Reinfeksjon med koronaviruset SARS-CoV-2
Sist endret
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Reinfeksjon med SARS-CoV-2 er mulig, særlig ved nye varianter eller lang tid fra tidligere gjennomgått infeksjon, men reinfeksjon vil som regel gi et mye mildere forløp, og smitteførende fase være kortere.
Tilgjengelig forskning på immunologisk hukommelse etter SARS-CoV-2-infeksjoner, og erfaringer fra både SARS-CoV-2 og andre koronavirus, indikerer at risikoen for reinfeksjon med SARS-CoV-2 er liten de første 3 månedene etter gjennomgått infeksjon. Nye varianter har vanligvis økt spredningsevne fordi dem delvis unngår immunitet fra vaksinasjon eller infeksjon med tidligere virusvarianter. Dette medfører at de som tidligere har gjennomgått infeksjon med annen virusvariant er mindre beskyttet mot smitte enn tidligere. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er imidlertid fortsatt svært god etter tidligere gjennomgått infeksjon, særlig dersom man også er vaksinert.
PCR-resultater etter retesting kan være vanskelig å vurdere fordi langvarig PCR-positivitet, opptil 3 måneder, er et kjent fenomen hos enkelte etter SARS-CoV-2 infeksjon (2, 3).
I enkelte spesielle tilfeller med høy klinisk mistanke er det likevel indisert å teste personer også før det har gått tre måneder siden forrige påviste SARS-CoV-2 infeksjon, spesielt hos eldre eller immunsupprimerte personer. For å unngå falskt positivt svar på PCR etter nylig gjennomgått infeksjon kan man vurdere å benytte hurtigtest i noen tilfeller. Hurtigtester vil som regel bli negative ca 5 dager etter symptomstart, men kan i enkelte tilfeller forbli positive i 2-3 uker.
Det er samtidig viktig med utredning for annen mulig årsak til symptomene.