for skader. EMCDDA har derfor etablert flere mål (indikatorer) for problembruk. Tre mål inngår i Folkehelseinstituttet sin rapportering til EMCDDA: 1) antall høyrisikobrukere av opioider, 2) antall sprøytebrukere og 3) antall høyrisikobrukere av cannabis. I tillegg foreslår EMCDDA at en velger ut andre mål som er nødvendige for å beskrive høyrisikobruk i eget land. Risikofylt bruk av kokain, amfetamin. katinoner, GHB (Gammahydroksybyturat), benzodiazepiner, flyktige substanser og andre stoffer kan være aktuelt å inkludere. Samtidig bruk av stoffer kan, som nevnt, være risikofylt, men det er vanskelig å etablere et egen mål for dette. I Norge er det mest aktuelt å kartlegge høyrisiko kokain- og amfetaminbruk.

Selv om det foreligger en definisjon for høyrisiko narkotikabruk, må denne gjøres målbar (operasjonaliseres) i hvert enkelt land fordi datagrunnlagene er forskjellige. En vanlig måte å måle dette på er å inkludere personer som rapporterer om bruk en gang i uken eller mer og hvor bruken har vart i seks måneder eller mer de siste 12 måneder. Denne type narkotikabruk kan være skjult og man må ta i bruk indirekte metoder for å beregne antallet. EMCDDA har forslag til mange metoder i sine retningslinjer, men de må tilpasses tilgjengelige datagrunnlag i hvert land (EMCDDA 1997). Definisjonen av høyrisiko cannabisbruk er annerledes, se nedenfor.

Avhengighet av narkotiske stoffer er en medisinsk diagnose basert på et sett av kriterier. Personer som oppfyller kriteriene sies å være rusavhengig eller å ha en ruslidelse. Se for eksempel Folkehelserapporten (Folkehelseinstituttet 2014). Det vil naturligvis være overlapp mellom personer som anses å ha en ruslidelse og personer som rapporterer om høyrisikobruk av narkotika. Både fagbakgrunn (medisinsk, folkehelseorientert, samfunnsvitenskapelig mfl.) og problemstilling (medisinsk behandling, karlegging av faktisk bruk, årsaker til narkotikabruk, forebygging mfl.) vil ha betydning for hvilket mål eller begrep som det er mest hensiktsmessig å benytte.

Høyrisiko bruk av opioider

Heroin blir ofte kategorisert som det mest skadelige narkotiske stoffet på grunn av høy dødsrisiko ved inntak. Men også andre opioider (opium, morfin, kodein, oksykodon, metadon, buprenorfin, fentanyl, petidin) kan brukes hyppig og i doser som forårsaker dødsfall, så vel som sosiale problemer og helseskader.

Høyrisiko opioidbrukere er en heterogen gruppe som omfatter marginaliserte grupper som har brukt illegale stoffer i mange år, men også sosialt inkluderte personer som ble avhengige av opioider gjennom bruk av legemidler (morfin, oksykodon). Personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) får forskrevet opioidene metadon og buprenorfin (Subutex eller Subuxone) som legemiddel. I estimeringen av antall høyrisiko brukere av opioider, er ikke pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og som ikke inntar heroin eller andre opioider, inkludert. Pasienter som selger sin LAR medisin og tar andre opioider istedenfor, eller i tillegg, er i prinsippet medregnet.

Da det ikke foreligger spørreundersøkelser eller registre som gir et samlet anslag på antall høyrisiko opioidbrukere, må antallet beregnes ved indirekte metoder. I Norge benyttes dødelighetsmultiplikator (Mortality multiplier) og behandlingsmultiplikator (Treatment multiplier) (EMCDDA 1997).

Gjennomsnittlig for 2010-2012 ble det anslått at 7 700 personer i alderen 15-64 år hadde en risikofylt opioidbruk. Antallet var imidlertid svært usikkert. Det kunne være så lavt som 6 200 personer og så høyt som 10 300 personer. Anslaget ble basert på 1) at risikoen for opioidrelatert død i denne gruppen var 1.5 til 2.5 per 100 personår. Det tilsvarer narkotikarelatert dødelighet blant sprøytebrukere som ofte injiserer heroin og andre opioider. Anslaget ble også basert på 2) gjennomsnittlig antall opioidrelaterte dødsfall i 2010-2012, justert ned fordi noen av disse sannsynligvis var rekreasjonsbrukere. Noen av de 7 700 høyrisiko opioidbrukere vil være pasienter i LAR, men disse kan ikke identifiseres direkte. Vi kan få et anslag på antall i LAR som er høyrisikobrukere av opioider ved å anslå hvor mange i LAR som bruker andre opioider ved siden av det de får forskrevet. I en undersøkelse blant LAR pasienter i 2012 svarte ni til ti % av totalt 7450 personer at de hadde brukt morfin/heroin i tillegg til forskrevet opioid (Waal et al. 2013). Dette tilsvarer at ca. 700 personer i LAR kan være høyrisikobrukere.

For 2013 ble det benyttet en annen estimeringsmetode enn i 2010-2012. Den baserte seg på 1) antall døgnplasser i tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling som ble benyttet av personer med hoveddiagnose opioider, samt 2) en multiplikator fra studien av narkotikabruk i sju byer i Norge (Gjersing & Sandøy, 2014) Anslaget på antall høyrisikobrukere av opioider ble 9 000 personer, med et usikkerhetsintervall fra 6 700 til 14 000. Definisjonen av høyrisikobruk er inntak en gang per uke eller mer. I tallet er ingen av de ca. 7 000 i LAR medregnet. Usikkerheten i anslagene for 2010-12 og 2013 er så stor at vi ikke kan påstå at det har vært en økning.

Inntak av narkotika med sprøyter

Antall personer som injiserer narkotika i en populasjon av høyrisikobrukere har vært beregnet indirekte i flere år. En dødelighetsmultiplikator basere seg på 1) antall narkotikautløste dødsfall hvor avdøde var i alderen 15-64 år og justert ned med et anslag for avdøde som var sosialt integrerte og 2) et estimat for årlig dødsrisiko blant høyrisikobrukere som injiserer (2,9 med nedre grense 2,4 og øvre grense 3,4 per 100 personår). Det beregnes et tre-årlig gjennomsnitt. Et avrundet resultatet for 2016 var 8700 personer, med et usikkehetsintervall fra 7 400 til 10 500 personer som gir god sannsynlighet for å dekke det egentlig tallet. Figur 1 viser en stabil situasjon for hele perioden 2004 til 2016. I Norge øker befolkningen i alderen 15-64 år, så den stabile situasjonen i antall sprøytebrukere gir en nedgang i antall sprøytebrukere per 1 000 innbygger, fra 2,72 i 2004 til 2,52 i 2016.  

Beregnet antall sprøytebrukere

Figur 1: Beregnet antall sprøytebrukere i Norge med sensitivitetsintervall. 2004-2016. Data i Vedleggstabell 5.1 Kilde: Folkehelseinstituttet

Høyrisiko cannabisbruk

Beregningen av antall høyrisikobrukere av cannabis baserer seg på spørreundersøkelser i befolkningen. Dermed vil antallet begrense seg til de som svarer på slike undersøkelser. Mange problembrukere av andre stoffer bruker også mye cannabis, men de er ikke med i beregningen her.  Personer som oppgir at de har brukt cannabis mer enn 20 dager de siste 30 dager før undersøkelsen blir definert som høyrisikobrukere. I spørreundersøkelsene SSB/FHI gjennomførte i 2015 til 2017, svarte 0.36 % i aldersgruppen 16-64 år, at de hadde brukt cannabis i 20 dager eller mer i løpet av de siste 30 dager. Dette tilsvarer 12 300 personer i alderen 16-64 år. Usikkerheten er imidlertid også her stor. Intervallet fra 7 000 til 17 600 personer vil med stor sannsynlighet dekke det riktige antallet.

Det kan ikke påstås at det har vært en økning i høyrisikobruk av cannabis fra 2012 til 2017, se figur 2 som viser tre års glidende gjennomsnitt med konfidensintervaller.  Det er en høy sannsynlighet for at bildet vist i figuren kan forekomme selv om det ikke har vært noen økning i høyrisiko cannabisbruk i befolkningen.

Høyrisiko cannabisbruk

Figur 2: Høyrisiko cannabisbruk 2012-2017, tre års glidende gjennomsnitt per 1000 innbyggere 16-64 år. Data i Vedleggstabell 5.2 Kilde: Folkehelseinstituttet

Som nevnt omfatter ikke anslaget høyrisiko cannabisbrukere som er sosialt marginalisert og som dermed ikke nås med spørreundersøkelser.

Annen høyrisikobruk av narkotika

Bruk av amfetaminer, kokain og andre narkotiske stoffer forårsaker få forgiftningsdødsfall av stoffene, men hyppig og risikofylt bruk kan føre til dødsfall av ande årsaker, samt personlige, sosiale og helsemessige problemer.

Basert på samme indirekte metode som for opioidbrukere, er det beregnet at det i 2013 var 11 200 som brukte amfetaminer en gang per uke eller mer. Usikkerheten i anslaget er stor, et intervall fra 8 700 til 17 100 vil med stor sannsynlighet dekke det riktige tallet. Basert på en annen multiplikatormetode er anslaget 11 900 (usikkerhetsintervall 6 300-17 600) personer, hvorav 5 500 (usikkerhetsintervall 4 650-6 400) kan sies å være sosialt marginaliserte mens 6 400 (usikkerhetsintervall 1 650-11 150) kan sies å være sosialt integrerte. Denne metoden benytter anslag på antall sprøytebrukere, andelen av disse som injiserer amfetamin, anslag for andelen marginaliserte amfetaminbrukere som ikke injiserer, samt anslag fra spørreundersøkelser i befolkningen over antall personer som bruker amfetaminer to ganger per uke eller mer.

Basert på sistnevnte metode, er det beregnet at det i Norge er ca. 5 000 høyrisiko kokainbrukere, med et svært bredt intervall for usikkerhet fra 900 til 9 200 personer. 450 (usikkerhetsintervall 320-630) av disse kan sies å være sosialt marginaliserte. Samlet sett og spesielt blant sosialt marginaliserte, er altså amfetaminbruk vanligere enn kokainbruk.

Det er her viktig å være klar over at samme person kan være høy-risikobruker av både cannabis, opioider og amfetaminer, kanskje også kokain. Det finnes foreløpig ikke gode anslag for hvor stort et slikt overlapp er. 

Problembruk av narkotika i syv norske byer

Høsten 2013 ble det foretatt en undersøkelse av til sammen 1 020 personer med problembruk av narkotika i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. 80 % oppga å ha tatt stoff i sprøyte i løpet av de siste uker, 60 % oppga å ha injisert amfetamin, 43 % å ha injisert heroin, mens 29 % oppga å ha injisert både amfetamin og heroin. Mens det i Oslo var en større andel som oppga å ha injisert heroin enn amfetamin, var amfetamin vanligere å injisere i de andre byene (Gjersing og Sandøy 2014).

Undersøkelsen ble gjentatt i 2017 blant 497 personer. Resultater fra denne undersøkelsen sammenlignes med et underutvalg på 884 personer fra undersøkelsen i 2013. Blant hovedfunnene var at alderen var økt med ca. to år og at en lavere andel hadde en ustabil bosituasjon. Det var en mindre andel av de intervjuede som injiserte heroin, mens en større andel injiserte metadon eller subutex. Amfetamin var det vanligste stoffet å injisere de siste fire uker (51 %) (Gjersing 2017).  

Referanser

EMCDDA (1997) Estimating the prevalence of problem drug use in Europe. Pompidou Group,Lisbon

Gjersing L. og Sandøy T.A. (2014) Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer. SIRUS Rapport 1/2014

Gjersing L.R. (2017) Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer 2017.

Folkehelserapporten (2014) Ruslidelser i Norge Folkehelseinstituttet  

Waal H., Bussesund K., Clausen T., Håseth A., Lillevold P.H.  (2013) Statusrapport 2012. LAR som det vil bli fremover? SERAF rapport nr. 1/2013