Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Psykiske lidelser hos voksne

Kapittelet tar for seg forekomsten av psykiske lidelser hos voksne, utvikling over tid, risikofaktorer og konsekvenser.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Mellom én av seks og én av fire vil ha en psykisk lidelse i løpet av et år.
  • Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte samtidig.
  • Vi vet lite om enkeltårsakene, men både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser.

Om psykiske lidelser

Begrepet psykiske lidelser benyttes om en rekke ulike tilstander eller diagnoser som for eksempel schizofreni og alvorlig depresjon. De klassifiseres i henhold til internasjonale, diagnostiske kriterier som revideres regelmessig i henhold til oppdatert vitenskapelig evidens (First, 2017). Diagnostisering av psykiske lidelser gjøres av leger og psykologer og/eller ved hjelp av strukturerte kliniske intervjuer.

Datagrunnlag

I dette kapitlet har vi benyttet systematiske litteratursøk og analyser av registerdata. Registerdataene kommer fra henholdsvis Norsk pasientregister (NPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) og Reseptregisteret (NorPD).

En klar svakhet ved tallgrunnlaget er at vi ikke har nasjonale diagnosebaserte befolkningsundersøkelser. Vi har to regionale undersøkelser av eldre dato samt en undersøkelse av et utvalg tvillinger (se tabell 1).  I løpet av 2019 vil det bli gjennomført en diagnosebasert undersøkelse blant voksne i alderen 20-65 år i Nord-Trøndelag. Dette er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og vil også være en pilot på en nasjonal undersøkelse.

Forekomst av psykiske lidelser hos voksne

I løpet av 12 måneder vil rundt 16-22 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse (tabell 3). De vanligste psykiske lidelsene blant voksne er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser, se kapittel om rusbrukslidelser.

Den vanligste enkeltlidelsen er spesifikk fobi. Dette er fobier for spesifikke situasjoner som for eksempel tannlegeskrekk, høydeskrekk, mørkeredsel, klaustrofobi, eller frykt for dyr eller blod.

Tabell 3 og 4 viser henholdsvis 12 måneders og livstidsforekomst av de ulike lidelsene.

  • Omlag 15 prosent vil få en angstlidelse i løpet av et år.
  • Omlag én av ti vil få en depressiv lidelse i løpet av et år.
  • Omlag 1-3.5 prosent vil få en psykoselidelse i løpet av livet (Perala, 2007; Kringlen, 2001)

Mål på livstidsforekomst har vist seg å være forholdsvis usikre fordi folk har begrenset hukommelse for psykiske symptomer, noe som fører til underrapportering av lidelser tilbake i tid.

Halvparten med psykiske lidelser har minst to psykiske lidelser

I Osloundersøkelsen fra 1994-97 ble det beregnet at 11,9 prosent av befolkningen ville få to psykiske lidelser i løpet av livet, mens 14,9 prosent ville få tre eller flere (Kringlen, 2001).

  •  I løpet av en tolvmåneders periode vil nesten halvparten av de som har en psykisk lidelse, også ha en eller flere andre psykiske lidelser. Dette viser tall fra en tysk studie (Jacobi, 2015).

Komorbiditeten mellom angst og depresjon er spesielt sterk (Kessler, 2005; Jacobi, 2015). Det er også høy komorbiditet mellom psykiske lidelser og rusbrukslidelser (Hasin, 2015). Komorbiditet skyldes trolig at de samme årsaksfaktorene i stor grad gir seg utslag i ulike lidelser (Krueger, 2006).

Kontakt med helsetjenesten for psykiske lidelser

En betydelig andel av befolkingen mellom 18 og 79 år er årlig i kontakt med helsetjenesten på grunn av psykiske symptomer og psykiske lidelser, se figur 1. Tall fra 2015 viser:

  • Om lag 10 prosent av alle menn og 15 prosent av alle kvinner var i kontakt med primærhelsetjenesten (fastlege/legevakt) for psykiske plager.
  • Om lag 4 prosent av alle menn og 6 prosent av alle kvinner var i kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykiske plager.
Figur 1 psykisk helse
Figur 1: Andel av befolkningen 18-79 år registrert med psykiske symptomer og psykiske lidelser i primærhelsetjenesten (KUHR) og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten (NPR), 2008-2015.. FHI

Andelen som var i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske helseplager har vært relativt stabil i perioden 2008-2015. Depressive lidelser etterfulgt av angstlidelser er vanligste konsultasjonsgrunn for psykiske lidelser hos fastlege/legevakt i primærhelsetjenesten.

Mange med psykiske lidelser er ikke i kontakt med helsetjenesten

Norske og utenlandske studier viser at mange av de som har psykiske lidelser ikke har vært i kontakt med helsetjenesten (Layard, 2006; Moussavi, 2007; Torvik, 2017).

Resultater fra Folkehelseinstituttets tvillingstudie sammenstilt med data fra primær- og spesialisthelsetjenesten viser (Torvik, 2017):

  • Omlag 1 av 3 som oppga at de hadde depresjon hadde også fått en depresjonsdiagnose av fastlege eller legevakt.
  • Omlag 1 av 7 av som oppga at de hadde depresjon hadde også fått en depresjonsdiagnose i spesialist­helsetjenesten.
  • Blant de som oppga at de hadde angst ble henholdsvis 21 og 17 prosent registrert med angst i primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • For personer med alkoholmisbruk ble kun 3 og 7 prosent registrert med alkoholmisbruk i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • En del hadde fått behandling for andre psykiske lidelser enn det de oppga i intervjuet

Resultater fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at 13 prosent av de med symptomer på depresjon og 25 prosent av de med symptomer på angst hadde søkt hjelp for plagene sine (Roness, 2005). Hjelpsøking var lavest ved depresjon uten angstsymptomer (Roness, 2005).

Også blant ungdom er manglende hjelpsøking en utfordring. Selv blant de som har de aller høyeste symptomnivåene, har bare halvparten søkt hjelp for psykiske lidelser (Zachrisson, 2006). Studier som måler psykiske plager er ikke nødvendigvis representative for personer som tilfredsstiller kriteriene for diagnoser. Disse tallene er på linje med resultater fra andre land (Kessler, 2005b; Wang, 2005; Alonso, 2004; Kleinberg, 2013; Hämäläinen, 2004; Hasin, 2007).

Vi har svært lite kunnskap om behandlingsdekningen for personer med psykiske lidelser i Norge.  Årsaken til dette er først og fremst at vi ikke har hatt noen landsdekkende representative forekomstundersøkelser av psykiske lidelser i befolkningen. Selv om vi har forholdsvis god oversikt over behandling av psykiske lidelser hos fastlege/legevakt, mangler vi oversikt over hvor mange som får andre tilbud i primærhelsetjenesten (for eksempel kommunepsykologer og psykiatriske sykepleiere).

Legemiddelbehandling

Legemiddelbehandling av psykiske lidelser har overveiende vært stabil de siste ti årene. For angstlidelsene har det vært en endring i legemiddelbehandling fra tradisjonelle angstdempende midler over mot bruk av antidepressiva. Dette er i samsvar med nyere anbefalinger. Fremdeles behandles likevel en stor andel pasienter med de tradisjonelle angstdempende og vanedannende benzodiazepinene.

  • Bruk av legemidler for psykiske lidelser øker med alderen. Dette er mest uttalt for tradisjonelle angstdempende midler.

Det er store geografiske forskjeller i medikamentell behandling av psykiske lidelser. Generelt ser det ut som om Sørlandet og Østlandet har høyest forekomst av legemiddelbehandling. Figur 2 viser uttak av antidepressiva i de ulike fylkene.

figur 2 psykisk helse
Figur 2: Andel (prosent) som har hentet ut et antidepressivum (ATC-kode N06A) fra apotek minst en gang i 2015. Kvinner og menn fylkesvis. Tallene er justert for ulik aldersfordeling i fylkene. Kartgrunnlag: Kartverket.. FHI

Utvikling over tid

Flere forhold kan gi inntrykk av at forekomsten av psykiske lidelser øker: andelen nye uførepensjoner pga. psykiske lidelser har økt de siste årene (Mykletun, 2009; NAV, 2018), det har vært en liten økning i sykefravær på grunn av psykiske lidelser (nav.no), og det har vært en sterk økning i behandling av psykiske lidelser (Kessler, 2005b; Forskningsrådet, 2009; SINTEF, 2007).

  • De fleste studier som har sammenlignet forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen over tid, finner imidlertid ingen økning (Kessler, 2005b; de Graaf, 2012; Baxter, 2014).

Et unntak er en finsk studie som viste at forekomsten av depresjon økte blant kvinner fra 2000 til 2011. Det ble ikke funnet tilsvarende økning blant menn (Markkula, 2015). I denne studien ble de samme personene fulgt med gjentatte intervjuer over en 11-årsperiode. For å få informasjon om de som ikke møtte til intervju ble det i tillegg innhentet opplysninger fra helseregistre (Markkula, 2015).

Resultater fra spørreskjemaundersøkelser gir ingen sterke indikasjoner på økning i andelen som rapporterer om betydelige plager.

  • Andelen personer som rapporterte om betydelige psykiske plager gikk ned fra 1998 til 2005, men økte noe igjen fram mot 2012. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsunder­søkelser for voksne (Norgeshelsa).
  • Blant unge i aldersgruppen 16-24 år ser det ut til å være en økning i andelen som rapporterte om betydelige psykiske plager i perioden 1998-2012. Økningen var sterkest for unge kvinner (Norgeshelsa).

For å kunne si noe om utviklingen i psykiske lidelser i Norge over tid er det behov for videre forskning med et bedre datagrunnlag enn vi har i dag.

Fordi folketallet øker, vil det absolutte antallet mennesker med psykiske lidelser imidlertid øke (Baxter, 2014).

Forskjeller mellom grupper i befolkningen

Vi har begrenset kunnskap om forekomsten av psykiske lidelser i ulike aldersgrupper i Norge, men flere internasjonale studier har vist at forekomsten er høyere blant unge voksne enn blant eldre.

To europeiske studier har vist at 12-månedersforekomsten av psykiske lidelser var om lag dobbelt så høy blant voksne under 34 år enn blant personer som var 65 år og eldre (Alonso, 2004b; Jacobi, 2015).

I Osloundersøkelsen hadde personer mellom 30 og 39 høyere risiko for å ha psykiske lidelser enn yngre og eldre voksne. I Sogn og Fjordane fant man imidlertid ikke noen klar sammenheng mellom alder og forekomst av psykiske lidelser (Kringlen, 2006).

Det er noen kjønnsforskjeller:

  • Forekomsten av angstlidelser og depresjon (punkt- og 12-måneders prevalens) er fra og med ungdomsalderen om lag dobbelt så høy blant kvinner som blant menn (Alonso, 2004b; APA, 2013; Baxter, 2013, Ferrari, 2013).
  • For alkohollidelser (misbruk og avhengighet), er mønsteret det motsatte, med mer enn dobbelt så høy forekomst hos menn som hos kvinner.

Dette finner man i studier både fra Europa (Alonso, 2004b) og USA (APA, 2013).

Når det gjelder de mest alvorlige sinnslidelsene finner man gjennomgående ingen kjønnsforskjeller i forekomsten av schizofreni (Perala, 2007; Saha, 2005; McGrath, 2008). Det samme gjelder også for bipolar lidelse (Perala, 2007; Diflorio, 2010).

Risikofaktorer

Genetiske faktorer

Resultater fra tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetiske faktorer har betydning for utvikling av psykiske ledelser.

En oppsummering av en rekke studier har vist at arveligheten av bipolar lidelse og schizofreni ligger rundt 80 prosent, mens arveligheten av anoreksi og panikklidelse er mellom 40 og 60 prosent, depresjon 37 prosent og generalisert angstlidelse 28 prosent (Bienvenu, 2011). Arveligheten til personlighetsforstyrrelser ligger sannsynligvis over 50 prosent (Reichborn-Kjennerud, 2015; Kendler, 2008; Kendler, 2015; Gjerde, 2015).

Høy arvelighet betyr ikke at en slektning av en som er syk, har høy sannsynlighet for å få sykdommen selv. Barn eller søsken av personer med schizofreni, har lav sannsynlighet for å få schizofreni fordi forekomsten av denne sykdommen er så lav.

Miljømessige risikofaktorer

Miljømessige forhold har også betydning for utvikling av psykiske lidelser. Faktorene inkluderer både mellommenneskelige, økonomiske og samfunnsstrukturelle forhold (Bronfenbrenner, 1986).

Arbeidsledighet og økonomiske problemer

Det er godt dokumentert at personer med lav sosioøkonomisk posisjon har forhøyet risiko for psykiske lidelser (WHO, 2014). Psykiske helseplager kan gjøre at man får problemer med utdanning og arbeidsliv, og dermed lav sosioøkonomisk posisjon. Samtidig kan problemer med økonomi og arbeidsliv øke risikoen for psykiske lidelser.

I Spania observerte man en økning i forekomsten av psykiske lidelser under finanskrisen som begynte i 2007 (Gili, 2013). Dette ble blant annet forklart med arbeidsledighet og påfølgende problemer med å håndtere boliglån (Gili, 2013).

Resultater fra engelske studier har vist at det er en sammen­heng mellom forekomsten av psykiske lidelser og det å ha forfalte betalingskrav (Meltzer, 2013). Dette kan skyldes at ubetalt gjeld påvirker den psykiske helsen, men også at personer med psykiske lidelser oftere enn andre har gjeld de ikke kan betale (Meltzer, 2013).

Problemer i mellommenneskelige relasjoner

Personer som opplever ensomhet, ydmykelser, mobbing eller stor grad av mellommenneskelige konflikter, har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon (Segrin, 2001; Breivik, 2017; Kendler, 2002; Kendler, 2003; Sourander, 2007). Skilte personer har også høyere risiko for å ha psykiske lidelser enn gifte (Amato, 2010).

Belastninger og traumer

Belastende livshendelser og traumer øker risikoen for psykiske lidelser (Kendler, 2016; Kessler, 1997; Amstadter, 2013). Dette gjelder for eksempel overfall, voldtekt og krig, eller å miste jobben og å oppleve dødsfall i nær familie eller omgangskrets.

Omsorgssvikt og seksuelt, fysisk eller emosjonelt misbruk i barndommen er også risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som angst, depresjon, bulimi, personlighetsforstyrrelser og schizofreni (Kendler, 2000; Carr, 2013).

Konsekvenser og utfordringer

Psykiske lidelser er viktig årsak til helsetap

Resultater fra sykdomsbyrdeanalyser viser at psykiske lidelser og rusbrukslidelser er viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap i Norge i 2016 (https://vizhub.healthdata.org/gbd-compare). Når lidelser deles opp i mindre kategorier, ligger depressive lidelser og angstlidelser på henholdsvis tredje og fjerdeplass over årsaker til helsetap (FHI 2017). Den høye plasseringen er dels et utslag av den høye forekomsten av disse lidelsene, dels av det høye funksjonstapet disse lidelsene er forbundet med.

Schizofreni befant seg på 17. plass, og bipolar lidelse på 21. plass over årsaker til helsetap i Norge i 2013. Disse sykdommene er sjeldne, men de har store konsekvenser for den som rammes (FHI, 2016).

  • Psykiske lidelser er særlig viktige årsaker til helsetap i den delen av befolkningen som er under 50 år, og rammer dermed spesielt befolkningen som er i reproduktiv og arbeidsfør alder.

Sykemelding og uføretrygd

Nedsatt arbeidsførhet er en vanlig og alvorlig konsekvens av psykiske lidelser.

  • Angst og depresjon bidrar mest til sykefraværet (Henderson, 2005)
  • Angst- og depresjonssymptomer er forbundet med både gjentatte og langvarige sykefraværsperioder (Knudsen, 2013).

Gjennomsnittsalderen for innvilget uføretrygd på grunn av psykiske lidelser er lavere enn for andre lidelser (Mykletun, 2009).

  • Psykiske lidelser var hoveddiagnosen for omlag en tredjedel (36,8 prosent) av dem som fikk innvilget uføretrygd i 2014.
  • Muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnose for 26,6 prosent, og sykdommer i sirkulasjonssystemet (f.eks. hjerteinfarkt) for 5,1 prosent av dem som fikk innvilget uføretrygd.

Angst og depresjon øker også sannsynligheten for uføretrygd på grunn av somatiske tilstander (Mykletun, 2006; Knudsen, 2010).

I Norge er arbeids­deltakelsen blant personer med schizofreni i yrkesaktiv alder på om lag 10 prosent (Evensen, 2016). Denne andelen er omtrent lik for begge kjønn og på tvers av alder.

En ny norsk studie har vist at god oppfølging kan bidra til at personer med schizofreni kan øke sin deltakelse i arbeidslivet betraktelig (Falkum, 2017).

Somatiske lidelser og dødelighet

Psykiske lidelser er forbundet med økt risiko for fysiske lidelser og tidlig død. Dette kan nok delvis forklares av sammenhengen mellom psykiske lidelser og økt bruk av tobakk og alkohol, usunt kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet – som er risikofaktorer for hjerte-kar-sykdommer, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer.

Personer med psykiske lidelser har også økt risiko for selvmord. For oppsummering av dette, se Walker, 2015; Nordentoft, 2013; Mental Health Foundation, 2016; Scott, 2011; Wahlbeck, 2011; Chesney, 2014.

  • Forventet levealder for personer med schizofreni eller bipolar lidelse er 10-20 år kortere sammenliknet med den generelle befolkningen (Laursen, 2011; Laursen, 2013).

Også personer med depresjon eller angst har økt dødelighet sammenliknet med den generelle befolkningen (Walker, 2015; Laursen, 2016).

To norske studier har funnet at helseangst er forbundet med økt sannsynlighet for hjerte-kar-sykdom blant menn og kvinner, og for påvisning av kreft blant menn (Berge, 2016; Knudsen, 2015). Angst kan altså ha negative konsekvenser for somatisk helse, men samtidig kan angst føre til at man oppsøker lege for å undersøke symptomer og dermed få påvist sykdom tidlig. 

Forebygging

For å forebygge psykiske lidelser i befolkningen, redusere nivået av psykiske plager og for å fremme subjektiv livskvalitet og trivsel, bør det både gjennomføres tiltak som reduserer belastninger og sårbarhet og fremmer forhold som virker positivt på befolkningens helse.

  • Grunnlaget for den voksne befolkningens psykiske helse og livskvalitet legges allerede i barne- og ungdomsårene.

Ved å skape lokalmiljøer der ingen barn eller ungdommer utsettes for mobbing og sosial eksklusjon og der alle inngår i et positivt sosialt miljø og får anledning til å oppleve mestring og engasjement, vil grunnlaget for en psykisk sunn voksenbefolkning bli lagt. Les mer om dette i rapporten Psykisk helse i Norge.

I tillegg kreves det egne tiltak som rettes inn mot voksne og eldre. Viktige arenaer er institu­sjoner for høyere utdanning (universitet, høgskoler), arbeidsplasser, lokalmiljø, helse- og sosialtjenestene, frivillig sektor og institusjoner for eldre.

I 2018 vil Folkehelseinstituttet publisere en egen rapport om forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot barn og ungdom.

Tabell 1. Norske og internasjonale epidemiologiske studier.

Studie

Land

År

Deltakere

Intervju-manual

Diagnose-manual

Kommentar

 

 

 

 

 

 

 

Folkehelseinsti-tuttets Tvillingstudie

Norge

1999-2004

2 801

Alder: 19-36

CIDI

DSM-IV

 

Oslo-undersøkelsen

Norge (Oslo)

1994-1997

2 066

Alder: 18-65

CIDI

DSM-III-R

 

Sogn og Fjordane-undersøkelsen

Norge (Sogn og Fjordane)

1997-1999

1 080

Alder: 18-68

CIDI

DSM-III-R

 

The National Comorbidity Survey (NCS)

 

USA

1990-1992

8 098

Alder 15-54

CIDI

DSM-III-R

 

The National Comorbidity Survey Replication (NCS-R)

 

USA

2001-2003

9 282

Alder: 18+

CIDI

DSM-IV

 

The Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study (NEMESIS)

 

Nederland

1996

7 076

Alder: 18-64

CIDI

DSM-III-R

 

The Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study -2 (NEMESIS-2)

 

Nederland

2007-2009

6 646

Alder 18-64

CIDI

DSM-IV

 

The European Study of Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD)

Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland og Spania

2001-2003

21 425

Alder: 18+

CIDI

DSM-IV

 

The Health 2000 Study

Finland

2000-2001

6 005

Alder: 30+

CIDI

DSM-IV

 

The Health 2011 Survey

Finland

2011

4 478

Alder: 30+

CIDI

DSM-IV

Oppfølging av det samme utvalget som i 2000-2001 (men også noen som var yngre i 2000)

German Health Interview and Examination Survey for Adults – Mental Health (DEGS1-MH)

 

Tyskland

2009-2012

5 303

Alder: 18-79

DEGS-CIDI

DSM-IV

 

The Canadian Community Health Study – Mental Health (CCHS-MH)

 

Canada

2012

25 113

Alder: 15 +

CIDI

DSM-IV

 

The National Epidemiologic Survey on Alcohol and related Conditions (NESARC) – Wave 1

USA

2001-2002

43 093

Alder: 18+

AUDADIS-IV

DSM-IV

 

The National Epidemiologic Survey on Alcohol and related Conditions (NESARC) – Wave 2

USA

2004-2005

34 093

Alder: 20+

AUDADIS-IV

DSM-IV

Oppfølging av det samme utvalget som i 2000-2001

Dunedin Multidiciplinary Health and

Development Study

New Zealand

1990-2005

1000

Alder: 18-32

DIS-III/ DIS-IV

DSM-III-R/ DSM-IV

Oppfølging av et utvalg rekruttert på 1970-tallet, men med 96% deltakelse på siste oppfølging

 

Tabell 2. 12-månedersprevalens (%) voksne, norske og internasjonale studier.

Lidelse

Oslo

S og Fj

NCS

NCS-R

NEM-ESIS

NEM-ESIS-2

ESE-MeD

Health 2000

Health

2011

DEG-S1-MH

CCHS-MH

NES-ARC 1

Dunedin

Angst

 

 

17,2

18,1

12,4

10,1

6,4

 

 

15,4

 

11,1

22,8

Spesifikk fobi

11,1

5,0

8,8

8,7

7,1

5,0

3,5

 

 

10,3

 

7,1

7,2

Sosial fobi

7,9

5,0

7,9

6,8

4,8

3,8

1,2

1,0

 

2,8

 

2,8

10,8

Agorafobi

3,1

1,6

2,8

0,8

1,6

0,4

0,4

1,2

 

4,0

 

0,1

 

Panikk-lidelse

2,6

1,2

2,3

2,7

2,2

1,2

0,8

1,9

 

2,0

 

2,1

1,8

Generalisert angst-lidelse

1,9

1,1

3,1

3,1

1,2

1,7

1,0

1,3

 

2,3

2,6

2,1

4,2

Tvangs-lidelse

0,7

0,3

 

1,0

0,5

 

 

 

 

3,6

 

 

 

Depressive lidelser og bipolar lidelse

 

 

11,3

9,5

7,6

6,1

4,2

 

 

9,8

 

 

 

MDD

7,3

3,7

10,3

6,7

5,8

5,2

3,9

4,9

7,4  (5,4)*

6,8

3,9

5,3

16,7

Dystymi

3,8

1,6

2,5

1,5

2,3

0,9

1,1

2,5

4,5 (2,0)*

1,7

 

1,4

 

Bipolar lidelse

0,9

0,1

 

2,6

1,1

0,8

 

 

 

1,5

 

2,0**

 

Ikke-affektive psykoser

0,2

0,3

0,5

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Schizofreni

 

 

 

 

0,2

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre lidelser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Somatoform lidelse

2,1

2,2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Spiseforstyrrelse

0,7

0,1

 

 

0,4

 

 

 

 

0,9

 

 

 

*Prevalenstallene var lavere dersom man ikke brukte informasjon fra nasjonale helseregistre for å kompensere for at personer som har psykiske lidelser er underrepresentert i slike studier. Tall uten slik kompensering i parentes.  ** Bipolar type 1.

Tabell 3. Livstids-prevalens (%) voksne, norske og internasjonale studier.

Lidelse

Oslo

S og Fj

Tvilling

NCS

NCS-R

NEME-SIS

NEME-SIS-2

ESE-MeD

CCHS-MH

NESARC 1

Dunedin

Angst

 

 

26,7

24,9

28,8

19,3

19,6

13,6

 

17,2

49,5

Spesifikk fobi

14,4

6,5

18,6

11,3

12,5

10,1

7,9

7,7

 

9,4

18,8

Sosial fobi

13,7

7,3

4,0

13,3

12,1

7,8

9,3

2,4

 

5,0

27,9

Agorafobi

6,1

3,6

4,8

5,3

1,4

3,4

0,9

0,9

 

0,2

 

Panikk-lidelse

4,5

2,6

2,8

3,5

4,7

3,8

3,8

2,1

 

5,1

6,5

Generalisert angstlidelse

4,5

3,4

2,0

5,1

5,7

2,3

4,5

2,8

8,7

4,1

14,2

Tvangs-lidelse

1,6

0,6

0,7

 

1,6

0,9

 

 

 

 

 

Depressive lidelser og bipolar lidelse

 

 

 

19,3

20,8

19,0

20,2

14,0

 

 

 

MDD

17,8

8,3

14,0

17,1

16,6

15,4

18,7

12,8

9,9

13,2

41,4

Dystymi

10,0

6,3

1,7

6,4

2,5

6,3

1,3

4,1

 

3,2

 

Bipolar lidelse

Ikke-affektive psykoser

1,6

0,4

0,2

0,4

 

 

0,7

3,9

1,8

1,3

 

 

3,3*

 

Schizofreni

 

 

 

 

 

0,4

 

 

 

 

 

Andre lidelser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Somatoform lidelse

3,7

3,4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Spise-forstyrrelse

1,8

0,5

1,7

 

 

0,7

 

 

 

 

 

* Bipolar type 1.

Referanser

Alonso, J., Angermeyer, M. C., Bernert, S., Bruffaerts, R., Brugha, T. S., Bryson, H., et al. (2004a). Use of mental health services in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatrica Scandinavica. Supplementum, (420), 47-54.

Alonso, J., Angermeyer, M. C., Bernert, S., Bruffaerts, R., Brugha, T. S., Bryson, H., et al. (2004b). Prevalence of mental disorders in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatrica Scandinavica. Supplementum, (420), 21-27.

Amato, P. R., & James, S. (2010). Divorce in Europe and the United States: Commonalities and differences across nations. Family Science, 1, 2-13.

Amstadter, A. B., Aggen, S. H., Knudsen, G. P., Reichborn-Kjennerud, T., & Kendler, K. S. (2013). Potentially traumatic event exposure, posttraumatic stress disorder, and Axis I and II comorbidity in a population-based study of Norwegian young adults. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 48(2), 215-223.

APA. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition [book]. Arlington, VA, USA: American Psychiatric Association.

Baxter, A. J., Scott, K. M., Ferrari, A. J., Norman, R. E., Vos, T., & Whiteford, H. A. (2014). Challenging the myth of an "epidemic" of common mental disorders: trends in the global prevalence of anxiety and depression between 1990 and 2010. Depression and Anxiety, 31(6), 506-516.

Baxter, A. J., Scott, K. M., Vos, T., & Whiteford, H. A. (2013). Global prevalence of anxiety disorders: a systematic review and meta-regression. Psychol Med, 43(5), 897-910.

Berge, L. I., Skogen, J. C., Sulo, G., Igland, J., Wilhelmsen, I., Vollset, S. E., et al. (2016). Health anxiety and risk of ischaemic heart disease: a prospective cohort study linking the Hordaland Health Study (HUSK) with the Cardiovascular Diseases in Norway (CVDNOR) project. BMJ Open, 6(11), e012914.

Bienvenu, O. J., Davydow, D. S., & Kendler, K. S. (2011). Psychiatric 'diseases' versus behavioral disorders and degree of genetic influence. Psychol Med, 41(1), 33-40.

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017) Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret.

Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the Family as a Context for Human Development: Research Perspectives. Developmental Psychology, 22(6), 723-742.

Carr, C. P., Martins, C. M., Stingel, A. M., Lemgruber, V. B., & Juruena, M. F. (2013). The role of early life stress in adult psychiatric disorders: a systematic review according to childhood trauma subtypes. Journal of Nervous and Mental Disease, 201(12), 1007-1020.

Chesney, E., Goodwin, G. M., & Fazel, S. (2014). Risks of all-cause and suicide mortality in mental disorders: a meta-review. World Psychiatry, 13(2), 153-160.

de Graaf, R., ten Have, M., van Gool, C., & van Dorsselaer, S. (2012). Prevalence of mental disorders and trends from 1996 to 2009. Results from the Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study-2. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 47(2), 203-213.

Diflorio, A., & Jones, I. (2010). Is sex important? Gender differences in bipolar disorder. International Review of Psychiatry, 22(5), 437-452.

Evensen, S., Wisloff, T., Lystad, J. U., Bull, H., Ueland, T., & Falkum, E. (2016). Prevalence, Employment Rate, and Cost of Schizophrenia in a High-Income Welfare Society: A Population-Based Study Using Comprehensive Health and Welfare Registers. Schizophrenia Bulletin, 42(2), 476-483.

Falkum, E., Klungsoyr, O., Lystad, J. U., Bull, H. C., Evensen, S., Martinsen, E. W., et al. (2017). Vocational rehabilitation for adults with psychotic disorders in a Scandinavian welfare society. BMC Psychiatry, 17(1), 24.

Ferrari, A. J., Somerville, A. J., Baxter, A. J., Norman, R., Patten, S. B., Vos, T., et al. (2013). Global variation in the prevalence and incidence of major depressive disorder: a systematic review of the epidemiological literature. Psychol Med, 43(3), 471-481.

FHI. A. K. Knudsen, M. C. Tollånes, Ø. A. Haaland, J. M. Kinge, V. Skirbekk, & S. E. Vollset. (2017) Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015) [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016) Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013: Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD 2013) [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.

First, M. B., Kendler, K. S., & Leibenluft, E. (2017). The Future of the DSM: Implementing a Continuous Improvement Model. JAMA Psychiatry, 74(2), 115-116.

Forskningsrådet. (2009) Evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse (2001-2009). Sluttrapport- syntese og analyse av evalueringens delprosjekter. Divisjon for vitenskap.

Gili, M., Roca, M., Basu, S., McKee, M., & Stuckler, D. (2013). The mental health risks of economic crisis in Spain: evidence from primary care centres, 2006 and 2010. Eur J Public Health, 23(1), 103-108.

Gjerde, L. C., Czajkowski, N., Roysamb, E., Ystrom, E., Tambs, K., Aggen, S. H., et al. (2015). A longitudinal, population-based twin study of avoidant and obsessive-compulsive personality disorder traits from early to middle adulthood. Psychol Med, 45(16), 3539-3548.

Hamalainen, J., Isometsa, E., Laukkala, T., Kaprio, J., Poikolainen, K., Heikkinen, M., et al. (2004). Use of health services for major depressive episode in Finland. Journal of Affective Disorders, 79(1-3), 105-112.

Hasin, D. S., & Grant, B. F. (2015). The National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions (NESARC) Waves 1 and 2: review and summary of findings. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 50(11), 1609-1640.

Hasin, D. S., Stinson, F. S., Ogburn, E., & Grant, B. F. (2007). Prevalence, correlates, disability, and comorbidity of DSM-IV alcohol abuse and dependence in the United States: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Archives of General Psychiatry, 64(7), 830-842.

Henderson, M., Glozier, N., & Holland Elliott, K. (2005). Long term sickness absence. BMJ, 330(7495), 802-803.

Jacobi, F., Hofler, M., Strehle, J., Mack, S., Gerschler, A., Scholl, L., et al. (2015). Twelve-months prevalence of mental disorders in the German Health Interview and Examination Survey for Adults - Mental Health Module (DEGS1-MH): a methodological addendum and correction. International Journal of Methods in Psychiatric Research, 24(4), 305-313.

Kendler, K. S., & Gardner, C. O. (2016). Depressive vulnerability, stressful life events and episode onset of major depression: a longitudinal model. Psychol Med, 46(9), 1865-1874.

Kendler, K. S., Aggen, S. H., Czajkowski, N., Roysamb, E., Tambs, K., Torgersen, S., et al. (2008). The structure of genetic and environmental risk factors for DSM-IV personality disorders: a multivariate twin study. Archives of General Psychiatry, 65(12), 1438-1446.

Kendler, K. S., Aggen, S. H., Neale, M. C., Knudsen, G. P., Krueger, R. F., Tambs, K., et al. (2015). A longitudinal twin study of cluster A personality disorders. Psychol Med, 45(7), 1531-1538.

Kendler, K. S., Bulik, C. M., Silberg, J., Hettema, J. M., Myers, J., & Prescott, C. A. (2000). Childhood sexual abuse and adult psychiatric and substance use disorders in women: an epidemiological and cotwin control analysis. Archives of General Psychiatry, 57(10), 953-959.

Kendler, K. S., Gardner, C. O., & Prescott, C. A. (2002). Toward a comprehensive developmental model for major depression in women. American Journal of Psychiatry, 159(7), 1133-1145.

Kendler, K. S., Hettema, J. M., Butera, F., Gardner, C. O., & Prescott, C. A. (2003). Life event dimensions of loss, humiliation, entrapment, and danger in the prediction of onsets of major depression and generalized anxiety. Archives of General Psychiatry, 60(8), 789-796.

Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R., & Walters, E. E. (2005a). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62(6), 593-602.

Kessler, R. C., Davis, C. G., & Kendler, K. S. (1997). Childhood adversity and adult psychiatric disorder in the US National Comorbidity Survey. Psychol Med, 27(5), 1101-1119.

Kessler, R. C., Demler, O., Frank, R. G., Olfson, M., Pincus, H. A., Walters, E. E., et al. (2005b). Prevalence and treatment of mental disorders, 1990 to 2003. N Engl J Med, 352(24), 2515-2523.

Kleinberg, A., Aluoja, A., & Vasar, V. (2013). Help-seeking for emotional problems in major depression : findings of the 2006 Estonian health survey. Community Mental Health Journal, 49(4), 427-432.

Knudsen, A. K., Berge, L. I., Skogen, J. C., Veddegjaerde, K. E., & Wilhelmsen, I. (2015). The prospective association between health anxiety and cancer detection: A cohort study linking the Hordaland Health Study (HUSK) with the Norwegian Cancer Registry. Journal of Psychosomatic Research, 79(2), 148-152.

Knudsen, A. K., Harvey, S. B., Mykletun, A., & Overland, S. (2013). Common mental disorders and long-term sickness absence in a general working population. The Hordaland Health Study. Acta Psychiatrica Scandinavica, 127(4), 287-297.

Knudsen, A. K., Overland, S., Aakvaag, H. F., Harvey, S. B., Hotopf, M., & Mykletun, A. (2010). Common mental disorders and disability pension award: Seven year follow-up of the HUSK study. Journal of Psychosomatic Research, 69(1), 59-67.

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry, 158(7), 1091-1098.

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2006). Mental illness in a rural area: a Norwegian psychiatric epidemiological study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 41(9), 713-719.

Krueger, R. F., & Markon, K. E. (2006). Reinterpreting comorbidity: a model-based approach to understanding and classifying psychopathology. Annual Review of Clinical Psychology, 2, 111-133.

Laursen, T. M. (2011). Life expectancy among persons with schizophrenia or bipolar affective disorder. Schizophrenia Research, 131(1-3), 101-104.

Laursen, T. M., Musliner, K. L., Benros, M. E., Vestergaard, M., & Munk-Olsen, T. (2016). Mortality and life expectancy in persons with severe unipolar depression. Journal of Affective Disorders, 193, 203-207.

Laursen, T. M., Wahlbeck, K., Hallgren, J., Westman, J., Osby, U., Alinaghizadeh, H., et al. (2013). Life expectancy and death by diseases of the circulatory system in patients with bipolar disorder or schizophrenia in the Nordic countries. PLoS One, 8(6), e67133.

Layard, R. (2006). The case for psychological treatment centres. BMJ, 332(7548), 1030-1032.

Markkula, N., Suvisaari, J., Saarni, S. I., Pirkola, S., Pena, S., Saarni, S., et al. (2015). Prevalence and correlates of major depressive disorder and dysthymia in an eleven-year follow-up--results from the Finnish Health 2011 Survey. Journal of Affective Disorders, 173, 73-80.

McGrath, J., Saha, S., Chant, D., & Welham, J. (2008). Schizophrenia: a concise overview of incidence, prevalence, and mortality. Epidemiologic Reviews, 30, 67-76.

Meltzer, H., Bebbington, P., Brugha, T., Farrell, M., & Jenkins, R. (2013). The relationship between personal debt and specific common mental disorders. European Journal of Public Health, 23(1), 108-113.

Moussavi, S., Chatterji, S., Verdes, E., Tandon, A., Patel, V., & Ustun, B. (2007). Depression, chronic diseases, and decrements in health: results from the World Health Surveys. Lancet, 370(9590), 851-858.

Mykletun, A., & Knudsen, A. K. (2009) Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser. En analyse basert på FD-trygd. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Mykletun, A., & Øverland, S. (2006). Mentale lidelser undervurderes som årsak til uføretrygding. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 126(11).

NAV. (2018) Utviklingen i uføretrygd per 31. mars 2018. [statistikknotat]. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hentet 14. mai 2018.

Nordentoft, M., Wahlbeck, K., Hallgren, J., Westman, J., Osby, U., Alinaghizadeh, H., et al. (2013). Excess mortality, causes of death and life expectancy in 270,770 patients with recent onset of mental disorders in Denmark, Finland and Sweden. PLoS One, 8(1), e55176.

Perala, J., Suvisaari, J., Saarni, S. I., Kuoppasalmi, K., Isometsa, E., Pirkola, S., et al. (2007). Lifetime prevalence of psychotic and bipolar I disorders in a general population. Archives of General Psychiatry, 64(1), 19-28.

Reichborn-Kjennerud, T., Czajkowski, N., Ystrom, E., Orstavik, R., Aggen, S. H., Tambs, K., et al. (2015). A longitudinal twin study of borderline and antisocial personality disorder traits in early to middle adulthood. Psychol Med, 1-11.

Roness, A., Mykletun, A., & Dahl, A. A. (2005). Help-seeking behaviour in patients with anxiety disorder and depression. Acta Psychiatrica Scandinavica, 111(1), 51-58.

Saha, S., Chant, D., Welham, J., & McGrath, J. (2005). A systematic review of the prevalence of schizophrenia. PLoS Med, 2(5), e141.

Scott, D., & Happell, B. (2011). The high prevalence of poor physical health and unhealthy lifestyle behaviours in individuals with severe mental illness. Issues in Mental Health Nursing, 32(9), 589-597.

Segrin, C. (2001). Interpersonal processes in psychological problems. New York: Guilford.

SINTEF. J. H. Bjørngaard. (2007) Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Trondheim: SINTEF Helse.

Sourander, A., Jensen, P., Ronning, J. A., Niemela, S., Helenius, H., Sillanmaki, L., et al. (2007). What is the early adulthood outcome of boys who bully or are bullied in childhood? The Finnish "From a Boy to a Man" study. Pediatrics, 120(2), 397-404.

Torvik, F. A., Ystrom, E., Gustavson, K., Rosenström, T. H., Bramness, J. G., Gillespie, N., et al. (2017). Diagnostic and genetic overlap of three common mental disorders in structured interviews and health registries. Acta Psychiatrica Scandinavica.

Wahlbeck, K., Westman, J., Nordentoft, M., Gissler, M., & Laursen, T. M. (2011). Outcomes of Nordic mental health systems: life expectancy of patients with mental disorders. British Journal of Psychiatry, 199(6), 453-458.

Walker, E. R., McGee, R. E., & Druss, B. G. (2015). Mortality in mental disorders and global disease burden implications: a systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry, 72(4), 334-341.

Wang, P. S., Lane, M., Olfson, M., Pincus, H. A., Wells, K. B., & Kessler, R. C. (2005). Twelve-month use of mental health services in the United States: results from the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62(6), 629-640.

WHO, & Calouste Gulbenkian Foundation. (2014) Social determinants of mental health. Geneva: World Health Organization.  

Zachrisson, H. D., Rodje, K., & Mykletun, A. (2006). Utilization of health services in relation to mental health problems in adolescents: a population based survey. BMC Public Health, 6, 34.

Om denne siden

Kapitlet ble første gang publisert i 2014. Oppdatert i mai 2018 basert på rapporten Psykisk helse i Norge (2018). Leder av skrivegruppen: Anne Reneflot.

Kontakt Send e-post