Hopp til innhold

Fakta om koronavirus (coronavirus)

Publisert Oppdatert

Det nye koronaviruset ble oppdaget i januar 2020 og ny kunnskap tilkommer stadig. Hva vet vi om utbruddet, viruset, sykdommen og risiko? Informasjon og råd vil bli justert og oppdatert i henhold til utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen.

Foto: CDC, Alissa Eckert
Foto: CDC, Alissa Eckert

Det nye koronaviruset ble oppdaget i januar 2020 og ny kunnskap tilkommer stadig. Hva vet vi om utbruddet, viruset, sykdommen og risiko? Informasjon og råd vil bli justert og oppdatert i henhold til utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen.


Om utbruddet

Et tidligere ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av luftveisinfeksjon. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.

Det nye viruset er et koronavirus (coronavirus) og har etterhvert fått navnet SARS-CoV-2 som kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. I mange tilfeller har det kun gitt mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall. 

Utbruddet startet i millionbyen Wuhan i Hubei-provinsen sentralt i Kina. Smitten ble i begynnelsen knyttet til et stort matmarked i byen, Huanan Seafood Wholesale Market, med sjømat og ulike typer levende dyr, noe som kan tyde på at smitten opprinnelig kommer fra dyr.

Sykdommen smitter mellom mennesker og det er sett smitte til helsepersonell og andre nærkontakter. Det rapporteres stadig flere tilfeller fra andre kinesiske områder og andre land, også i Europa.

For oppdatert informasjon om utbruddet i Europa og hele verden:

30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse". Erklæringen er ment å styrke Verdens helseorganisasjon (WHO) sin koordinering av innsatsen mot videre spredning av sykdom forårsaket av det nye viruset.

Hva gjør Folkehelseinstituttet?

Folkehelseinstituttet følger nøye med på situasjonen. Vi får daglig informasjon gjennom internasjonale nettverk og videreformidler informasjon og gir råd til myndighetene, helsetjenesten og andre aktører om hvilke smitteverntiltak som bør iverksettes i ulike sammenhenger. Folkehelseinstituttet oppdaterer fortløpende informasjon og råd til befolkningen og helsepersonell på nettsidene våre. Laboratoriet ved Folkehelseinstituttet har tilgjengelig analyse for rask påvisning av viruset. 

Informasjon og råd vil bli justert og oppdatert i henhold til utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen. 

Om viruset

Det nye koronaviruset er et tidligere ukjent virus, men har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus. 

Man antar at smittemåten er dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus. 

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall. Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan slike koronavirus utvikle seg slik at de kan smitte fra dyr til mennesker og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten antagelig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilde for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012.

Smittemåte

Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:

  • Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
  • Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
  • Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.

Inkubasjonstid

Det foreligger ikke sikker informasjon om inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer). WHO anslår (per 19.02.2020) at inkubasjonstiden er 5-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager. 

Symptomer og sykdom

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Feber har vært rapportert som et vanlig symptom på infeksjon. Sår hals er rapportert hos personer med mild sykdom. En del har blitt diagnostisert med lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Informasjon om risikofaktorer hos de syke er foreløpig begrenset, men alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer. 

Det finnes ingen spesifikk behandling mot sykdommen.

Graviditet og risiko for infeksjon

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som f.eks. influensa. Vi vet foreløpig ikke om dette også gjelder for sykdommen covid-19. 

Koronavirus er en gruppe av virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som SARS og MERS. Av tidligere kjente koronavirus ligner SARS-CoV-2 mest på SARS-viruset som forårsaket et utbrudd i 2003. SARS ga imidlertid mer alvorlig sykdom enn covid-19. Under utbruddet av SARS i 2003 mistenkte man at noen gravide fikk alvorligere sykdom, og at infeksjon tidlig i graviditeten kunne gi spontanabort, men det ble ikke vist at infeksjon med SARS førte til fosterskader.

Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset er de samme som for andre infeksjonssykdommer, slik som god håndhygiene og unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom. 

Risikogrupper

De fleste som blir smittet vil trolig få luftveissymptomer som vil gå over av seg selv, mens noen vil få alvorligere sykdom med blant annet lungebetennelse.

Med den kunnskapen vi har så langt, ser det ut til at eldre personer (>65 år) og personer med underliggende kronisk sykdom, har høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19-infeksjon. Vi har per i dag ikke kjennskap til andre risikogrupper. Andel barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært lav.

Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset, er de samme som for andre infeksjonssykdommer, som god håndhygiene og unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.

Risikovurdering

Per 26. februar har epidemien med det nyoppdagete koronaviruset spredd seg til om lag tretti land, inkludert flere europeiske land. I noen land er det nå lokal smittespredning; dette er ikke lenger bare en epidemi i Kina. Folkehelseinstituttet vurderer at risikoen for spredning av sykdommen i Norge foreløpig er moderat, men ber helsetjenesten forberede seg på en alvorlig epidemi.

Hva skjer dersom vi får smitte i Norge?

Arbeidet mot epidemien skjer langs to spor: et smittevernspor for å redusere spredningen og et behandlingsspor for å hindre dødsfall blant de alvorlig syke. Smittevernstrategien har som mål å utsette innenlands spredning av covid-19 så lenge som mulig og forsøke å bremse spredningen slik at epidemien spres over en lengre periode og færre smittes totalt.  Personer som får påvist koronavirusinfeksjon vil isoleres hjemme eller på sykehus, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og nærkontakter vil følges opp.

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden

Fakta

Koronavirus

SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19.

Viruset er i slekt med et annet koronavirus som var årsaken til utbruddet av SARS-epidemien i 2002/2003, men er ikke det samme viruset.