Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Utvidet sammendrag for kommuner og fylker»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Utvidet sammendrag for kommuner og fylker

Framtidens utfordringer for folkehelsen:                              Utvidet sammendrag for kommuner og fylker

Denne teksten tar for seg framtidige utfordringer som aldrende befolkning, sykdomsbyrde og helsetjenestebruk.

Denne teksten tar for seg framtidige utfordringer som aldrende befolkning, sykdomsbyrde og helsetjenestebruk.


Innhold på denne siden

Framtidas folkehelseutfordringer handler både om lokale og nasjonale utfordringer, som aldring i befolkningen,  og globale utfordringer som smittsomme sykdommer og klimaendringer. Illustrasjon: Mostphotos/FHI
Framtidas folkehelseutfordringer handler både om lokale og nasjonale utfordringer, som aldring i befolkningen, og globale utfordringer som smittsomme sykdommer og klimaendringer. Illustrasjon: Mostphotos/FHI

Folkehelserapportens temautgave for 2022, Framtidens utfordringer for folkehelsen, har som mål å peke på noen overordnede utviklingstrekk som er sentrale for planleggingen av folkehelsearbeidet i framtiden. Oppmerksomhet rundt kommende utfordringer kan gjøre det lettere å planlegge framtidig kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene, og rette innsatsen for forebygging dit det er størst potensial for å spare liv og helse. Samtidig er det er viktig å understreke at usikkerheten om framtidens folkehelse er stor.

Dette sammendraget av rapporten oppsummerer funnene som er spesielt relevante for folkehelsearbeidet i kommuner og fylker.

Sykdomsbyrde i Norge i 2050 - funn om sykdomsbyrde, dødelighet og levealder

For å framskrive sykdomsbyrde i befolkningen, tar vi i bruk en modell utviklet av det internasjonale prosjektet Global Burden of Disease, som samler og analyserer helsedata fra 156 land. Modellen gjør det mulig å beskrive sannsynlig utvikling av dødelighet og sykdomsbyrde fram mot 2050, ved å regne på hvordan eksisterende trender og endringer i befolkningen vil slå ut på sikt.  

Økt antall eldre er den største utfordringen

Norge er i dag blant landene med høyest forventet levealder, og forventet levealder er framskrevet å fortsette å øke fram mot 2050. Dermed øker andelen og antallet eldre i befolkningen. Framskrivingene viser at det spesielt er andelen eldre over 75 år som vil øke. Flere eldre betyr en økt andel av befolkningen som lever med kroniske sykdommer. Dette viser seg som en framskrevet økning i sykelighet, men også dødelighet, for befolkningen totalt.

Økningen i forventet levealder vil også føre til at en større andel av befolkningen vil leve til de er over 90 år. Denne aldersgruppen vil altså både øke i størrelse, og ha høyere dødelighet og sykdomsbyrde enn i 2019, hvor bare de friskeste av de eldre nådde denne alderen. I planleggingen av framtidens helse- og velferdstjenester bør det være spesiell oppmerksomhet rettet mot at sykdomsbyrden blant de aller eldste vil bli høyere enn i dag.

Slutt på en stadig friskere befolkning

Hvis vi ser tilbake i tid, har dødeligheten og sykeligheten i befolkningen gått ned i perioden mellom 1990 og 2019. Med andre ord kan vi si at befolkningen stadig har fått bedre helse. Dette henger blant annet sammen med bedre behandling av sykdommer som er viktige årsaker til død, som hjerte- og karsykdommer, og endringer i risikofaktorer. Framover er det imidlertid framskrevet at denne positive utviklingen ikke vil fortsette, når vi ser på befolkningen samlet. Dette skyldes i all hovedsak at vi blir flere eldre.

Dette poenget blir tydelig hvis man gjør utregninger som tar hensyn til en høyere andel eldre i befolkningen. Tall som er justert for alderssammensetningen i befolkningen, viser nemlig at helsen i befolkningen vil fortsette å bedres noe.

Figur 1 viser framskrivinger av sykdomsbyrden for ikke-smittsomme sykdommer, det vil si blant annet hjerte- og karsykdom, kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Til venstre er grafen som viser sykdomsbyrde for hele befolkningen slik den er framskrevet å se ut i 2050, som viser en nedgang i sykdomsbyrde fra 1990 til 2019, men en utflating etter det. Til høyre er beregningen som er justert for alderssammensetningen i befolkningen, der grafen viser en fortsatt nedgang. Det er viktig å merke seg at det er stor usikkerhet rundt slike framskrivinger.

Figur 1. Sykdomsbyrde for ikke-smittsomme sykdommer fra 1990 til 2019, og framskrevet fram til 2050, for menn (blå) og kvinner (rød). Sykdomsbyrde er uttrykt som helsetapsjusterte leveår (DALY), et mål som tar høyde for både dødelighet og ikke-dødelig helsetap av en sykdom. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet.
Figur 1. Sykdomsbyrde for ikke-smittsomme sykdommer fra 1990 til 2019, og framskrevet fram til 2050, for menn (blå) og kvinner (rød). Sykdomsbyrde er uttrykt som helsetapsjusterte leveår (DALY), et mål som tar høyde for både dødelighet og ikke-dødelig helsetap av en sykdom. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet.

Eldrebølgens betydning er også tydelig hvis man bryter resultatene ned på aldersgrupper; for de enkelte aldersgruppene vil sykdomsbyrden gå ned, i takt med at sykdom og dødelighet forskyves til høyere aldersgrupper. De store etterkrigskullene har i snitt lavere dødelighet gjennom livsløpet og er friskere enn tidligere kull. Men siden de blir så mange, vil det bli en folkehelseutfordring; Flere eldre vil føre til en økning i dødelighet og sykelighet totalt.

Sykdommer hos de i arbeidsfør alder

I dag er ikke-smittsomme sykdommer de viktigste årsakene til sykdomsbyrde og død i befolkningen i Norge. Hvis framskrivingene slår til, vil vi i 2050 i stor grad ha de samme viktige helseutfordringene som i dag. Noen framskrevne endringer peker seg imidlertid ut:

  • Hjerte- og karsykdommer vil stå for færre dødsfall.
  • Kreft, nevrologiske sykdommer, kroniske luftveissykdommer, fordøyelsessykdommer og diabetes og nyresykdommer vil stå for flere dødsfall. Det skyldes hovedsakelig at disse sykdommene er viktige dødsårsaker i høy alder.
  • Sykdomsbyrden fra sykdommer som først og fremst gir ikke-dødelig helsetap, som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, er framskrevet å holde seg relativt stabil.

Både psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er viktige årsaker til at folk oppsøker helsetjenesten, samt for sykefravær og arbeidsuførhet. Aldringen av befolkningen i framtida vil også føre til at en mindre andel av befolkningen er i arbeidsfør alder. Derfor blir det viktig å fokusere på slike sykdommer som hindrer arbeidsdeltakelse.

Bruk av helse- og omsorgstjenester i framtiden

Bruken av ulike helsetjenester endrer seg med alderen. Vi bruker mest helsetjenester i siste del av livet, og når det blir flere eldre i befolkningen, vil det få stor betydning. Framskrivingene av helsetjenestebruk tar utgangspunkt i bruk av helsetjenester i 2019, etter alder og kjønn. SSBs befolkningsframskrivinger med middels befolkningsvekst, ligger til grunn for framskrivingene av helsetjenestebruk fram til 2040. Framskrivingene viser antall besøk hos allmennlege og poliklinikk, og innleggelser på sykehus, hvis helsetjenestebruken forblir på samme nivå som i 2019.

Når vi ser på bruken av offentlige helsetjenester i befolkningen, er dette de viktigste resultatene:

  • Det er gruppen over 70 år som peker seg ut med flest allmennlegebesøk, polikliniske konsultasjoner og innleggelser på sykehus. Framskrivingene viser en økning av personer i denne gruppen, og dermed at bruken av helsetjenestene hos de over 70 vil øke fram mot 2040
  • Økningen er størst for besøk hos allmennlege: Mens de over 70 år hadde om lag 3 millioner allmennlegebesøk i 2019, tilsier framskrivingene at det vil ligge på mellom 4,9 og 5,2 millioner i 2040.
  • Pleie- og omsorgstjenesten utgjør en betydelig kostnad, og kan bli enda høyere i tiden framover når antallet eldre i befolkningen stiger. Framskrivingen tilsier også en betydelig økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i årene framover, fra i overkant av 350 000 mottakere i 2019 til om lag en halv million mottakere i 2040.

Forskjeller etter kjønn, utdanning og innvandrerbakgrunn i dag

Tallene på befolkningsnivå rommer betydelige forskjeller i hvordan enkeltpersoner og grupper bruker helsetjenestene. Både hos kvinner og menn er helsetjenestebruken størst etter fylte 70 år. Fra slutten av tenårene oppsøker kvinner helsetjenestene oftere enn menn, og denne forskjellen vedvarer til slutten av 70-årene. Nedgangen fram mot 100 år skyldes at pleie- og omsorgstjenestene overtar en del av behovet.

Figur 2. Helsetjenestebruk gjennom livet, fordelt på allmennlege, polikliniske konsultasjoner på sykehus og sykehusinnleggelser. Ettårige aldersgrupper, for menn og kvinner, i 2019. Kilder: KUHR, NPR, SSB, Folkeregisteret.
Figur 2. Helsetjenestebruk gjennom livet, fordelt på allmennlege, polikliniske konsultasjoner på sykehus og sykehusinnleggelser. Ettårige aldersgrupper, for menn og kvinner, i 2019. Kilder: KUHR, NPR, SSB, Folkeregisteret.

Det er også tydelige forskjeller hvis man ser på sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn, noe som kan få betydning på lokalt nivå. Fra 25 års alder har for eksempel menn med kort utdanning om lag dobbelt så mange besøk og konsultasjoner hos lege og poliklinikk som menn med lang utdanning, samt flere sykehusinnleggelser. I siste del av livet blir helsetjenestebruken i gruppene likere, selv om menn med lengre utdanning fortsetter å bruke minst helsetjenester nær sagt hele sin yrkesaktive alder. For kvinner har også de med kort utdanning flest besøk i helsetjenesten, og forskjellen etter utdanningsnivå er størst for sykehusinnleggelser.

Ser man på helsetjenestebruk hos de som er født i andre land, er det overordnede bildet at bruken følger det samme mønsteret som hos de som er født i Norge. Menn født i Europa, Nord-Amerika og Oseania bruker minst helsetjenester i arbeidsfør alder, sammenlignet med både menn født i Norge og menn født i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Relativt få menn og kvinner født utenfor Norge har vært i landet lenge nok til å bli mer enn 70 år gamle, noe som betyr at det er usikkerhet rundt helsetjenestebruk i denne gruppa i framtida.

Mulige tiltak

Bruken av helse- og omsorgtjenester påvirkes av mange faktorer, blant annet hvordan vi organiserer helsesektoren, og effekten av medisinsk og teknologiske nyvinninger. De påvirkes også av usikkerhetsfaktorer som innvandring.

Mulige tiltak for å møte det framtidige behovet i de offentlige tjenestene kan blant annet være å øke kapasitet og ressurstilgang, og dermed finansiering. En annen mulighet er satsing på teknologisk innovasjon eller nye organiseringsformer som kan øke produktiviteten i tjenestene. Alternativet er å akseptere et lavere innsatsnivå per person enn det vi har i dag.

  • Vil du se hvordan alderssammensetningen blir i din kommune eller fylke i 2040? I Kommunehelsa statistikkbank kan du finne SSBs framskrivinger for befolkningen i din kommune.
  • Les mer om historiske endringer og befolkningframskrivinger i Folkehelserapportens kapittel om befolkningen.

Mulige trusler fra smittsomme sykdommer

I dag gir smittsomme sykdommer langt mindre sykdomsbyrde i Norge enn det har gjort tidligere i historien. Det kan endre seg. Det er sannsynlig at vi vil se nye pandemier i løpet av de neste tiårene, og risikoen kan være økende. Som koronapandemien viste, kan et smitteutbrudd få store konsekvenser på lokalt nivå. 

Klima- og miljøendringer er en av faktorene som kan øke risikoen for nye utbrudd, og påvirke forekomsten av smittsomme sykdommer i framtiden. Det kan skje på flere ulike måter:

  • Klimaendringer er én av flere faktorer som kan påvirke smitteoverføring mellom dyr og mennesker, såkalte zoonoser. Over 60 prosent av alle nye infeksjonssykdommer forårsaket av mikroorganismer, er zoonoser.
  • Klimaendringer kan få betydning for vektorer, levende organismer som mygg, midd og smågnagere, som overfører sykdom fra dyr til mennesker. Endringer i klima kan påvirke utbredelsen og overlevelsen for vektorene, som igjen kan påvirke smitteoverføring.
  • Sykdommer fra drikkevann kan påvirkes av både ekstreme værhendelser og langsomme endringer.

For å unngå at smittsomme sykdommer blir en viktigere årsak til sykdom og død, vil beredskap mot utbrudd av smittsomme sykdommer være svært viktig i årene som kommer. Koronapandemien har vist at det er mulig og nødvendig å forbedre beredskapen mot pandemier.