Hopp til innhold

Råd og informasjon til risikogrupper

Publisert Oppdatert

Råd og informasjon til risikogrupper om koronaviruset (coronaviruset).

Råd og informasjon til risikogrupper om koronaviruset (coronaviruset).


De fleste som blir smittet av koronavirus vil trolig få milde luftveissymptomer som vil gå over av seg selv, mens noen vil få alvorligere sykdom med blant annet lungebetennelse og pustebesvær. Risiko for smitte i befolkningen øker, og det er vist lokal smittespredning i Norge som ikke er knyttet til utenlandsreiser.

Hvem har økt risiko for alvorlig koronavirussykdom (covid-19)?

Basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, Italia, Storbritannia og USA har følgende grupper høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19:

  • Eldre personer (over 65 år)
  • Voksne personer med underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk
  • Personer som røyker og har overvekt/fedme kan ha en høyere risiko for alvorlig forløp

Det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av covid-19-sykdom, og risiko for alvorlig sykdom øker med økende alder og flere risikofaktorer. Det er usikkert om norske pasienter med kroniske sykdommer som er godt behandlet har forhøyet risiko for alvorlig sykdom.

Den europeiske foreningen for hjertesykdommer har stadfestet at det ikke er grunnlag for å endre behandling med blodtrykksmedikamenter på bakgrunn av koronavirusutbruddet.

Foreløpig er det lite kunnskap om andre risikogrupper. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer som har nedsatt immunforsvar (også der det skyldes medikamentell behandling) har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Informasjon på denne siden kan endres etter hvert som det kommer mer kunnskap om covid-19.

Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Barn ser ut til å få mild sykdom, og det er så langt heller ikke vist at barn med kronisk sykdom får alvorlig forløp av covid-19.Blant 44 000 påviste tilfeller med covid-19 i Kina, var kun 2,4 prosent barn. Blant disse hadde svært få alvorlig sykdom.Tilsvarende har det amerikanske smitteverninstituttet (Center for Disease Control, CDC) rapportert at per 12. mars 2020 var det 4226 covid-19-tilfeller i USA, og blant barn og ungdom under 20 år ble kun 1,6-2,5 prosent innlagt på sykehus. Ingen hadde behov for intensivbehandling, og ingen døde.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Ta tidlig kontakt med helsevesenet dersom du føler deg syk og tror du kan være smittet med det nye koronaviruset. Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta raskt kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113. Dersom du utvikler andre akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet, uavhengig om du kan være smittet med det nye koronaviruset eller ikke.

Hold kontakt med de nærmeste, så du kan be om hjelp hvis du blir syk. Hvis du er syk og ikke har nære kontakter, kan det lages avtale om oppfølging med den lokale helsetjenesten.

Spesielle råd til personer i risikogruppene

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder. Du kan gå tur så lenge du holder avstand til andre
  • Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Begrens besøk, og be besøkende om å ringe før de kommer. Dersom de har symptomer på luftveisinfeksjon, bør besøket avlyses
  • Hvis noen du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet med disse. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler. Se råd når du eller husstandsmedlem har akutt luftveisinfeksjon
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser
  • Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan du ta kontakt med behandlende instans.

Generelle råd for å redusere risiko for å bli smittet

  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
  • Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også eventuelt besøkende
  • Unngå håndhilsning og klemming
  • Unngå å ta deg i ansiktet med hendene
  • Vask hjemmet ofte, og gå spesielt overflater som ofte berøres
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom
  • Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Råd til pårørende til personer som er i særlig risiko

  • Følg rådene som er gitt for å redusere risiko for å bli smittet
  • Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
  • Hold kontakt med personer i risikogruppene og tilby å hjelpe med nødvendige ærend
  • Hvis du bor sammen med personer i risikogruppene og du får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler. Se råd når du eller husstandsmedlem har akutt luftveisinfeksjon

Målet for smittevernarbeidet i Norge er at helsetilbudet til personer i risikogrupper skal opprettholdes slik at disse får nødvendig oppfølging. Derfor skal personer som har covid-19, nærkontakter til personer med covid-19 eller personer som har reist i områder med utbredt smitte, være i karantene eller isolasjon. I tillegg er det innført omfattende tiltak i samfunnet for å bremse smittespredning.

Vaksiner

Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine.

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som bl.a. kan gi lungebetennelse) hvert 10.år. Disse anbefalingene gjelder uavhengig av koronavirussituasjonen, men personer i risikogrupper rådes til å påse at de har oppdatert disse vaksinasjonene.

Det er knapphet av vaksine mot pneumokokker, og denne vaksinen vil bli prioritert til dem som har høyest risiko. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus.

Helsepersonell som selv er i risikogruppe

Helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten.

Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient. For helsepersonell med risikofaktor(er) er det anbefalt tilrettelegging slik at annet helsepersonell uten risikofaktorer tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom.

Tilrettelegging skal gjøres i samråd med arbeidsgiver.

Ved arbeid der pasientnært arbeid og eksponering for covid-19-syke pasienter ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko. Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig. Helsedirektoratet har nå utarbeidet anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren om dette. 

Om artikkelen / endringshistorikk